Temaside: Civita om EØS og EU

Se ny episode av Civitasamtalen med tidligere leder i Europabevegelsen Jan Erik Grindheim, i samtale med Civita-kollega Eirik Løkke om EUs håndtering av koronakrisen.

Se video fra Civitafrokost om Brexit og EU med Stine Bosse, Martin Sandbu og Sveinung Rotevatn her!

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?

De mest ihuga tilhengerne og motstanderne av EU vil gjerne ha debatt om norsk medlemskap nå, men foreløpig foregår den i det politiske skumringslandet. Hva kan sparke i gang en ny norsk EU-kamp?

Importvernet er en utfordring for jordbruket ved et norsk EU-medlemskap. Vil dette kunne kompenseres med andre former for støtte?

Norges forhold til EU er fanget i en ond sirkel. Mens EØS-avtalen er blitt mer krevende å håndtere, er Norge blitt dårligere på å forvalte den.

BREV nr. 104

Valget i Ungarn avslutter 16 år med ‘illiberalt demokrati’ under partiet Fidesz, og gleden er stor blant flertallet av ungarske velgere. Landet får en ny regjering med et parlamentsflertall på mer enn totredeler. Ungarn står overfor et regimeskifte.

BREV nr. 103

I 2026 er det ti år siden folkeavstemningen som førte til at Storbritannia forlot EU i 2020. Det ser imidlertid nå ut til at tyngdepunktet blant britiske velgere er forskjøvet i retning av at Brexit var uheldig. Dette kan få betydning for den kommende EU-debatt i Norge. 

BREV nr. 102
 
Etter valget i Island i 2024 ble det i regjeringserklæringen gitt flere løfter fra de tre partier i sentrum-venstrekoalisjonen. Ett løfte var å foreslå en folkeavstemning om at Island skal oppfriske tidligere forhandlinger om EU-medlemskap. Forslaget er nå fremsatt. Det vil sannsynligvis bli vedtatt. Folkeavstemning er foreslått lørdag 29 august.

DOBBELTBREV nr. 100

Norge søkte medlemskap i De europeiske fellesskap (EF) i 1962, i 1972 og i 1993. Men ingen tiltredelse til EU skjedde. De neste 30 år har tilhørt EØS. Ikke noe tyder på at enda en generasjon vil passere – til 2050-årene! – før en ny debatt om EU-medlemskap kommer opp.

Island kan bli medlem av EU i 2027 og velte EØS-avtalen. En norsk medlemskapsdebatt kan nok en gang bli dyttet på oss av begivenheter utenfra.

De kom til et slott og et uformelt «retreat». EUs regjeringssjefer møttes torsdag øst i Belgia for å snakke om det som opptar dem mest: Hvordan sørge for at Europa kommer økonomisk på offensiven i Trumps, Xis og Putins verden?

Europa må avskrekke Trump. Det er fullstendig absurd og helt nødvendig.

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

Donald Trump bruker bomber og tollmurer. EUs svar er å skape verdens største frihandelsområde.

I 2025 satte Donald Trump og Vladimir Putin Europas politiske dagsorden. 2026 vil handle om hvordan EU svarer på utfordringene fra vest og øst. Norske politikere vil stadig følge dramaet fra tribunen og klage over resultatet.

BREV nr. 90

Frihandel er handel mellom land i et område uten toll eller kvantitative restriksjoner. Slike land kan også danne en tollunion, det vil si å ha en felles handelspolitikk. Toll er dessverre aktuelt igjen på grunn av America First-politikken. Spørsmålet i overskriften skyldes EUs beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen mot norsk og islandsk eksport av ferrolegeringer til EU.

Norsk EU-debatt er stadig så ubehagelig at få orker. De som nå vil gjøre noe med saken, bør være av det utholdende slaget. 

Tirsdag tapte Norge kampen om toll på jernlegeringer. Årene med Europa-politisk skyggeboksing er over. 

Jonas Gahr Støre strever med tuttifrutti-kameratene i budsjettforhandlinger. Ursula von der Leyen kaver i en politisk smågodt-disk med sure drops.

EU må bli større for å sikre Europas posisjon i verden. Nye medlemmer bør inn før 2030, sier EUs utenrikssjef. Men de offisielle søkerlandene er lite populære – og drømmekandidaten Norge vil ikke.

BREV nr. 83

Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle … 

BREV nr. 76

America first-politikken påvirker nå internasjonal handel på flere måter, blant annet ved å vri handelsstrømmer. Dette kan utløse behov for handelspolitiske mottiltak fra andre stater. Handelspolitikk har i denne sammenheng fått stor oppmerksomhet. Et norsk EØS-aspekt kan gi grunnlag for noen refleksjoner. 

BREV nr. 68 (dobbeltbrev)

Demokrati i EU-samarbeidet har utviklet seg fra sitt utgangspunkt i 1952. EU har i dag et virksomt demokrati. Å kjempe for demokratiet har imidlertid igjen blitt en nødvendig oppgave.

BREV nr. 67

Brexit hadde en lang forhistorie og et konfliktfylt forløp, og har ikke svart til forventningene hos mange velgere. Den britiske regjering ønsker å sette på plass forholdet til EU og etterspillet av Brexit er nå satt i gang.

