Bombene faller over Iran. Europas mareritt er en ny migrantbølge.
EU frykter å bli oversvømt av flyktninger etter Iran-krigen. Lovverket strammes inn. Humanitære organisasjoner advarer mot ICE-tilstander i Europa.
Publisert: 6. mars 2026
Offisielt tar Europaunionen det foreløpig med ro. Iran bombes sønder og sammen, men det er ingen klare tegn til en ny stor strøm av flyktninger til Europa, heter det fra offisielt EU-hold.
– For øyeblikket har vi ingen grunn til å tro at det er endringer i migrasjonsmønsteret, sa en talsperson for Europakommisjonen i Brussel tirsdag 3. mars.
Men de politiske nervene er i helspenn. EU-ledernes mareritt er en gjentakelse av krisen i 2015–16, da 1,2 millioner asylsøkere kom til Europa. Schengen-ordningen med åpne grenser og Dublin-konvensjonens regler om at asylsøknader skal behandles i første mottaksland, ble satt ut av kraft. Grenser ble lukket. Det var sterk intern EU-strid mellom gjestfrie nasjoner, som Tyskland og Sverige, og mer motvillige land som Polen og Ungarn. Krisen gjødslet også den politiske grunnen for ytre høyre-partier i en rekke land.
Tre dager etter at bombingen i Iran startet, publiserte EUs asylbyrå (EUAA) en rapport – skrevet før bombingen startet – som advarte mot det som kan være i vente hvis USA og Israel gikk til angrep.
– Med en befolkning [i Iran] på rundt 90 millioner vil selv en delvis destabilisering skape flyktningbevegelser i et omfang som aldri tidligere er sett. […] Forflytning av bare ti prosent av Irans befolkning vil være større enn de største flyktningestrømmene i de siste tiårene, het det i rapporten.
Blant populære konspirasjonsteorier på ytre høyre fløy er at de vestlige elitene ønsker å oversvømme vestlige land med islamske migranter. Nå kan populistikonet Donald Trump bidra til at det skjer.
Ønsket om å dra
Det handler ikke bare om iranere. Landet har selv 2,5 millioner flyktninger, hovedsakelig afghanere. Om konsekvensen av krigen skulle bli en regimekollaps, borgerkrig eller enda mer brutal undertrykkelse fra det eksisterende regimet, kan hittil ukjente krefter settes i bevegelse.
Sanksjoner og økonomisk vanstyre har bidratt til at situasjonen allerede er kritisk. I 2025 ble mellom 28 og 30 millioner iranere karakterisert som «økonomisk sårbare» av Verdensbanken. Før utbruddet av krigen anslo banken at ytterligere opp mot tre millioner iranere kan synke ned i fattigdom i løpet av 2026. Krigen vil gjøre situasjonen enda verre. En meningsmåling gjennomført i 2023 viste at 93 prosent av iranerne på et tidspunkt hadde overveid å forlate landet.
Men de vil ikke bli hjertelig mottatt.
– Vi skal ikke ha noen gjentakelse av flyktningkrisen for ti år siden, sa Sveriges migrasjonsminister Johan Forssell til NTB torsdag.
Frykten for en ny flyktningkrise kommer samtidig som EU er i ferd med å vedta lover som er en konsekvens av den forrige.
Torsdag 5. mars møttes EUs justis- og innenriksministre i Brussel. På dagsordenen sto blant annet forslag om mer effektiv retur av uønskede migranter, kriminelle og personer med avslåtte asylsøknader.
Mens rundt halvparten av asylsøknadene de siste årene er blitt avslått, er det ned mot ti prosent som reiser frivillig eller blir tvangsreturnert. EU ønsker å gi politiet i medlemslandene utvidede fullmakter til å oppsøke udokumenterte migranter og gjøre tvangsreturene mer effektive. Blant redskapene er mer effektiv samordning av EUs registre, som Eurodac og informasjonssystemet i Schengen.
Europeisk ICE-tid?
Forslagene for å gjøre tvangsretur mer effektiv, sammen med forslag om å gjøre det enklere å opprette mottaks- og retursentre utenfor EU, ble lagt frem av Europakommisjonen for et år siden. Det har siden kvernet seg gjennom EUs lovgivningssystem. En endelig avstemning er planlagt i Europaparlamentet torsdag 12. mars.
Partiene lengst til høyre ønsker ytterligere innskjerping av forslaget fra Europakommisjonen. Partiene til venstre, sammen med en rekke humanitære organisasjoner, frykter svekket rettssikkerhet for flyktninger og kommer med sterke advarsler. Retursentrene kan bli lik konsentrasjonsleirer. Jakten på ulovlige migranter kan gi tilstander lik dem USA opplever med raidene fra U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE).
Norges justisminister Astri Aas-Hansen deltok på deler av møtet torsdag fordi Norge er med i Schengen-samarbeidet. Den norske regjeringen støtter tanken om retursentre utenfor Schengen-området.
Asylpolitikk er blant områdene der EU ikke har fått det til. En rekke forslag om «byrdefordeling» mellom medlemslandene for å avlaste store mottaksland som Hellas og Italia er blitt blokkert av land som Polen og Ungarn. Mer innvandringskritiske holdninger blant velgerne og frykt for ytterligere fremgang for partiene lengst til høyre har flyttet det innvandringspolitiske tyngdepunktet i en rekke land. Danmark, som under sosialdemokraten Mette Frederiksen har ført en svært restriktiv integrerings- og innvandringspolitikk, var lenge et europeisk unntak. I dag valfarter europeiske politikere til København for å lære.
Ved siden av hjemlige innstramninger fortsetter politikken med det som tilsynelatende virker: å støtte mindre demokratiske regimer i land som Tyrkia, Libya og Tunisia for å hindre at migranter legger ut på farlige reiser.
– President Trumps militære politikk har et enormt potensial for migrantkonsekvenser og politiske omkostninger for Europa som han ikke trenger å bære, heter det i EU-rapporten som ble lagt frem 3. mars.
Foreløpig håper Europas ledere at det ikke skjer. Under Syria-krisen i 2014 ble flyktninger møtt med «Velkommen!»-plakater på europeiske jernbanestasjoner. Denne gangen kan det bli piggtråd og stengte grensebommer.
Relatert
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.