Island mot EU: Atlantisk vulkanutbrudd
Island kan bli medlem av EU i 2027 og velte EØS-avtalen. En norsk medlemskapsdebatt kan nok en gang bli dyttet på oss av begivenheter utenfra.
Publisert: 27. februar 2026
Island er det opprinnelige Senterpartiet. De drøyt 400 landnåmsmennene som vasset i land på 870-tallet, ledet av folk som Ingólfur Arnarson og Aud den djuptenkte, hadde fått nok av sentraliseringen i Norge da Harald Hårfagre slo seg opp. Dermed er det knapt rart at islendingene har vært mot EU-medlemskap. Men nå kan de ha kommet på andre tanker.
Island planlegger å holde folkeavstemning om å søke medlemskap i EU i løpet av «de nærmeste få månedene», sa Islands statsminister Kristrún Frostadóttir under en pressekonferanse i Warszawa sammen med Polens statsminister Donald Tusk onsdag 25. februar.
Alltinget har vedtatt at det skal holdes avstemning senest i 2027. Nå kan den komme raskere enn mange har ventet.
Medlemskapsforhandlinger er regnet med å bli enkle på mange områder. Island er, som Norge, med i Schengen-samarbeidet og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). En svært stor del av EUs forordninger og direktiver er allerede tatt inn i islandsk lov. Det er mulig at landet kan bli medlem av unionen i løpet av 2027.
Island søkte om medlemskap i skyggen av finanskrisen i 2009, som rammet landet hardt. Etter et regjeringsskifte ble forhandlingene satt på pause i 2013, og søknaden ble formelt trukket i 2015.
Splittet på midten
Regjeringen snudde igjen etter valget til Alltinget høsten 2024. En trepartiregjering, ledet av sosialdemokraten Frostadóttir, løftet saken på ny.
Folkemeningen var en av årsakene. I 2010 støttet 26 prosent av islandske velgere EU-medlemskap, i 2014 hadde det vokst til 37 prosent. I 2022 sa 47 prosent ja til medlemskap. Siste måling, fra februar 2026, viste imidlertid dødt løp: 42 prosent er for medlemskap, 42 prosent er mot. Et klart flertall sier imidlertid ja til medlemskapsforhandlinger. Deretter skal en ny avstemning avgjøre om islendingene godtar resultatet.
Økonomien har hele tiden vært en driver i EU-holdningene. Finanskrisen utløste en bankkrise der landets tre største banker kollapset. Siden har økonomien tatt seg kraftig opp igjen, men næringslivet plages av at den islandske valutaen er knøttliten. Kursen svinger kraftig, og inflasjonen har gjennom tiår ligget godt over nivået i andre europeiske land. Prisstigningen var på 5,9 prosent i 2024 og 4,1 prosent i 2025. Medlemskapstilhengerne mener det vil gi hardt tiltrengt stabilitet å slutte seg til eurosamarbeidet.
I tillegg kommer den økte internasjonale uroen – og Donald Trump. Det er fremholdt at argumentene den amerikanske presidenten bruker for å måtte «ta over» Grønland, i akkurat like stor grad gjelder Island. Trump lettet ikke stemningen ved stadig vekk å blande sammen Island og Grønland under sin tale på møtet i Verdens økonomiske forum i Davos i januar.
Amerikansk delstat?
Billy Long, Trumps påtroppende ambassadør til Island, krydret det hele ved å si at han så for seg Island som USAs 52. delstat – og seg selv som guvernør. Etterpå sa han at det hadde vært en vits. Det var imidlertid ingen vits da Island, som Norge, i fjor høst ble ilagt amerikansk spesialtoll på ferrolegeringsprodukter.
EU-motstandernes hovedargument har vært stillingen til primærnæringene. Det handler om jordbruk, beskjedent i omfang, men som i Norge med en historisk særstilling og potensielt store problemer med å overleve uten omfattende beskyttelsestiltak.
Men først og fremst dreier det seg om fisk. Island førte «torskekriger» om kvoter med Storbritannia på 1950- og 1970-tallet. Under medlemskapssamtalene for halvannet tiår siden var det spenninger om makrellkvoter, der EU truet med sanksjoner mot landet.
Dette ser imidlertid noe annerledes ut nå.
For det første skal velvilligheten overfor islandske særkrav være forholdsvis høy i Brussel. Det er et betydelig ønske i Europakommisjonen og Europaparlamentet om å få med Island (og Norge) i unionen. Søkerkøen er lang av land i øst som sliter med dårlig økonomi, korrupsjon og statsstyre som ikke er helt på stell. Noen velordnede stater vil øke unionens styrke og prestisje.
I tillegg har den gamle hovedmotstanderen i fiskekonfliktene, Storbritannia, forlatt unionen.
Utfallet er likevel langt fra gitt. Regjeringsrepresentanter sier at det ikke er gitt at forhandlingsresultatet alene vil avgjøre om regjeringen vil anbefale medlemskap. Statsministeren fremholdt i Warszawa at landets «distinkte arktiske identitet» og måten islendingene anvender naturressursene på, må gis spesiell vekt.
Et nytt EØS
Muligheten for et islandsk EU-medlemskap er uansett økt betraktelig. Skjer det, vil det også endre Norges forhold til unionen.
Norge vil stå igjen som eneste nordiske land utenfor EU, noe som vil skyve en norsk medlemskapsdebatt oppover på den politiske dagsordenen.
EØS-avtalen, som er bunnplanken for Norges mange avtaler med unionen, ble opprinnelig planlagt som en forholdsvis enkel avtale mellom en stor og en litt mindre gruppe europeiske land. Så besluttet Østerrike, Sverige og Finland å søke medlemskap, mens Sveits sa nei takk både til EU og EØS. Norge, Island og Liechtenstein sto igjen.
Norge betaler godt over 90 prosent av «solidaritetsbidraget», medlemskontingenten som går til utviklingsprosjekter i EUs fattigere land. Går Island ut, må ting omorganiseres. Tvistespørsmål avgjøres blant annet i dag i Efta-domstolen i Luxembourg, med én dommer fra hvert land. Går Island ut, må man finne en ny ordning.
En høyst reell mulighet er at EU vil benytte anledningen til en større omorganisering. Flere land står i kø for å bli medlem, med Montenegro og Albania som de mest aktuelle kandidatene. Det er også et sterkt ønske om å ta inn Ukraina, for å sikre stabilitet i landet etter en eventuell fredsavtale.
Samtidig er det en erkjennelse av at flere av landene sliter med å innfri «København-kriteriene», et sett med krav til blant annet rettsstat, administrativ kapasitet, korrupsjonsbekjempelse og økonomisk evne, som er EUs krav til nye medlemmer. I EU-systemet arbeides det dermed med planer for at landene kan bli «skrittvis» medlem og gå inn i samarbeidet på ulike områder etter hvert som de evner. En mulighet er at dette blir «nye EØS». Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet ble på begynnelsen av 1990-tallet betraktet som en slags venterom for aspirerende medlemmer. Nå kan det bli virkelighet igjen.
I dagens EØS er Norge en stormakt. Å havne i klubb med Moldova, Ukraina og Serbia er mindre stas.
Lederne i Norges to største partier, Ap og Frp, gjør alt de kan for å unngå en medlemskapsdebatt som kan gi intern splittelse i partiene. Håpet er nok at islendingene sier nei takk til et medlemskap som kan ligge nærmere i tid enn de fleste har antatt. Gitt at islendingene er et folk med sterk historisk bevissthet, og at uavhengighetstanken var selve nasjonens idé, tør få spå hvordan dette vil ende.
Relatert
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
