tatet undersøker unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land.

Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.

Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.

Hvilke trekk i partiene på høyresiden kan danne et ideologisk utgangspunkt for samarbeid? Eller er det for komplisert og for mange motsetninger i partienes ideologiske forståelse? Dette notatet ser på tre sentrale trekk ved ideologiene på den partipolitiske høyresiden i Norge, og viser hvilke ideologiske trekk som samler eller splitter partiene på høyresiden.