Støres europeiske snakkesperre
Jonas Gahr Støre setter Arbeiderpartiets velvære foran nasjonens interesser og møter EU-debatten med «strategisk temaunngåelse». Det kan ødelegge hans ettermæle.
Publisert: 20. februar 2026
Bekymringsmeldingene har kommet tett det siste året fra forskere, tankesmier og næringslivets organisasjoner. Verden er i endring. Europa forandres. Norges mange avtaler med EU har tjent landet godt, men er ikke lenger tilstrekkelige for å sikre norske interesser.
– EU er ikke det EU var, og EØS er ikke nok, skriver Marianne Riddervold, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt og Arena – Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.
Regjeringens representanter velger å gi gamle svar på nye spørsmål, eller ikke å svare i det hele tatt. Det kan straffe seg.
På forskernes bekymringsliste står – blant annet:
Forsvar. Putins aggresjon og Trumps rundkast har overbevist Europas ledere om at den amerikanske sikkerhetsgarantien ikke lenger holder. De har fått bråhast med å ruste opp. Knapt noen mener at EU kan erstatte Nato. En mer sannsynlig fremtidig modell er en «koalisjon av villige». Unionen er likevel helt sentral som støtte. EU koordinerer hjelp til Ukraina, bidrar til å samordne landenes militære opprustning, støtter forskning og bidrar med finansiering. Veier, bruer og jernbane oppgraderes for militær transport på tvers av grenser. I tillegg kommer ansvar for totalberedskap, som datasikkerhet, verdikjeder og energisamarbeid.
– Når nesten alt EU gjør er knyttet til sikkerhet, konkurranseevne og strategisk autonomi, er ikke EØS-avtalen og Norges over 100 andre avtaler lenger nok for å sikre norske interesser. Selv om Norge har en partnerskapsavtale om forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid, gir den ikke automatisk tilgang til EUs mange nye initiativer på feltet, skriver Marianne Riddervold i Aftenposten.
Oberstløytnantene Aleksander Fredriksen og Bjørn Eilif Mobech-Hanssen ved Forsvarets høgskole tegner et enda mørkere bilde i samme avis.
– Norge står i en hybrid krig med Russland. Krigen er under terskelen for en konvensjonell krig i Nato-forstand. Like fullt er det en krig der Russland ønsker å ødelegge Norge og Europa innenfra. Likevel står norske myndigheter utenfor det viktigste samarbeidet for å møte denne typen trusler. […] I hybride kriger foregår det mest sentrale forsvarsarbeidet i EU og ikke i Nato. Årsaken er enkel: EU er bedre rigget enn Nato til å beskytte innbyggernes hverdag mot de mest sannsynlige hybride angrepene fra Kreml.
Handelspolitikk. EUs toll på ferrolegeringer viste at Norges EØS-tilknytning ikke gir noen automatisk beskyttelse mot å havne i kryssild i internasjonale handelskonflikter. Det kan bli verre. EUs handelskommissær Maroš Šefčovič ønsker å endre «bestevilkårsprinsippet», regelen om at alle medlemmer i Verdens handelsorganisasjon skal ha like handelsvilkår. Når Donald Trump bruker toll politisk, må det bli lettere å endre tollsatser for å møte «trusler mot våre økonomier», skriver Šefčovič i Financial Times. Som et lite land vil Norge være særlig utsatt hvis et regelbasert system erstattes av den sterkestes rett.
– Dette er ikke godt nytt for Norge. Dette bør uroe oss ganske mye, sier analytiker Varg Folkman i den Brussel-baserte tankesmien European Policy Centre (EPC) til NTB.
Oljefondet. Mens norske politikere diskuterer om oljefondet skal styres politisk, er andre analytikere bekymret for at mange av pengene befinner seg i land der eierskap ikke lenger behandles som politisk nøytralt.
Et av Donald Trumps erklærte mål er å presse andre land til å investere i USA, som motytelser for å slippe tollsatser. Frykten er at oljefondet kan bli dratt inn i en global konflikt. EU har på sin side vurdert å ta beslag i russiske verdier for å finansiere Ukraina, et prosjekt som bare ble stanset fordi Belgia – der brorparten av midlene er plassert – satte foten ned i frykt for fremtidige problemer.
– Håpet om at Trumps rivningskule skal spare Norge, er ikke en strategi. Svarene er sammensatte og krevende, men i bunn og grunn de samme som alltid for et lite land: styrket alliansepolitikk og tettere samarbeid, skriver Georg E. Riekeles, assisterende direktør i EPC, i E24.
