Utdanning og forskning

Oslo-skolen ble beskyldt for mye. Nå vet vi mer om hva som skjedde.
Forskningsfunnene er både positive og interessante.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.
Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
IdeerForskning

Fritt skolevalg har en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering
Fritt skolevalg, også kalt karakterbasert opptak, blir ofte kritisert av venstresiden. Men hva sier forskningen om effektene av dette opptakssystemet til videregående skole?
SkolepolitikkUtdanning og forskning

14.000 nye forslag til læreplanen kan gå ut over undervisningen i skolen
Mye mer skal inn i skolen, men ingenting skal ut. Fortsetter trenden, vil det til slutt gå utover barnas rett til opplæring.
Skolepolitikk
skolepolitikk

Hva er MDGs skolepolitikk?
Miljøpartiet De Grønnes skolepolitikk er overraskende borgerlig. Partiet ligger mye nærmere KrF og Sp enn SV og Ap.
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning

Hva kan vi vente oss av skolepolitikken i neste periode? Hva skiller partiene?
Se video fra Civitafrokost og skolepolitisk duell mellom Guri Melby (V) og Torstein Tvedt Solberg (Ap).
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning

Revolusjon med Rødts skolepolitikk?
«Det er uansett ingen tvil om at Rødt har en svært radikal skolepolitikk – som er godt begrunnet og som delvis har støtte i forskningen, hvis man vurderer hvert forslag for seg. Det innebærer neppe en revolusjon i ordets rette forstand. Men det ville være en skolepolitisk revolusjon.»
Skolepolitikk

Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
forskningspolitikk

Er forskningen politisert?
Filosof Lars Fr. Svendsen i Civita mener at alle forskere har et verdimessig ståsted, men at de i sin forskning bør etterstrebe å være så objektive som mulig. I denne podcastepisoden samtaler han med Mathilde Fasting om utviklingen ved universiteter i USA hvor forskere nektes å komme til orde på grunn av politiske meninger.
Høyere utdanningYtringsfrihetUtdanning og forskning

Hva skjer med forskningen etter koronakrisen?
Til tross for nasjonalistiske tendenser, politisk polarisering og utfordringer med falske forskningsnyheter, er det grunn til å tro og håpe at koronakrisen har den effekt at forskningen vil bli enda mer globalisert og effektiv, og at verdensbefolkningens generelle tillit til forskning vil styrke seg, slik at verden kan bekjempe koronaviruset effektivt og være bedre forberedt på neste pandemi.
ForskningUtdanning og forskning

Bør all forskning gjøres tilgjengelig for alle?
Eksisterer det en motsetning mellom åpen publisering av forskningsresultater og kvaliteten på forskningen? Bør det være et absolutt krav at all forskning som er finansiert av det offentlige også blir åpent tilgjengelig for alle? Ukens gjest i podcasten Liberal halvtime er Torkel Brekke, professor ved OsloMET og religionshistoriker i Civita.
ForskningUtdanning og forskning
kontakt
Underkategorier
Mer innen Utdanning og forskning

Tiltak mot lærermangel
Takk til professor emeritus Karl Øyvind Jordell for en interessant artikkel om årsakene til dagens lærermangel (10. mai).
Utdanning og forskning

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?
Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.
Høyere utdanningLikestilling og feminisme

Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?
Noen lærere er både dyktigere og mer flittige enn andre, og det er ikke urimelig at det skal lønne seg.
ArbeidslivUtdanning og forskning

Du kan mer enn du tror
Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning

Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk
Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.
Demokrati og rettigheterSkolepolitikkYtringsfrihet

La ungdommen sove
Tenåringer sover for lite. Skolepolitikken må tilpasses ungdommens søvnmønstre.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kalle Moene må følge sin egen regel
Både forskning og forskere må tåle kritikk. Men kritikken bør være saklig. I Civita har vi både kritisert kvalitet og relevans på enkelte forskningsarbeider, og vi har debattert med og kritisert forskere når de deltar i samfunnsdebatten.
ForskningUtdanning og forskning

Er det en fare for at mange lærere vil slutte?
Forskning viser at svært få lærere slutter i skolen. Og det er ikke først og fremst lønn som avgjør. Tiltak som hindrer utmattelse, bidrar til økt trivsel, mestring og tilhørighet er mer avgjørende for om man fortsetter i læreryrket.
SkolepolitikkØkonomiUtdanning og forskning

