Næringspolitikk

Pekefinger-politikk fra Høyre
Er det borgerlig politikk å opprette en «svarteliste» for å henge ut private selskaper som ikke har gjort noe som helst ulovlig?
Likestilling og feminismeNæringspolitikk

Kan vi ha tillit til næringslivet?
Burde ikke den innsatsen private bedrifter har gjort og fremdeles gjør under pandemien, anspore til mer åpenhet og tillit, fremfor ekstrem mistillit og profitør-beskyldninger?
Private i velferdenNæringslivVelferdstjenesterNæringspolitikk

Hvor går partiene i næringspolitikken?
Problemene med manglende innovasjon og omstilling blir ikke mindre av mer statlig styring eller bare mer av den samme politikken. Venstre og Høyre ser ut til å ha forstått det.
Økonomi

Å få politikere med på laget seiler opp som et av de beste investeringstipsene
Arbeiderpartiet og Agenda gjentar stadig at de ikke vil gjenta fortidens feil. Men de har ennå ikke forklart hvordan de skal unngå det.
Økonomi

Hva slags næringspolitikk får vi?
åde Høyre og Arbeiderpartiet vil føre en aktiv næringspolitikk – men det er også forskjeller. Er det fornuftig at staten styrer mer, investerer mer, eier mer og setter flere mål for næringslivet? Hør ny episode av Liberal halvtime med professor Einar Lie ved UIO og professor Ola Kvaløy ved UIS debatterer.
NæringslivNæringspolitikk

Næringsministerens unødvendige bekymringer
Det er menneskelig å bekymre seg unødvendig. Det er ingen grunn til at et stort underskudd på handelsbalansen til Fastlands-Norge skal holde næringsministeren våken om natten.
Næringspolitikk
tema
kontakt

Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
mathilde@civita.no

Steinar Juel
Samfunnsøkonom VelferdsstatenØkonomiNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
steinar@civita.no

Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeLiberale tenkereGlobaliseringNæringspolitikk
larspeder@civita.no
EØS
Se mer
Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser
Denne boken gir et innblikk i hva EØS-avtalen betyr for utviklingen av gode og trygge arbeidsplasser over hele landet, og hvor viktig EØS-avtalen er for en fremtidsrettet utvikling innen miljøvern, utdanning og forskning, arbeidsliv og sosiale spørsmål.
EU og EØS

Arbeidsplasser avhengige av EØS-avtalen
Møre og Romsdal er landets største eksportfylke per sysselsatt. Likevel gjør de politiske partiene som er mot EØS-avtalen det spesielt godt her. Det kan utfordre lokale arbeidsplasser.
EU og EØSArbeid og sysselsetting

EØS kan ikke erstattes med en handelsavtale
«For et lite land som Norge, med en svært åpen økonomi i Europas periferi, kan det umulig være i norske bedrifters og arbeidstakeres interesse å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, slik de tre partiene Sp, SV og Rødt vil, eller å reforhandle den, slik FrP vil.»
HandelEU og EØS
publikasjoner
se alle publikasjoner om næringspolitikk
Hva er god næringspolitikk?
Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.

Hvorfor trenger vi en sterk privat sektor?
Dette notatet ser på noen av grunnene til hvorfor det er viktig å også ha en sterk og mangfoldig privat sektor.
NæringslivØkonomiNæringspolitikk

Bedrifter i front
Med prosjektet «Bedrifter i front» ønsker vi å vise at næringslivet ofte er de som går foran når det gjelder å løse viktige utfordringer. Eksemplene i denne rapporten viser alle det samme: Verden endres ikke til det bedre av seg selv, og næringslivet har et ansvar for å ta aktive og modige valg. Heldigvis har vi bedrifter som går i front.
NæringslivØkonomi
Underkategorier
Mer innen Næringspolitikk

Pekefinger-politikk fra Høyre
Er det borgerlig politikk å opprette en «svarteliste» for å henge ut private selskaper som ikke har gjort noe som helst ulovlig?
Likestilling og feminismeNæringspolitikk

Statkrafts markedsposisjon bør under lupen
Statkrafts posisjon i det norske kraftmarkedet er trolig for stor. Nedsalg av eierandeler og kraftverk eller oppsplitting av selskapet bør vurderes.
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk

Bellona og det miljøindustrielle kompleks
Jeg er ikke uenig med Bellonas Hallstein Havåg i at det grønne skiftet krever nye teknologier og nye produkter. Uenigheten går på klokskapen i at staten gjennom ulike støttetiltak skal gå inn for at bestemte produksjoner skal ligge i Norge.
Klima og miljøNæringspolitikk

