USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Donald Trump bruker bomber og tollmurer. EUs svar er å skape verdens største frihandelsområde.
Publisert: 9. januar 2026
Etter bombing og kidnappingen av Nicolas Maduro sier USAs president Donald Trump at han vil ta over den økonomiske styringen av Venezuela på ubestemt tid. Samtidig truer han Cuba og Colombia. Trump har oppdatert «Monroe-doktrinen» fra 1823, den som sier at USAs president skal være sheriff på hele det amerikanske kontinentet (som i «Donroe»-utgaven også omfatter Grønland).
EUs politiske fordømmelse har vært klar, men reaksjonen beskrives også som veik. EU mangler midler til å sette hardt mot hardt. Et europeisk svar på Trumps proteksjonisme kommer imidlertid parallelt på en helt annen front: Trump tror på tollmurer og fleksing av militære muskler. EUs svar er å skape verdens største frihandelsområde med land i «USAs bakgård».
Fredag stemte et kvalifisert flertall av EU-landene for «Mercosur-avtalen», en omfattende handelsavtale med Brasil, Argentina, Urugay og Paraguay, og etablerte dermed et frihandelsområde med 700 millioner mennesker. Avtalen vil fjerne toll på 90 prosent av eksporten fra EU. Det er ventet at EU-president Ursula von der Leyen drar til Paraguay i neste uke for å undertegne avtalen.
Kvart århundre
Veien frem for å få på plass Mercosur-avtalen har vært lang og kronglete. Partene har forhandlet i mer enn 26 år. Med avtalen på plass vil EU-landene få mulighet til å eksportere flere biler, maskiner og vin til det latin-amerikanske markedet. Landbruks-giganten Brasil og nabolandene vil til gjengjeld få bedre tilgang i Europa for eksport for blant annet av kjøtt, sukker, ris, honning og soyabønner.
Efta-landene Norge, Sveits, Island og Liechtenstein inngikk en tilsvarende handelsavtale med Mercosur-landene i september i fjor. Den sikrer tollfri markedsadgang for mer enn halvparten av norsk eksport til landene når avtalen trer i kraft. For andre varer vil det skje en nedtrapping på mellom åtte og 15 år. Det blir også bedre rammevilkår for norske tjenesteytere, blant annet innen maritim sektor. Landbrukssektoren er til gjengjeld delvis skjermet, blant annet for kjøtt- og meierivarer. For produkter som ikke produseres i Norge, som mais og melasse, blir det tollreduksjoner. Avtalen er imidlertid ennå ikke ratifisert av Stortinget.
Sinte bønder
Det er også landbruksproduktene som har ført til at det har trukket ut for EU å komme frem til en avtale.
Europeiske bønder har vært redde for å bli utkonkurrert på pris. De har blant annet argumentert med at det i Latin-Amerika brukes plantevernmidler som er forbudt i Europa. Det har vært omfattende bondeprotester i flere europeiske land, senest i Frankrike de siste dagene.
Motstanden har vært særlig sterk i Frankrike, Polen og Østerrike. Europakommisjonen, støttet av de nordiske landene, Polen, Spania og Portugal, har på sin side insistert på at avtalen er helt sentral for å gjenreise den økonomiske veksten i Europa.
Under EUs regler kreves det at et kvalifisert flertall – 15 av unionens 27 medlemmer, som representerer 65 prosent av befolkningen – må stemme for avtalen.
Det daværende danske EU-formannskapet la opp til en endelig avstemning under EU-toppmøtet i desember og regnet med å få avtalen vedtatt. I siste øyeblikk snudde imidlertid Italia og statsminister Giorgia Meloni og sikret et blokkerende mindretall. Meloni mente det var nødvendig med mer tid for å få på plass klarere garantier for Europas bønder.
Tar av reservepotten
Svaret fra Europakommisjonen var et forslag om å sette av 45 milliarder euro ekstra på unionens langtidsbudsjett for perioden 2028-34 til landbruksstøtte. Pengene skal tas fra «reservepotten» som er satt av til revidering av budsjettet halvveis i budsjettperioden. EU gir dermed fra seg økonomisk handlingsrom.
Dette var nok til å overbevise Italias Giorgia Meloni, men ikke president Emmanuel Macron, som er under sterkt innenrikspolitisk press før lokalvalg til våren. At avtalen ble godtatt, er et klart diplomatisk nederlag for Macron. Det er første gang EU har inngått en omfattende handelsavtale mot stemmene til et av de seks landene som grunnla unionen.
Avtalen må godkjennes av Europaparlamentet. Motstandere som Jordan Bardella, leder både for det franske ytre høyrepartiet Rassemblement national og den mørkeblå gruppen «Europas patrioter» i Europaparlamentet, vil kjempe mot. Han har varslet mistillitsforslag mot Europakommisjonen. Lite tyder på at dette vil få flertall i parlamentet.
Den lange prosessen og den indre splittelsen for å få avtalen på plass demonstrerer EUs store utfordring i å være en effektiv global aktør. At den likevel passerer – og meldinger om fremgang i EUs arbeid for å få til en tilsvarende avtale med India – tyder likevel på globale fronter etter nye linjer: Et proteksjonistisk USA mot et EU i frihandelsallianse med noen av verdens største utviklingsøkonomier.
USA er langt fra noen opplagt vinner i dette oppgjøret.





