Innenfor, utenfor og i kryssild
Landene i Europa utenfor EU famler etter måter å møte en verden på når maktpolitikken rår. EUs svar er tettere samarbeid, mer åpenhet og jakt etter nye partnere.
Publisert: 30. januar 2026
Donald Trump har sagt at EU ble grunnlagt for å snyte USA. Det er mulig hans avsmak gjelder europeere flest, også de som bor i land utenfor unionen. Presidenten har beskyldt Nato-soldater for å snike seg unna fronten i Afghanistan og den norske regjeringen for å fornærme alle amerikanere ved ikke å gi fredsprisen til Donald Trump. Uten USA ville ikke Sveits vært Sveits, sa Trump i Davos. Hva han mener om Island er mer uklart, etter at han i samme Davos-tale blandet landet sammen med den noe større øya lenger nord.
Uansett har utenforlandene måttet forholde seg tollsatser som kommer og går med Trumps humørsvingninger og til et EU som strever med å forholde seg til det Pepsi light-drevne regimet i Washington.
Utfordringene er ulike, skjønt landene deler risikoen for å havne i kryssild under en mulig handelskrig mellom EU og USA.
Litt mindre nøytralt
Det har gått nervøse rykninger gjennom det politiske miljøet på Island etter at Trump for alvor fikk Grønland på hjernen.
– Alle argumentene som USA bruker som forklaring på hvorfor de må kontrollere Grønland, kan også brukes om Island, sier professor i statsvitenskap Eirikur Bergmann ved Bifrost universitet til nettstedet Euractiv.
Trumps rundkast har uansett satt fart i den islandske debatten om EU-medlemskap. Regjeringen har varslet folkeavstemning våren 2027 om hvorvidt landet skal søke. Etter eventuelle forhandlinger skal det holdes ny avstemning om medlemskap. Ifølge meningsmålingene er det et klart flertall for å søke, et noe mindre flertall for å gå inn i unionen.
Som i tidligere EU-runder handler mye på Island om fisk. Analysene i Brussel er at Europakommisjonen vil være ganske velvillig innstilt til islendingenes krav, ønsket er sterkt om at neste utvidelse blir med et velordnet og rikt demokrati. Islandsk medlemskap kan til gjengjeld bli en utfordring for norske fiskere, som vil møte en mektig motpart i fremtidige kvoteforhandlinger.
Trump ga sveitserne en spesialtoll på 39 prosent, men gikk med på å kutte til 15 prosent etter intens lobbyvirksomhet fra sveitsisk næringsliv. Forholdet til EU er også i endring. Etter mangeårig press fra EU har sveitsiske myndigheter gått med på en avtale som vil knytte landet tettere til unionen. Landet har i dag rundt 120 separate avtaler med EU, noe makthaverne i Brussel misliker. De ønsker seg noe som minner mer om den norske EØS-avtalen. Den nye avtalen skal, som det meste i Sveits, godkjennes i folkeavstemning. Landets største parti, nasjonalkonservative SVP, kjemper mot, men meningsmålingene tyder på at sveitsiske velgere sier ja.
Den spente internasjonale situasjonen har ført til at Sveits både vil øke forsvarsbudsjettet (fra et rekordlavt nivå på rundt én prosent av BNP) og foreta en justering av landets tradisjonelt stramme nøytralitetspolitikk. Det er gjort flere avtaler om militært samarbeid med Nato og EU, og landet tillater nå transport av militært materiell på vei til Ukraina gjennom Sveits, og salg av våpen til tredjeland. Sveits har også sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland.
– Vi må erkjenne at Sveits er en del av Europa. Hvis kontinentet er truet av et russisk angrep, er det klart dette også vil angå Sveits, sier forsvarsminister Martin Pfister.
Men også her er det strid.
– Ved å godkjenne sanksjoner mot Russland har Sveits valgt side i krigen, sier Christph Blocher, politiker fra ytre høyre partiet SVP.
Brexit-justeringer
Storbritannia er blitt beskrevet som det «svakeste leddet» i Europas anti-Trump front. Landet sliter økonomisk etter utmeldelsen av EU. Ifølge en av de siste studiene, oppsummert på det europeiske forskernettstedet Voxeu i regi av CEPR, er verdiskapingen per innbygger seks til åtte prosent lavere enn den ville vært, hvis britene hadde forblitt i EU. Investeringene er 12 til 18 prosent lavere på grunn av brexit.
