Temaside: Civita om EØS og EU

I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?

Europas avhengighet av russisk gass skal reduseres så raskt som mulig, men det vil kreve en betydelig og kostbar omstilling. Dette notatet, skrevet av Jon Nicolaisen, ser nærmere på dette med utgangspunkt i det europeiske gassmarkedet.

De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?

Både for de sentraleuropeiske landene og for Europas del må vi håpe at moderate og liberale krefter fortsetter å vinne frem.

tatet undersøker unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land.

I dette notatet argumenteres det for at EU har gjort en stor, og kanskje skjebnesvanger, feil ved ikke å drive gjennom integrering og medlemskap for Bosnia-Hercegovina på tross av mange utfordringer.

Dette notatet ser på de siste årenes utvikling i Ungarn. Notatet undersøker også hvorvidt retningen Orbán har tatt er ideologisk motivert, og ser på hva EU og Norge har gjort i møte med ungarsk illiberalitet. 

Det urealistisk å tro at Norge eller andre land vil kunne komme seg rimelig velberget gjennom de problemene som bygger seg opp og formerer seg – uten et krafttak for å gjenreise og styrke det internasjonale samarbeidet på bred front.

I dette notatet ser vi nærmere på hvordan EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret i Norge.

Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.

Ved valget i mai kan  EU-skeptiske partier på høyre og venstre fløy øke sin makt og innflytelse, og påvirke den politiske utviklingen i Europa i en mer nasjonalstatlig retning. Hvis det skjer, hva vil det i så fall kunne bety for EUs fremtid, og for Norges forhold til EU?

I dette notatet ser vi nærmere på hvilke oppgaver det nye arbeidslivsbyrået skal ha, hvordan ansvaret for EUs politikk på arbeidslivsområdet må balanseres mot de enkelte medlemsstatenes politikk, og den norske politiske debatten om byrået.

I dette notatet ser vi nærmere på grunnlaget for EØS-avtalen, hvilke prinsipper den baserer seg på og hva EØS-avtalen betyr for norske bedrifter og arbeidsplasser. Notatet viser at EØS-avtalen har tjent norsk arbeidsliv godt og at handelsavtalen fra 1973  ikke er noe alternativ.

Dette notatet ser på de signaler og rammer som angis i felleserklæringen og hva vi i Norge kan lære av den.

Måten Storbritannia går ut av EU på, hva som blir det endelige resultatet på lang sikt og hvilke overgangsordninger som blir valgt, vil også få betydning for tredjeland som Norge. Dette notatet ser på den britiske Brexit-prosessen og betydningen Brexit vil ha for Norge og norsk næringsliv.

Dette notatet foreslår endringer i Norges klimapolitikk for å sørge for at politikken virker med, og ikke mot, kvotesystemene. Notatet forklarer også hvordan klimakvoter fungerer, svakheter og fordeler ved å bruke klimakvoter som virkemiddel.

Dette notatet drøfter erfaringene med EØS-innvandringen til Norge. Notatet tar også opp noen av konsekvensene av økt mobilitet i EØS-området som helhet, og forsøker å vise hvordan politiske interessekamper på dette området utkjempes under dekke av å være kamp mot «sosial dumping».

Med Brexit vil Norge kunne komme i en lojalitetsskvis mellom EU og Storbritannia. Storbritannia er en viktig handels- og investeringspartner for Norge, men det er også de resterende EU-landene og USA.