Den atlantiske vitsekrigen er ingen spøk
Europeere flest frykter usannheter og ufyseligheter spredd på nettet og mener at EU bør gjøre noe med saken. Franske diplomater går i spissen med memer og vitser i kampen mot russiske nettroll og KI-rariteter fra Det hvite hus.
Publisert: 9. februar 2026
Nær syv av ti velgere i EU-land frykter nettet. Angsten går i spekteret fra desinformasjon (69 prosent), hatefulle ytringer (68 prosent), KI-generert falskt innhold (68 prosent) og trusler mot ytringsfriheten (67 prosent).
Dette ifølge Eurobarometer, EUs halvårlige meningsmåling offentliggjort 4. februar. 27.500 velgere i de 27 medlemslandene har sagt hva de mener om unionens tilstand.
Et klart flertall, 62 prosent, ser positivt på at landet der de bor er tilsluttet EU, en oppgang på to prosentpoeng siden forrige måling. EUs popularitet har skutt i været de siste årene, det er flere tiår siden unionen har vært så populær blant innbyggerne.
Samtidig ønsker nær ni av ti velgere (89 prosent) et sterkere og mer forent EU for å møte globale utfordringer. Det er et paradoks i en tid hvor EU-kritiske ytre høyre-partier som Alternative für Deutschland og franske Rasemblement national gjør det sterkt på meningsmålingene.
To tredjedeler av innbyggerne (66 prosent) ønsker at EU skal gjøre mer for deres sikkerhet – blant annet på nettet.
Kontroll eller sensur
Noe skjer.
Forordningen om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA) ble innført i 2023 for å sikre større demokratisk kontroll over nettet og redusere risikoen for spredning av manipulasjon og ulovlig innhold. I desember 2025 fikk Elon Musks X EU den første boten – 120 millioner euro – for brudd på DSA-reglene. Selskapet hadde ifølge Europakommisjonen brutt reglene for transparens og annonsering. Mer er på vei, med Europakommisjonens planlagte Cloud and AI Development Act.
Elon Musk og hans politisk allierte i USA liker det ikke.
I desember innførte USAs utenriksminister Marco Rubio visarestriksjoner for fem EU-byråkrater, blant dem tidligere EU-kommissær Therry Breton. Ifølge Rubio har de vært aktivister i et «globalt sensur-industrielt kompleks»
Tirsdag 3. februar, dagen før vinterens Eurobarometer ble offentliggjort, publiserte justiskomiteen i amerikanske Representantenes hus en rapport om «The Foreign Censorship Threat».
Komiteen anklager EU for de siste årene å ha drevet «aggressiv sensur» av politiske ytringer. Dette rammer også USA, fordi EU et stykke på vei er global «regelmaker» for nettet.
– Selv om dette fremstilles som kamp mot såkalte «hatefulle ytringer» og «desinformasjon», har Europakommisjonen arbeidet for å sensurere sann informasjon og politiske ytringer i noen av de viktigste politiske debatter i nyere historie – inkludert Covid-19 pandemien, migrasjon og transseksualitet, heter det i rapporten fra justiskomiteen. Den ledes av republikaneren Jim Jordan, en nær alliert av Musk.
Blant påstandene er at det ifølge EUs retningslinjer blir pålagt å moderere innhold i kategorier som «populistisk retorikk», «anti-myndighet/anti-EU» holdninger, «politisk satire», «meme subkultur» og potensielt innhold som svært indirekte kan knyttes til terror.
– Rent vås. Totalt grunnløst, kommenterer EUs digitale talsmann, Thomas Reginer, til Irish Times.
Med tull skal tull fordrives
Ikke noe tyder på noen nedtrapping i propagandakrigen over Atlanterhavet. Frankrike leder an.
Da Det hvite hus la ut en melding på X med påstand om at Grønland måtte velge mellom å bli amerikansk stat eller bli tatt over av Russland eller Kina, svarte det franske utenriksdepartementet med en enkel emoji, EU-flagget.
Departementet har opprettet en egen avdeling, French Response, med egen konto på X som svarer på KI-genererte propagandabilder og andre fargerike utspill fra Trump-administrasjonen med samme mynt. Kontoen ble lansert i august i fjor i forbindelse med FNs generalforsamling og har nå rundt 150.000 følgere.
Inspirasjonen skal være hentet fra California-guvernør Gavin Newsom, som det siste året har svart på Trumps grovheter med samme språk og billedbruk. Logikken er at vanlige saklige innvendinger ikke fungerer i dagens informasjonsklima. De siste ukene har French Response levert håndfaste og korte svar – ofte med humor. Det har handlet om Elon Musks angrep på EUs digitale regelverk, Trumps påstander om at soldater fra andre Nato-land unngikk fronten i Afghanistan og Natos generalsekretær Mark Ruttes kommentarer om Europas avhengighet av USA, skriver Politico.eu.
Leder for prosjektet, Marie-Doha Besancenot, har bakgrunn fra Nato og som rådgiver for strategisk informasjon i fransk UD. Formålet er å svare på desinformasjon i sanntid og samtidig levere et budskap om at man ikke finner seg i hva som helst.
Før presidentvalget i 2017 etablerte den franske regjeringen Viginium, et kontor i utenriksdepartementet med oppgave å overvåke og analysere nettaktivitet og mulige desinformasjonskampanjer.
Siden har ansatte i utenrikstjenesten fått opplæring på et nytt fagfelt.
– Den eneste riktige holdningen i denne informasjonskrigen er å heve stemmen og skru opp volumet, sa utenriksminister Jean-Noël Barrot i januar i sin årlige tale til franske ambassadører. Strategiene er å trene diplomatene i å ta raskt til motmæle når usannheter spres på nettet, og å gi dem økt juridisk bistand. Franske myndigheter ønsker også å presse EU til en tøffere håndheving av unionens digitale regelverk for å bekjempe forfalskninger og algoritme-manipulasjoner.
Andre land tar etter. Tyske myndigheter har etablert sitt eget analysebyrå, ZEAM, underlagt innenriksdepartementet, med tilsvarende oppgaver. Ønsket i flere land er en sterkere europeisk samordning, blant annet med etablering av European Centre for Democratic Resilience for å samordne nasjonale ressurser i propagandakrigen.
Det har vært gjort før. Mens Storbritannia ennå var EU-medlem drev unionens delegasjon i London nettsiden «Euromyths». Siden gikk systematisk i strupen på britiske tabloider som spredde dårlig belagte historier om tåpelige EU-påfunn, i spennet fra pålegg om rette agurker til håpløse juletrestandarder.
Et tiår senere er tonen mørkere og motstanderne russiske trollfabrikker og utspill fra Trump-administrasjonen med lav sannhetsverdi. Men om ellers seriøst anlagte EU-byråkrater er i stand til å slå tilbake med vitser og grovheter som sparrer det som kommer fra Det hvite hus, er stadig uvisst.
Relatert
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