Britisk næringsliv er historisk og kulturelt nært knyttet til USA, og brexit har ført til enda tettere bånd. Det samme gjelder forsvarspolitikken: Britenes atomstyrke og etterretning er blant annet tett sammenvevd med USA. Et atlantisk brudd vil ramme hardt.
Svaret fra den britiske Labour-regjeringen under Keir Starmer er å være forsiktig i direkte kritikk av Trump, men også å forsøke å kompensere for de mest skadelige sidene ved brexit. En plan for endring av handels- og samarbeidsavtalene med EU er ventet i januar. Hvor langt den vil gå, er usikkert. Opposisjonspartiene på høyresiden, de konservative og nykommeren Reform UK, kjemper imot. Keir Starmer sier også at det er begrensninger. Tross press fra deler av eget parti sier han klart nei til å slutte seg til EUs indre marked og igjen gå i tollunion med EU.
Starmer har også besøkt Kina for å finne alternative markeder. Trump liker dette like dårlig som han misliker samarbeidsplaner mellom Canada og Kina.
Gjennom EU-vedtaket om kvoter og minstepris på import av ferrolegeringer har Norge opplevd EØS-avtalens begrensninger målt mot fullt medlemskap. Regjeringens erklærte politikk er å knytte Norge enda nærmere til EU gjennom flere avtaler ved siden av EØS, men den sier stadig nei til en debatt om medlemskap. Meningsmålingene viser også et klart flertall mot medlemskap. Hvordan de langsiktige virkningene vil bli, er mer usikkert (se artikkel «EU-debatt står ikke på menyen».)
Europas hastigheter
Donald Trumps tale under WEF-møtet i Davos i januar ble beskrevet som et «vekkerop» for Europa. Trumps trussel om å ta over Grønland ville være å krysse en rød linje, og EU sto (relativt) samlet om å true med økonomiske mottiltak om det skulle skje. Trump bøyde tilsynelatende av. Sammen med markedsreaksjoner og intern amerikansk motstand ble EUs klare linje tolket som årsak til at Trump både trakk tolltrusler og skrinla ideen om militær intervensjon på Grønland.
EUs svar har vært ulike på forskjellige fronter.
I den økonomiske politikken søker man nye handelspartnere, med undertegnelsen av handelsavtale med Mercosur-landene i Latin-Amerika og India de siste ukene som høydepunkter. Samtidig skjer det en forskyvning som svar på fremvoksende proteksjonisme i andre deler avverden. Som et radikalt forslag har blant annet unionens handelskommissær Maroš Šefčovič foreslått en revisjon av «bestelandsvilkårene» i reglene fra Verdens handelsorganisasjon, regler som i praksis gir alle land like handelsvilkår – og som særlig regnes som viktige for mindre land som Norge.
Forsvar er en annen skål. EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius har både forslått en egen «EU-hær» på 100.000 soldater og et eget «sikkerhetsråd» i unionen. Ingen av forslagene virker realistiske. Medlemslandenes utenrikspolitiske interesser spriker. Europas forsvar er avhengig av utenforlandet Storbritannia. Det er også en ganske bred erkjennelse at det, tross rask opprustning, vil ta et tiår eller mer før Europa kan klare seg uten den amerikanske sikkerhetsparaplyen.
Det som til gjengjeld skjer, er en styrking og samordning i EU på områder som forsvarsproduksjon, etterretning og infrastruktur for militær transport. Det er også sannsynlig at man vil se en gradvis oppbygging og samordning av den europeiske delen av Nato – i tett samarbeid med EU.
Til sammen vil dette sannsynligvis tvinge frem et mer fleksibelt EU. På den ene siden skaper de mange nye prosjektene et tettere samarbeid, men samtidig et mer åpent forhold til nabolandene. Størrelse teller i en ny multipolar verden, og en utvidelse mot øst vil være en buffer mot Russland. Et EU-medlemskap for Ukraina vil imidlertid kreve særordninger. Tanken i Brussel er at nye land kan bli medlemmer steg for steg, og innlemmes i samarbeidet sektor etter sektor.
I praksis vil dette bety et EU i flere hastigheter, der enkelte grupper av land samarbeider tettere enn andre.
Lignende forslag er i tidligere runder blitt stanset av unionens fattigere land som frykter å bli B-medlemmer. Men med Putin i øst og Trump i vest, lever Europas ledere i en ny virkelighet som krever ny politikk.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.