Ulikhet

Å trekke Adam Smith inn i en diskusjon om ulikhet, slik Mari Skurdal gjør på lederplass 11. mars, har mye for seg.

Kristin Clemet svarer Rolf Aaberge.

I Dag og Tid 9. januar syndar Rolf Aaberge, som er forskar ved Universitetet i Oslo og Statistisk sentralbyrå, mot fleire spelereglar for god debatt.

Hvis Tuva Moflag og Ap vil redusere ulikheten, er det ikke formuesskatten som betyr noe. Dersom utenlandsk eierskap av norske virksomheter er mer attraktivt enn norsk eierskap, treffer den derimot blink.

En endring av dagens feriestruktur kan bidra til å bevare et av hovedmålene med den norske skolen, nemlig å utjevne sosiale forskjeller.

Jeg er riktig nok bare siviløkonom, men i min bok er skatt en kostnad for bedrifter og eiere, og den må regnes med når man beregner lønnsomheten i et prosjekt.

Det er mye viktigere at forslagene vi kom med i 2017 nå iverksettes, enn at det kommer nok en utredning.

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.

Rapporten heter «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre», og i mediene og av politikere ble den fremstilt som en fasit. Jeg har ikke registrert at forskerne har korrigert dette bildet.

Innlegget fra SSB-forskerne omgår det jeg undret meg over.

Sammenligningen av inntektsforskjeller og skatt i Norge og USA halter. Utsagnskraften i denne analysen i SSB-rapporten fremstår som høyst usikker.

«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».

er kommentator Bård Bjerkholt at vi må skille mellom fag og politikk i ulikhetsdebatten. 2

Det er ikke slik at skjevere fordeling kan forklare økningen i spareraten. Globalt er det ikke slik at fordelingen er blitt skjevere. Den er, tvert imot, blitt jevnere.

Kari Elisabeth Kaski prøver nok en gang å overbevise om at SVs skolepolitikk er den beste. Det er forståelig at hun gjør det i en valgkamp, men det er synd at hun verken greier å forholde seg til det debatten dreier seg om eller å skrive sannferdig om dem hun diskuterer med.

Svært lave renter har ført til at formuesverdiene har økt kraftig, det samme har aksjeverdiene. Det er lenge siden boligkrakket på begynnelsen av 1990-tallet, men krakk i aksjemarkedene kan komme, og renten kan stige igjen. Da vil mange av holdingselskapene tape penger, og verdiene vil reduseres. Det er kanskje bra for den målte ulikheten, men det er  ikke bra for Norge.

Vår fremstilling av løsninger som er typiske for høyre- og venstresiden, er altså ikke grepet helt ut av luften.

Se video fra Civitafrokost med Torbjørn Røe Isaksen (H) og Kari Elisabeth Kaski (SV) om økonomi og arbeidsplasser, skole og oppvekst, og sosiale ytelser.

I valgkampen har mange slått fast at «sosiale forskjeller» er den saken som velgerne syns er aller viktigst. Vi er enige i at sosial utjevning sannsynligvis er en viktig sak for velgerne nå. Men det er ikke sikkert at det er den viktigste saken.

Norge var et av verdens likeste land i 2014. Det er vi fortsatt.

«Det er ikke lett å bevare små forskjeller, men det ingen grunn til svartsyn. Norge er fortsatt et av verdens rikeste, frieste og likeste land», skriver Kristin Clemet.

Vi er i en helt enestående situasjon ved at staten forvalter over 60 prosent av nettoformuen, slik tallene fremkommer i SSBs formuesstatistikk og statsregnskapet. Samtidig innrømmer Gitmark at inntektene fra fellesformuen bidrar til å finansiere velferdstjenester. Hvordan kan det da være tendensiøst å ta hensyn til fellesformuen?

At fellesskapet ved den norske stat har den desidert største formuen, og at den privateide formuen i Norge er relativt liten, blir oversett av mange i debatten om formue, makt og fordeling. Konsekvensene av at en mindre gruppe eier en stor andel av husholdningenes formue, blir derfor annerledes i USA enn i Norge. Å være selektiv i fortellingen av hva som er situasjonen bidrar ikke til å understøtte fordelingsalliansen.

"Man kan ikke konkludere med at Norge er mindre egalitært enn vi tror, uten å ta med hele bildet", skriver Steinar Juel i DN.

Når folk tror ulikhetene er mindre enn det Svensson hevder, skyldes nok det at folk ikke kjenner seg igjen i hans svært ufullstendige historiefortelling.

«Norge er mindre egalitært enn vi tror», sier Kalle Moene og Rolf Aaberge og sammenligner norske ulikhetstall med USAs. De forteller ikke hele historien, skriver Steinar Juel.

Noen mål på sosial mobilitet blir stadig vanskeligere å nå i land som Norge. I en befolkning der alle tar lang utdanning, vil mobiliteten kunne være lav, selv om resultatene på andre mål er gode, skriver Mathilde Fasting i Minerva.

Skattesystemet legger opp til at penger skal investeres i virksomheter, og at det er bedre at eiere beholder dem i bedriftene til nye investeringer, enn at de tar dem ut til privat forbruk, skriver Mathilde Fasting i Morgenbladet.

Kan høy ulikhet og høy tillit likevel kombineres, stikk i strid med hva vi har trodd? Eller er ulikheten relativt sett like lav i Norge som den alltid har vært, selv etter at SSB har fremlagt forslag til en ny måte å måle den på?

Det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest, skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

Det er ingen som ønsker økte forskjeller bare for at de rike skal bli rikere. Likevel aksepterer moderate politikere både til venstre og høyre noe ulikhet. Grunnen er at økonomisk likhet ikke er den eneste verdien som teller, hvis vi skal bevare og videreutvikle et godt samfunn, skriver Lars Kolbeinstveit i avisen Fremover.

Det er høyst uklart om ny-regningen til Aaberge med flere gir noen ny innsikt utover det som ligger i kombinasjonen av inntekts- og formuesfordelingsindikatorene.

Forskjeller i kulturell kapital er vel så viktig som økonomisk kapital, om ikke viktigere, og dette er forskjeller som det er mye vanskeligere å omfordele.

"Mitt poeng er at hvis vi ønsker lav ulikhet og en effektiv regulering av markedsøkonomien, så er kvaliteten på den politiske styringen avgjørende for å lykkes."