De som forsøkte å advare mot innvandringspolitikkens bakside i Sverige, ble ignorert og brunbeiset. Paulina Neuding drøfter problemene som vil prege landet i mange år fremover.

På sitt beste lykkes kommunikasjonsbransjen med å løfte frem viktige argumenter, slik at politikere tar bedre beslutninger. På sitt verste bidrar politikk til uforutsigbarhet, og dermed gode tider for kommunikasjonsbransjen.

Martin Bech Holte føreslår ambisiøse reformer. Spørsmålet er om han får samfunnsøkonomane og politikarane med på å gjennomføra dei.

En solid innføring i utfordringene som preger norsk integrering.

Stopp å sløse med talentet ditt og start å utgjøre en forskjell.

De mest interessante temaene og valgene hopper hun over.

Iver B. Neumanns bok er et varsko: Demokratiet vakler, og Norge må våkne.

På tide å tenke nytt i den velferdspolitiske debatten?

Sigve Tjøtta løfter frem det sosiale og moralske individet i Adam Smiths menneskesyn: Det som er interessert i og opptatt av andres behov.

Philipp Oehmke blander vår tids kulturkrig, fortiede familiehemmeligheter og poststrukturalisme. Resultatet er en overraskende underholdende roman.

En personlig fortelling om leting, funn og refleksjoner over hva arkiver kan gi oss.

Henning Carr Ekrolls bok Vi, Ukraina bidrar til å konkretisere hva det vil si å leve i et land i krig, og gir et bredere bilde enn det nyhetsoverskriftene evner

Et dypdykk i Weimarrepublikkens skjebne etterlater også noen håpefulle lærdommer.

Denne boken utfyller vår forståelse av en av vår tids viktigste liberale tenkere.

I en tid hvor det republikanske partiet har mistet sitt moralske kompass, holdt Mitt Romney fast ved sin konservative overbevisning og demokratiske prinsipper.

Engasjerer, men bidrar til svartmaling av norsk økonomi.

Først og fremst er Skygger et kontrastfylt møte mellom melankolsk takknemlighet og bunnløs, ubeskrivelig lidelse.

Første klasse. Det året vi lærte bokstavene er en bok som burde vært pensum for landets utdanningspolitikere. Det er en lettlest, optimistisk og rørende bok om livet på innsiden av norsk skole.

Terroren 7. oktober og den påfølgende aktivismen er den perfekte krisen for Brendan O’Neill. Men deler av stoffet i hans nye bok hadde fortjent dypere behandling.

Bøhn viser hvor viktig saklighet er i møte med uenighet. Det bringer diskusjoner fremover mot sannhet, men det gir oss også følelse av mening

Timothy Snyder får fram at fridomen har mange dimensjonar.

I Kjetil B. Alstadheims nye bok om EU kommer nei-siden dårligst ut. Det er ikke så rart, siden han ønsker en ny EU-debatt.

Hvit makt gir oss stort sett en god og nødvendig analyse. Den bør leses av mange som nødvendig folkeopplysning. Alt ligger til rette for det i Raknes’ direkte og ujålete språk.

Antologien «Franske tilstander» gir en god innføring i hvorfor Frankrike er som det er. Dersom man virkelig ønsker å gå i dybden, ikke bare skrape overflaten, er dette derimot ikke boken for deg.

Sollund er på sitt beste når hun påpeker våre begrensninger og verdien av uenighet.

Kjersti Løken Stavrums friskmelding av det norske ordskiftet er godt ment, og tidvis vel utført, men mangler analytisk beredskap. Eller for å si det på en annen måte: Alt kan se bra og fint ut, helt til det plutselig ikke er det lenger.

Borgerlige som ønsker en mindre stat, er ofte for visjonære selv. Borgerlig politikk må gå mer «jordnært» til verks, om vi skal bremse veksten i offentlig sektor og redusere omfanget av velferdsstaten.