EU og EØS

Island kan bli medlem av EU i 2027 og velte EØS-avtalen. En norsk medlemskapsdebatt kan nok en gang bli dyttet på oss av begivenheter utenfra.

BREV nr. 98

Forbundet av unge demokrater (Fidesz) har hatt makten i Ungarn sammenhengende siden 2010, men landet har ikke lyktes godt med å bruke mulighetene som EU-medlemskapet (2004) gir. Partiets dominans kan brytes ved parlamentsvalget i april. Men hvis ikke, hva da? 

Jonas Gahr Støre setter Arbeiderpartiets velvære foran nasjonens interesser og møter EU-debatten med «strategisk temaunngåelse». Det kan ødelegge hans ettermæle.

BREV nr. 97

Høyesterett har tatt stilling til spørsmålet om Oslo kommune kunne reservere en anbudskonkurranse for ideelle organisasjoner, selv om det fantes andre private tjenesteytere som kunne levere. Et hovedspørsmål var om en slik begrensning av konkurransen kunne forsvares etter EØS-retten.

De kom til et slott og et uformelt «retreat». EUs regjeringssjefer møttes torsdag øst i Belgia for å snakke om det som opptar dem mest: Hvordan sørge for at Europa kommer økonomisk på offensiven i Trumps, Xis og Putins verden?

BREV nr. 96

Ungarn og Romania er naboer, men ikke spesielt gode venner. Dette er betinget av historien. Transilvania, med en stor ungarsk befolkning, ble innlemmet i Romania etter første verdenskrig. Mange ungarere aksepterte aldri dette, noe som fortsatt påvirker forholdet mellom landene.

Europeere flest frykter usannheter og ufyseligheter spredd på nettet og mener at EU bør gjøre noe med saken. Franske diplomater går i spissen med memer og vitser i kampen mot russiske nettroll og KI-rariteter fra Det hvite hus.

BREV nr. 95

Bulgaria har tatt i bruk euro som det enogtyvende medlem av eurosonen. De nasjonale myndigheter mener Bulgaria vil tjene på det. EU ønsker Bulgaria velkommen.

Landene i Europa utenfor EU famler etter måter å møte en verden på når maktpolitikken rår. EUs svar er tettere samarbeid, mer åpenhet og jakt etter nye partnere.

Forskere, kommentatorer og  næringslivsledere maser, men landets to største partier har for mye å tape på en debatt om norsk EU-medlemskap.

BREV nr. 94

Edvard Benes var Tsjekkoslovakias president fra 1939 til 1948. Hans navn knyttes til dekretene. Dette var nasjonal lovgivning som blant annet tok sikte på å kompensere Tsjekkoslovakia for krigsskader forårsaket av Tyskland og Ungarn under verdenskrigen. Dessverre er Benes-dekretene ikke passé!

Donald Trump forsøkte å skaffe seg Grønland med metoden fra eiendomshandler på Manhattan. Han mislyktes. Presidenten klarte til gjengjeld å forene Europa – og så frøene til en liberal global anti-Trump-allianse.

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 

Donald Trump bruker bomber og tollmurer. EUs svar er å skape verdens største frihandelsområde.

BREV nr. 91

Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen. 

I 2025 satte Donald Trump og Vladimir Putin Europas politiske dagsorden. 2026 vil handle om hvordan EU svarer på utfordringene fra vest og øst. Norske politikere vil stadig følge dramaet fra tribunen og klage over resultatet.

Då regjeringa la fram sin nye femårsplan sist måndag, var det fyrste målet deira at «folk skal få bedre råd».

EU regulerer hva vi kan kjøpe og spise til jul. Det buttet da Europakommisjonen nektet å kalle jul for jul.

EUs politikere står i spagat mellom et desperat behov for samhandling og sinte velgere. Denne uken skal det tas tunge valg.

BREV nr. 90

Frihandel er handel mellom land i et område uten toll eller kvantitative restriksjoner. Slike land kan også danne en tollunion, det vil si å ha en felles handelspolitikk. Toll er dessverre aktuelt igjen på grunn av America First-politikken. Spørsmålet i overskriften skyldes EUs beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen mot norsk og islandsk eksport av ferrolegeringer til EU.

Norsk EU-debatt er stadig så ubehagelig at få orker. De som nå vil gjøre noe med saken, bør være av det utholdende slaget. 

Hvorfor ikke?

BREV nr. 89

I EFTA-samarbeidet har Norge formelt sin fulle del av innflytelsen i beslutninger, for eksempel når EFTA-statene samordner deltakelsen i EØS. EFTA-statene har imidlertid en avgrenset formell innflytelse på beslutninger i EU, selv om de er avgjørende for mange rettsregler i EFTA-statene. Beslutningene kan også være av stor økonomisk og politisk betydning. 

EU er rammet av en korrupsjonsskandale – igjen. Den er politisk farlig fordi mennesker på toppen av maktpyramiden i Brussel er anklaget.

Flyktningmottak i Afrika. Bistandskutt. Færre familiegjenforeninger. Tvangsretur til tvilsomme regimer. Europa forsøkte solidarisk asylpolitikk, men den virket ikke. Nå serveres skarpere lut.

BREV nr. 88

EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det? 

Tiltaka EU kom med mot Noreg sist veke, var ikkje «eit direkte uvenleg vedtak», slik redaktør Svein Gjerdåker skriv på leiarplass i Dag og Tid 21. november.

Norske ferrolegeringsprodusenter ligger an til å tjene på EUs minsteprisregulering. Det er ikke overraskende at bedriftene synes å ta tiltakene med stor ro.

EUs tiltak for å beskytte egne produsenter av ferrolegering kan få større politisk enn økonomisk virkning.

BREV nr. 87

EU har vedtatt handelspolitiske beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer. Dette omfatter også Norge og Island. Regjeringens anstrengelser for å unngå dette i EØS-samarbeidet førte ikke frem. Situasjonen kan illustrere et aspekt ved EØS-avtalen, som mange ikke har vært oppmerksom på.

Britene sa nei til EU i 2016. Landet er ikke kommet over bruddet med Brussel.