EU i endring. Frykten for Kina, USA og Russland presser unionen sammen. Utviklingen går i rykk og napp, men på Europakommisjonens dagsorden står tiltak fra kapitalunion og liberalisering av tjenestehandel til å gi mer makt til byråer som Acer for å sikre nok og billigere energi. Ettersom land som Ungarn skrubber, er det også stadig mer sannsynlig med et «flerhastighets-Europa», der grupper av land går sammen om raskere integrering.
Samtidig har brexit-prosessen ført til at EU markerer klarere forskjell på det å være medlem og å stå utenfor. Dette bidrar til utfordringene med Norges strev for å komme med i nye prosjekter som helseunionen og satellittsamarbeid. Det krever økt byråkratisk kapasitet i Norge for å henge med, og minsker ytterligere muligheten for å påvirke beslutninger der vi har saklige innvendinger.
Frykten i flere EU-land er at et Europa i ulike hastigheter vil skape A- og B-lag blant medlemmene. Skulle Island si ja til medlemskap og gå ut av EØS, er det mulig det lages en ny modell der Norge degraderes til en C-klasse sammen med søkerland i øst.
– Om EU integreres raskere og dypere, blir det svært krevende å forhandle frem stadig nye unntak eller inntak for tre land som vil ha særbehandling, skriver Bård Harstad, professor i politisk økonomi ved Stanford University, i Aftenposten.
– Hvis EU styrkes, kan Norge som ikke-medlem miste de særrettighetene vi nå har under EØS, sier professor Jon Erik Fossum ved Universitetet i Oslo til Forskning.no.
Strategisk utenomsnakk
Mange mulige problemer oppstår aldri. EØS-avtalen har overlevd i 32 år og har tjent Norge godt økonomisk. Det kan fortsette slik en god stund til, gitt at norske politikere godtar det raskt voksende demokratiske underskuddet. EU har andre og større problemer enn et land som gjør det Brussel sier, og som ikke maser om kloakkutslipp og løkbønder på toppmøtene.
Regjeringen gjør det imidlertid ikke enklere for seg selv ved det store etterslepet i å innføre EUs direktiver og forordninger i norsk lov. Innen energi er etterslepet på 50 rettsakter. Den sannsynlige årsaken, ifølge en fersk rapport fra forskere ved Cicero og Nupi, er bevisst politisk trenering. Men også dette kan ha en pris, heter det i nok en forskeradvarsel.
– Forholdet kan bli mer anstrengt ved at EU begynner å straffe Norge for avtalebrudd eller lar Norge stå utenfor andre samarbeid der Norge ønsker å delta – som industrielt samarbeid, handel med kritiske mineraler eller batteriproduksjon, står det i rapporten.
Det påfallende er derfor Arbeiderpartiets manglende interesse for å snakke om de potensielle problemene. De sikkerhetspolitiske dilemmaene besvares med at «EU er ikke noen forsvarsunion», hvilket er svar på spørsmål som ikke er stilt. De andre temaene berøres knapt utover alminneligheter om at Norge søker et tett samarbeid med unionen.
Regjeringen ønsker heller ikke noen faglig utredning, slik blant annet Næringslivets Hovedorganisasjon har bedt om. Partiet vil torsdag 26. februar stemme nei til et representantforslag fra Venstre om å utrede medlemskap. En slik utredning kunne skapt grunnlag for en kunnskapsbasert debatt om holdbarheten og svakhetene ved dagens avtaler med EU – og om hva et medlemskap vil bety av tap og gevinster.
Den åpenbare årsaken til snakkesperren er det forskere som Arena-sjef Pernille Rieker kaller «strategisk temaunngåelse». Ap vil ikke snakke om saken fordi det vil splitte både partiet og alliansepartnerne i LO. Det kan gi velgerflukt.
Faren er at ett eller flere av problemene, som inntil videre er hypotetiske, plutselig blir akutte. Norge kan kastes ut i en dårlig forberedt medlemskapsdebatt. Mangelen på kunnskapsgrunnlag kan gi akkurat den polariseringen Ap frykter, i en virkelighet der mye meningsdannelse skjer i nettets ekkokamre. Utenlandsk innblanding er sannsynlig. Verken Putin eller Maga-gjengen har interesse av at EU forsterkes med ressurs- og pengerike Norge. Det kan bli virkelig giftig.
Det er trist å se en statsminister og et Ap som ikke tar sitt historiske ansvar som styringsparti. For Norge kan dette bli alvorlig.
Relatert
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
EU-debatt i skumring
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
