EU og EØS

Benes-dekretene – en anakronisme i EU

BREV nr. 94

Edvard Benes var Tsjekkoslovakias president fra 1939 til 1948. Hans navn knyttes til dekretene. Dette var nasjonal lovgivning som blant annet tok sikte på å kompensere Tsjekkoslovakia for krigsskader forårsaket av Tyskland og Ungarn under verdenskrigen. Dessverre er Benes-dekretene ikke passé!

Per Christiansen

Publisert: 27. januar 2026

Dekretene ble til under den tsjekkoslovakiske eksilregjerings opphold i London 1940-45. Lovgivningen ble stadfestet av den midlertidige tsjekkoslovakiske nasjonalforsamling i 1945. Ett av formålene var å sikre økonomisk kompensasjon for Tysklands og Ungarns krigsødeleggelser i Tsjekkoslovakia. Tanken bygget på kollektiv skyld, eller ansvar. Av landets samlede befolkning den gang ble mer enn 20 prosent regnet som tyskere, mens nær fem prosent ble regnet som ungarere. Lovgivningen gjorde disse befolkningsgrupper til statsfiender, og la rettsgrunnlaget blant annet for konfiskasjon av fast eiendom, løsøre og formuesverdier. Individer som kunne bevise sin lojalitet til den tsjekkoslovakiske stat ble unntatt.

Fra 1500-tallet var sørlige deler av det nåværende Slovakia ungarsk territorium (Oberungarn). Disse områder tilfalt etter første verdenskrig (1919) den nyetablerte stat Tsjekkoslovakia. Noe lignende skjedde med andre områder med ungarsk befolkning i andre nabostater. For Ungarn inngikk disse tap av territorier og befolkning i Trianon-traktaten, fredsavtalen med Ungarn – etter navnet på slottet hvor avtalen ble undertegnet som ledd i Fredskonferansen i Paris (Versailles, 1920).

Etter München-avtalen (1938) rykket Nazi-Tyskland inn i Sudetenland i Tsjekkoslovakia, som hadde en stor tysktalende befolkning. I forståelse med den tyske diktator kunne Ungarn okkupere områder med ungarsktalende befolkning i sør-Slovakia. Også i andre verdenskrig kjempet Ungarn på tysk side (1941-45). Men Tsjekkoslovakias tidligere grenser ble gjenopprettet fra 1945. Da det tsjekkoslovakiske kommunistparti sikret seg statsmakten i 1948, hadde dekretene ført til økonomiske omfordelinger til fordel for staten og tsjekkoslovakiske foretak og individer, særlig på bekostning av tyske og ungarske private eiere. – Det kan nevnes at dekretene har spilt en rolle også i EØS-sammenheng, da liechtensteinske borger ble regnet som tyske.¹

Etter kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia imidlertid delt i Tsjekkia og Slovakia (1992). Slovakia regner i dag med mer enn 400.000 ungarsktalende, eller nær åtte prosent av befolkningen, mens det i Ungarn er rundt 60.000 innbyggere med slovakisk bakgrunn, eller rundt 0,6 prosent av befolkningen. Fra begynnelsen av 1990-årene forhandlet de to stater om EU-medlemskap, og noen stridigheter ble bilagt.

Mens nasjonalistisk politikk fra 1930-årene gjaldt konflikt om territorier i sør-Slovakia, dominerte fra 1938 konflikter om forskyvninger, utvekslinger og utstøtelse av folk. I tiden etter mai 1945 førte Benes-dekretene blant annet til konfiskasjon av eiendom. Sovjetideologien dempet åpne konflikter mellom satellittlandene. Etter Sovjetunionens fall i 1990-årene gjenoppsto en nasjonalistisk politikk, nå særlig med gjensidige beskyldninger og krav om minoritetsbeskyttelse. Noen eksempler kan illustrere det dårlige forhold mellom landene.

Tsjekkoslovakia og Ungarn avtalte felles utnyttelse av Donau i 1977. To demninger for vannkraft skulle bygges (Gabčikovo-Nagymaros), med en omlegging av elveløpet for navigasjon. Det oppsto underveis uenighet om prosjektet, og partene ble enige om tvisteløsning ved Den internasjonale domstol. I dommen (1997) kom domstolen til at begge parter hadde opptrådt urettmessig, og at de skulle forhandle videre om avtalen i god tro. Dette har imidlertid ikke skjedd.

Den ungarske president planla i 2009 et besøk i Komàrno (sør-Slovakia) for å avduke en statue til minne om den første ungarske konge (Sankt Stefan). Det skulle skje 20 august, dagen som feires som Ungarns samling (år 1000). Den 21 august er imidlertid årsdagen for den sovjetiske invasjon i Tsjekkoslovakia i 1968. Slovakiske myndigheter ment besøket var en provokasjon, og vedtok innreiseforbud for presidenten. Ungarn så dette som en krenkelse av EU-rettens frie bevegelighet for personer. Ungarn klaget til Kommisjonen, som ikke ville reise søksmål om traktatbrudd. Ungarn saksøkte derfor selv (artikkel 259 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte) – en helt uvanlig søksmålstype. EU-domstolen kom i sammenhengen til at statsoverhodets stilling var regulert av folkeretten, ikke EU-retten (sak C-364/10, Ungarn mot Slovakia).