BREV nr. 66

Samarbeidet i EU er et ‘skjebnefellesskap’, og formell eksklusjon av en medlemsstat er umulig. EU-retten har likevel et virkemiddel som kan ses i en slik sammenheng. At bruken av tiltaket kan ta tid, er ikke nødvendigvis en ulempe. 

BREV nr. 62

De forente staters 47de president liker ikke Den europeiske union. Han påstår EU ble skapt for å utnytte USA. Påstanden bør falle på sin egen urimelighet, men kan kanskje likevel feste seg hos noen. Den bør derfor motsies – også i en norsk sammenheng. 

BREV nr. 59

Med en gammel, ny president i USA, skjer geopolitiske forandringer i høyt tempo. Norge må finne sin plass i en endret verdensorden. Det bør vurderes om en søknad om å forhandle om norsk EU-medlemskap best avgjøres ved folkeavstemning. I så fall må en ny folkeavstemning avgjøre om et forhandlingsresultat gir grunnlag for EU-medlemskap.

BREV nr. 58 (dobbeltbrev)

Statenes suverenitet er grunnleggende i folkeretten, men tradisjonell folkerett er en ‘svak’ rettsorden. Internasjonalt samarbeid bør derfor forsterkes, når det er mulig. Det gjelder både hvordan bindende regler blir til, men ikke minst hvordan de håndheves ved doms- og tvangsmakt. EU viser hvordan dette kan skje mellom en større gruppe stater.

Nato og EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk blir stadig mer samkjørt. Ikke minst på nordisk nivå. Hvordan påvirker dette Norges posisjon?

BREV nr. 56

Å sikre et europeisk forsvarssamarbeid er nødvendig. Her er noen tanker om hvordan et slikt samarbeid kan ta form.

BREV nr. 54 (dobbeltbrev)

Mange ser Den europeiske union som et ‘fredsprosjekt’, og EU ble i 2012 tildelt Nobels fredspris. EU-motstandere syntes det var feil, eller i det minste upassende. Ulike vurderinger er nok mest avhengig av om man har tillit til EU eller ikke.

BREV nr. 53

Tyskland er et hovedland i EU. Moderne historie gir landet solide grunner for å støtte europeisk samling. Tidens geopolitiske utfordringer krever imidlertid en mindre botferdig og mer selvbevisst tysk politikk. 

Island har fått ny regjering, og den vil ha folkeavstemning om Island bør søke EU-medlemskap. Kan dette medvirke til at en norsk EU-debatt kommer i stand?

BREV nr. 47

I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.

Den islandske regjering går av, og nyvalg holdes i slutten av november. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, kan EØS-avtalens fremtid bli usikker.

Jeg tror ikke vi vil klare å holde oss edru i EU-debatter fremover, men faktafeil og løgn bør alle, uansett standpunkt, kunne bidra til å avsløre. Den nye boken til Kjetil B. Alstadheim viser hvorfor.

BREV nr. 39

Europakommisjonen kan grovt sett ses som EUs regjering, det vil si som EUs utøvende myndighet. Den er sentral for EUs virksomhet og utvikling. En ny kommisjon for de neste fem år vil dannes i løpet av høsten 2024. 

På mange måter speiler særmerknadene i EØS-utredningen viktige uenigheter i den norske befolkningen om Norges forhold til EU.

BREV nr. 36

Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.

BREV nr. 35

Da EØS-avtalen ble inngått, var det ikke mange som trodde den skulle vare i 30 år. Men en forberedelse til EU-medlemskap, slik den ble for tre andre EFTA-stater, ble den ikke for Norge. Holder EØS i enda en generasjon?

Spørsmålet om norsk EU-medlemskap kan raskt dukke opp igjen. Da både må og bør vi ta i bruk euroen, etter en overgangsperiode vi trolig selv kan bestemme lengden på.

Bare medlemsstater kan i utgangspunktet bruke EUs felles valuta. Unntakene som finnes, er lite brukbare for Norge.

BREV nr. 29

EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser. 

Frankrikes president Emanuel Macron har skrevet ut et nyvalg der resultatet kan bli at Frankrike for første gang får en statsminister fra ytre høyre. Samtidig ser det ut til at ytre høyre fortsatt kan holdes utenfor makten i Europaparlamentet.

BREV nr. 30

EU-statene trenger å kunne reagere samordnet mot Russlands angrep på Ukraina. EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske tiltak må imidlertid vedtas enstemmig. Dette er vanskelig med EU-statenes ulike holdninger til Russland. Utnyttelse av stemmekravet gjør ikke situasjonen bedre.

Skandaler, indre splid og politisk bagasje vil gjøre det vanskelig å samarbeide med ytre høyre i Europaparlamentet. Men denne gruppen vil trolig bli enda mektigere etter neste ukes EU-valg.

Den mye omtalte høyrebølgen i Europa er langt mer kompleks enn mange tror.

BREV nr. 26

Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.

BREV nr. 22

Utredningen om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen foreligger nå. Den gir tydelige konklusjoner, men dessuten en rekke anbefalinger om forbedringer.