Studentorganisasjoner på autopilot
Når studentorganisasjonenes kritikk av skolepenger for studenter fra land utenfor EØS er så følelsesladet og overdreven, er det tegn på dårlige argumenter og manglende vilje til å diskutere de faktiske problemstillingene.
Høyere utdanningØkonomiUtdanning og forskning

Staten var ikke lærernes arbeidsgiver
I Nordlys 5. oktober skriver Odd Løkkevik at lærerne hadde staten som arbeidsgiver frem til 2004. Det stemmer ikke. Lærernes arbeidsgiver var kommunene.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

En ungdomsskolereform som hensyntar kjønnsforskjeller
Tiltak som reduserer de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av regjeringens kommende ungdomsskolereform.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Faktaresistent friskoledebatt
Vi har en regjering som har sagt at den vil gjennomføre en tillitsreform i den offentlige skolen. Overfor friskolene er reformene preget av mistillit.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Lærere bør forhandle med kommunen, ikke staten
Alle arbeidstakere bør forhandle med sin egen arbeidsgiver.
Skolepolitikk

Sluttreplikk om Osloskolen
Kristin Clemet svarer Sunniva Eidsvoll Holmås.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Osloskolen – god for elevene
Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Dagsavisens dårlige argumenter
Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Tendensiøst av Skurdal
Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Diskrimineringsrapport om Oslo kommune: Det virker som om mediene ikke leser forskningen de gjengir
Det store problemet er ikke forskningsrapporten i seg selv. Det er gjengivelsen av funnene som er problematisk.
ForskningMedia

Sofie Marhaug har rett
Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.
ForskningMedia

Kultur for læring i Osloskolen
Søgnen krevde sikkert mye av sine medarbeidere. Men hjertet hennes lå hos elevene, og særlig de elevene som hadde de svakeste forutsetningene for å greie seg godt.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Oslo-skolen har hatt en svært positiv utvikling. Nå vet vi det enda bedre enn før.
Skolepolitikken må baseres på kunnskap, ikke floskler.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Dansk høyere utdanning oversubsidieres. Det samme gjelder for norsk høyere utdanning.
Mitt forslag er å innføre en moderat egenandel eller studieavgift for å motvirke dette. Dette er også ett av flere forslag i Cepos-notatet.
Høyere utdanningUtdanning og forskning

SSB-rapporten om ulikhet – igjen
Rapporten heter «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre», og i mediene og av politikere ble den fremstilt som en fasit. Jeg har ikke registrert at forskerne har korrigert dette bildet.
ForskningUlikhet

Oslo-skolen ble beskyldt for mye. Nå vet vi mer om hva som skjedde.
Forskningsfunnene er både positive og interessante.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Skolen er til for elevene – ikke omvendt
Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.
Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
IdeerForskning

Noe er underlig i SSB
Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.
ForskningØkonomi

Feil på feil om friskoler
«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Fritt skolevalg har en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering
Fritt skolevalg, også kalt karakterbasert opptak, blir ofte kritisert av venstresiden. Men hva sier forskningen om effektene av dette opptakssystemet til videregående skole?
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Bank forvirrer videre om friskoler
I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).
VelferdsstatenPrivate i velferdenSkolepolitikk

Forskere kan gjerne stemme Rødt, hvis de er modige nok
Kristin Clemet om forskere og familiepolitikken.
ForskningVelferdsstaten

Friskoler og privatskoler er ikke det samme
Venstresiden foretrekker å kalle private skoler og friskoler det samme, nemlig private skoler. Jeg mener at det er mest hensiktsmessig å omtale dem forskjellig, siden de er forskjellige.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Forskning og vold
I et innlegg i Klassekampen 3. februar skriver tidligere skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), at «med skiftende innfallsvinkler hamrer Kristin Clemet løs på forskerne som har bidratt til å sette utsatte barns situasjon på dagsorden både før og under pandemien (sist i Klassekampen 26. januar)».
ForskningPolitikk og samfunn

«Unge» ordinære studenter bør vike for «eldre» studenter
Om stadig flere av oss skal studere, også i voksen alder, trenger vi en ny måte å tenke finansiering på.
Høyere utdanningØkonomiUtdanning og forskning