Bellona og næringspolitikk
Det er fordi jeg er opptatt av at vi skal lykkes med å nå klimamålene, at jeg er bekymret for hvordan regjeringen, med støtte fra Bellona, sauser sammen næringspolitiske mål og det grønne skiftet.
Klima og miljøNæringspolitikk

Supergevinsten fra kraft tilfaller ikke nødvendigvis samfunnet
Grunnrenteskatten bør økes for å redusere risikoen for sløsing.
Offentlig eierskapØkonomi

Kan vi ha tillit til næringslivet?
Burde ikke den innsatsen private bedrifter har gjort og fremdeles gjør under pandemien, anspore til mer åpenhet og tillit, fremfor ekstrem mistillit og profitør-beskyldninger?
Private i velferdenNæringslivVelferdstjenesterNæringspolitikk

Aksjonærmodellen og fritaksmetoden – og det Erikstad ikke nevner
Terje Erikstad kunne nevnt i sin kommentar om aksjonærmodellen og fritaksmetoden at det norske skattesystemet legger opp til at mennesker som driver næringsvirksomhet og investerer i næringsvirksomhet, skal plassere pengene sine i aksjeselskaper, ikke ta dem ut og bruke dem privat.
NæringslivØkonomiSkatt og avgifter

Barnetroen står, Marsdal
I norsk økonomisk historie er det mange eksempler på statlige satsinger som har mislyktes. Erfaringsgrunnlaget er så omfattende at jeg ikke ser noen grunn til å gi slipp på barnetroen: Effektive markeder er normalt langt å foretrekke fremfor en såkalt aktiv stat.
NæringslivØkonomiNæringspolitikk

Marsdals eventyr
For investorer er målet høy risikojustert avkastning. Kan de tjene godt på prosjekter hvor skattebetalerne tar det meste av risikoen, ja, så velger de slike prosjekter fremfor dem hvor de må ta hele risikoen selv. Skjer det, svekkes produktivitetsveksten og lønnsevnen til norsk næringsliv, og handlingsrommet til å finansiere våre velferdsordninger. Det er uforståelig at lederen for tankesmien Manifest synes at dette er helt greit.
NæringslivNæringspolitikk

Næringsministerens unødvendige bekymringer
Det er menneskelig å bekymre seg unødvendig. Det er ingen grunn til at et stort underskudd på handelsbalansen til Fastlands-Norge skal holde næringsministeren våken om natten.
Næringspolitikk
Næringspolitikk på kollisjonskurs med dynamisk grønn vekst
Det er ikke dette kostbare og illusoriske skiftet norsk økonomi trenger nå, men snarere en revitalisert markedsøkonomi, som, utstyrt med de riktige rammebetingelsene, vil ta oss gjennom det grønne skiftet på en produktiv måte – til vårt felles beste.
Økonomiske systemerKlima og miljøNæringspolitikk
Tom Holland – et fyrverkeri av en historiker
I sin nye bok viser Tom Holland at kristendommen og ideene som fulgte med er grunnleggende for oss i dag og integrert i mye av det vi tenker, mener og gjør.
IdeerPolitikk og samfunnKonkurranse

Amatører har ikke kompetent kapital
Norsk kapital og eierskap er like viktig når en bedrift etableres, som når de vokser, og over tid skaper nye arbeidsplasser og verdier.
FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter

Innlegg om «aktiv stat»: Så rettsstaten er problemet?
Skattepenger blir ofte kastet bort på prosjekter uten særlig verdi for andre enn noen få. Flere av oss er derfor svært kritiske til såkalt aktiv næringspolitikk.
NæringslivKonkurranseNæringspolitikk

Skjev kraftgevinst
Både kostnadene og gevinsten av økte kraftpriser er svært skjeve. Dersom dagens kraftsystem skal være bærekraftig ved høyere priser, er denne skjevheten nødt til å bli mer rettferdig.
Offentlig eierskapØkonomi

Norge beskatter næringsformuer høyt
Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften».
FormuesskattNæringslivSelskapsskattSkatt og avgifter

Forholdet mellom politikk og økonomi
Et samfunn der stadig flere arbeidsplasser er opprettet og styrt av et fåtall politikere er dessuten et samfunn der mye makt er konsentrert og sentralisert, både i geografisk og i antall personer. Et slik samfunn vil være radikalt annerledes fra det vi har i dag.
Offentlig eierskapNæringspolitikk

Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk

Vi får ikke grønn verdiskaping uten kreativ ødeleggelse
89 prosent av velgerne mener det er viktig at vi lykkes med å etablere flere vekstkraftige nye bedrifter i Norge. Vil velgerne snart få svar på hvordan politikerne har tenkt å få til dette?
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivØkonomiKlima og miljøNæringspolitikk

Norske eiere er ikke skurker
Svært lave renter har ført til at formuesverdiene har økt kraftig, det samme har aksjeverdiene. Det er lenge siden boligkrakket på begynnelsen av 1990-tallet, men krakk i aksjemarkedene kan komme, og renten kan stige igjen. Da vil mange av holdingselskapene tape penger, og verdiene vil reduseres. Det er kanskje bra for den målte ulikheten, men det er ikke bra for Norge.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivUlikhet

Hvor går grensene for hva politikere kan vite om fremtidens verdiskaping?
"Det siste vi trenger nå er en ny form for klimapolitisk merkantilisme som drives frem av overmodige politikere som ikke forstår sine egne kunnskapsillusjoner", skriver Lars Peder Nordbakken.
Økonomiske systemerKlima og miljøNæringspolitikk

Seks grunner til at privat sektor er viktig
Er man bekymret for utviklingen der offentlig sektor fortrenger privat sektor, er det få eller ingen partier som fortjener ens fulle tillit. Men det er likevel forskjeller mellom blokkene. Økte offentlige utgifter og økte skatter hjelper i hvert fall ikke.
Offentlige utgifterNæringspolitikkSkatt og avgifter

Hva slags næringspolitikk får vi?
Se video fra Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy!
Norsk politikkNæringslivØkonomiNæringspolitikk

Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
"Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker", skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk

Witzøe, skatten og mediene
I Norge går det norske private eierskapet ned, mens det utenlandske og offentlige eierskapet vokser. Men gjør det noe? Betyr det noe om det er lokale eiere, for eksempel på Frøya?
FormuesskattNæringslivMediaSkatt og avgifter

Næringspolitikk: Diffuse svar
Jeg kjenner ingen som tror at markedet vil løse klimaproblemene uten at det innføres et system hvor forurenser betaler.
AvgifterKlima og miljøNæringspolitikk

Hvorfor skal vi eksportere mer?
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Nils Kristian Sandtrøen drøfter i en kronikk i VG 13. juli flere sider den økonomiske utviklingen i Norge. Kronikken bærer preg av å være en valgkamptekst, og jeg skal ikke blande meg inn i valgkampen. Jeg finner det likevel nødvendig å kommentere to av de temaene Sandtrøen tar opp.
HandelØkonomiNæringspolitikk

Når næringspolitikk setter klimamålene i skyggen
Det virker som man er mer opptatt av å peke ut hva Norge skal produsere, enn hva som er lønnsomt. Med en slik strategi kommer vi ikke til å nå klimamålene, og milliarder av skattebetalernes penger vil bli sløst bort.
Klima og miljøNæringspolitikk

Hva slags næringspolitikk er best for klimaet?
Trenger vi en mer aktiv næringspolitikk i Norge? Bør staten eie, styre og subsidiere mer for at vi skal nå målene i Parisavtalen? Eller bør vi sette en pris på utslipp og la markedet virke i miljøets tjeneste? Hvilken rolle skal staten ha, og hva trengs for at private bedrifter skal skape flere grønne jobber? Se video fra frokostmøtet!
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk

Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
ØkonomiNæringspolitikk

Vi må lære av historien
Det ville være mer kritikkverdig dersom ingen minnet om de enorme feilgrepene som tidligere har vært gjort. Historiske erfaringer er en del av den akkumulerte kunnskapen vi har, og den er viktig å ha med når nye beslutninger skal tas.
Offentlige utgifterNæringspolitikk

Statlige industrieventyr kan bli svært dyre
Alle partier vil satse på det grønne skiftet nå, og staten vil ha en viktig rolle å spille. Men det er forskjell på å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og å satse på staten som eier.
Norsk politikkOffentlig eierskapOffentlige utgifterØkonomiKlima og miljøNæringspolitikk

Kapitalisme er ikke markedsøkonomi
Rå kapitalisme er skadelig for befolkningen og for økonomiens utvikling. Opioid-epidemien i USA viser hvor ille det kan gå.
IdeerØkonomiske systemerNæringspolitikk

Handel mellom stater er bra, men felles markeder er bedre
"La oss håpe at Trumps bilaterale handelspolitikk og en eventuell Brexit ikke endrer EUs forhold til tredjeland som Norge. Det vil kunne ramme norske bedrifter og arbeidsplasser hardt."
Internasjonale institusjonerHandelKonkurranseEU og EØSNæringspolitikk