Andre konflikter har dreid seg om slovakisk språklovgivning (1995/2009), hvor slovakiske myndigheter forutsatte slovakisk språk i ulike offentlige sammenhenger, og senere også knyttet straff til ‘ulovlig bruk’ av et annet språk. – Det ungarske parlamentet bestemte at datoen for undertegnelsen av Trianon-traktaten (4 juni) skulle betegnes ‘den nasjonale enhetsdag’ (2010). – Samme år tilbød Ungarn ungarsktalende i nabostatene statsborgerskap uten krav om bosted. De fikk stemmerett ved parlamentsvalg i Ungarn. Slovakia gjengjeldte med egen lovgivning, som opphevde det slovakiske statsborgerskap for borgere som mottok tilbudet.

Politisk retorikk fra begge hold flammer opp i slike saker. Dette gjelder også Benes-dekretene, som det slovakiske parlament erklærte (2007) var en ‘ukrenkelig og ubestridelig’ del av oppgjøret for Slovakia etter andre verdenskrig.

Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har behandlet saker om dekretene, blant annet i sak Bosits mot Slovakia (75041/17). EMD kom til at Slovakia hadde krenket Den europeiske menneskerettighetskonvensjon om retten til rettferdig rettergang (artikkel 6 nr 1): Bosits hadde i 2006 arvet en skog i Slovakia fra sine ungarske forfedre. Etter ny lovgivning om det nasjonale landregister (2000), registrerte den relevante myndighet skogen som tilhørende Bosits forfedre. Grunnen var at beslaget i 1946 viste seg mangelfullt. Den slovakiske domstol i første instans avviste dermed skogforvaltnings søksmål om eiendomsretten. Riksadvokaten kunne imidlertid intervenere i saken. Den ble deretter avgjort av slovakisk høyesterett til fordel for skogforvaltningen, fordi vilkårene etter Benes-dekretene for beslag forelå etter rettens oppfatning. Eiendommen skulle således ansees som beslaglagt, for å ‘bevare statens nødvendige autoritet’ …

En ny konflikt skyldes endring i den slovakiske straffelov (desember 2025). Den gjør det straffbart ‘offentlig å fornekte eller betvile rettsdokumenter som regulerer forholdene i Slovakia etter andre verdenskrig’. Ordlyden sikter til Benes-dekretene. Strafferammen er fengsel inntil seks måneder. Opposisjon i Ungarn har kritisert lovendringen, mens den ungarske regjering har vært mer forsiktig. Dette kan skyldes at den slovakiske statsminister støtter den ungarske statsminister i hans motstand mot EU-sanksjoner mot Russland og mot tiltakene for Ukraina. Dermed har Ungarn ikke blitt helt isolert i EU.

Ungarsk storhet, dominans og tragedie ligger i fortiden, mens Ungarns fremtid ligger i EU. Tilsvarende kan sies om nabostatene. I EU er diskriminering på nasjonalt grunnlag forbudt. Det er et kjernepunkt i EUs verdigrunnlag og i samarbeidets mål og virkemidler. Felles EU-rettigheter går foran nasjonal rett i samhandel med varer og tjenester, på arbeidsmarkedet, ved reiser mellom medlemsstatene, ved etableringer og investeringer og også ved sikring av etniske minoritetsrettigheter. Håndhevelse av rettighetene er selve svaret på de gamle motsetninger.

Kommisjonens syn på Benes-dekretene har vært at de er «historical acts, undertaken by the authorities of the former Czechoslovakia prior to the accession to the European Union and without continuing legal effects which would be contrary to Union law» (uttalelse til Europaparlamentet, 2021). Dette syn har prinsipielt mye for seg, men standpunktet blir i praksis uholdbart i møte med radikale, nasjonalkonservative krefter.

At nasjonal diskriminering ikke bevarer sivilisasjon, men ødelegger den, bør bli bedre forstått. Dekretene bør fullt ut bli symboler på en tid som er forbi. De bør huskes, men ikke brukes.

Kommisjonen bør vurdere Slovakias strafferettslige vern av Benes-dekretene mot offentlig kritikk. Kommisjonen har en viktig tilsynsfunksjon. Den gjelder desto mer når situasjonen er som mest absurd – som i dette tilfelle: Straff for EU-borgere, dersom de offentlig kritiserer nasjonal lovgivning som åpenbart strider mot EU-retten, kan ikke godtas. Kommisjonens troverdighet som ‘traktatens vokter’ vil tape på å overse dette.

Publisert: 27. januar 2026