Ungarn Romania — Image by Stefano Ferrario from Pixabay.

Transilvania og EU

BREV nr. 96

Ungarn og Romania er naboer, men ikke spesielt gode venner. Dette er betinget av historien. Transilvania, med en stor ungarsk befolkning, ble innlemmet i Romania etter første verdenskrig. Mange ungarere aksepterte aldri dette, noe som fortsatt påvirker forholdet mellom landene.

Per Christiansen

Publisert: 10. februar 2026

Transilvania (rumensk: Ardeal; ungarsk: Erdély; tysk: Siebenbürgen) er et landskap i det moderne Romania. Området har en mangfoldig historisk påvirkning, men kom fra 1000-tallet under ungarsk herredømme. Sankt Stefan samlet og kristnet Ungarn, og regnes som Ungarns første konge. Hans kongekrone ble fra middelalderen et symbol på de territorier som reelt eller formelt var styrt av de ungarske konger. Kronen skal, med få unntak, ha blitt brukt ved alle kroninger siden den gang og helt frem til kroningen i 1916 av den siste ungarske konge, det vil si kroningen av den siste østerrikske keiser, Karl. For mange ungarere tilhører Transilvania ‘Stefan-kronens rike’. Hvilken praktisk betydning dette i dag kunne ha, virker ikke helt klart …

Fra rundt 1500 til rundt 1700 var Transilvania et eget fyrstedømme, ledet av ungarske fyrster, men under tyrkisk overherredømme. Dette område ble imidlertid aldri en del av Det tysk-romerske rike.¹ På 1700-tallet, da Det ottomanske rike gradvis ble presset tilbake i Europa, kom Transilvania igjen under et Habsburg-dominert Ungarn. Ungarsk innflytelse i området varte frem til fredsavtalen med Ungarn etter første verdenskrig. Avtalen ble inngått 4 juni 1920 i Versailles-lystslottet Trianon. Romania krevde Transilvania, noe seiersmaktene gikk med på. I tillegg måtte andre områder mot nabostatene avstås. De nye grenser til nabostatene reduserte ungarsk territorium med rundt 2/3 og befolkningen med rundt 60 prosent. Grenserevisjonene førte til at store ungarske minoriteter ble del av nabostatene Romania, Tsjekkoslovakia, Jugoslavia og Ukraina.

Trianon-avtalen hadde store negative virkninger for ungarsk økonomi ved tap av ressurser som jernmalm, skog med videre. Frihandelen i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn² tok brått slutt. Handelsrestriksjoner førte til tap av markeder, især for viktige landbruksprodukter som for eksempel korn. Nye grenser brøt også opp infrastrukturer, særlig i transportsektoren med jernbanelinjer og veier. I tillegg kom krigserstatninger. En nasjonalistisk handelspolitikk i årene som fulgte, svekket ytterligere Ungarns økonomiske utvikling.

Man må nok kunne si at fredsavtalene med statene som ble beseiret i den første verdenskrig (Tyskland, Østerrike-Ungarn, Det ottomanske rike og Bulgaria) var strenge, med krav om avståelse av store territorier og krigserstatninger. I ungarsk mellomkrigstid ble derfor ‘Trianon’ en betegnelse på nasjonal krenkelse fra seiersmaktene. Dette ledet til en nasjonalistisk politikk med grenserevisjoner som mål. Politikken førte Ungarn inn i den andre verdenskrig på tysk side. Mot løfter om ungarsk støtte i krigføringen, godtok Tyskland og Italia ungarsk okkupasjon av territorier i landets nabostater. En grenseendring i 1938 omfattet store deler del av Transilvania. Trianon-avtalens grense mellom Ungarn og Romania ble imidlertid gjenopprettet etter 1945.

Under kommunisttiden kan man si – grovt sett – at Sovjetunionen ikke tillot at ‘de kommunistiske broderfolk’ kjempet mot hverandre i nasjonalt betingede oppgjør med historien. Kreftene måtte samles mot vestlig kapitalisme og imperialisme. Det var dermed først etter kommunismens fall i 1989 at motsetningene mellom Ungarn og Romania om Transilvania igjen oppsto i den offentlige debatt.

Historien og de etniske forhold i Transilvania er omstridt mellom ungarske og rumenske myndigheter og folk, med variasjoner i fremstillingene. De største av flere folkegrupper er rumenere, ungarere og tyskere (saksere). I dag regner man med at det er rundt 1,2 millioner mennesker i Romania (rundt seks prosent av befolkningen) med ungarsk som førstespråk. De er konsentrert til områder i Transilvania. Den rumenske minoritet på Ungarns territorium er liten (rundt 0,3 prosent av befolkningen).

I 1996 ble en tosidig avtale om forståelse, samarbeid og godt naboskap inngått mellom landene. Den viktigste bestemmelse i avtalen er kanskje artikkel 4. Der bekrefter partene, i samsvar med Helsinki-sluttakten (1975) fra Konferansen om samarbeid og sikkerhet i Europa, at de vil respektere den felles grenses ukrenkelighet og den andre parts territorielle integritet, men også at territorielle krav ikke vil bli reist.

Ungarn besluttet i 2010 å gi statsborgerskap til personer utenfor Ungarns grenser som kunne dokumentere ungarsk tilknytning. Den politiske hensikt var å knytte slike innbyggere i nabostatene, herunder i Transilvania, til det ungarske ‘folkefellesskap’ – eller ‘nasjonen’. Avtalen fra 1996 har ingen regler om statsborgerskap, men Ungarn og Romania er medlemmer av Europarådet fra henholdsvis 1990 og 1993, og begge har sluttet seg til European Convention on Nationality (1997) om sentrale prinsipper og regler om statsborgerskap. Romania traff ikke mottiltak mot Ungarns lovgivning i 2010. Slovakia forbød derimot dobbelt statsborgerskap.

Ungarn og Romania ble EU-medlemmer henholdsvis i 2004 og 2007. EU-statenes statsborgere er samtidig EU-borgere med rettigheter etter EU-retten. EU-retten har detaljerte regler om de fire friheter. Dette er av særlig betydning for økonomisk vekst ved økt samhandel, for investeringer, for sysselsettingsmuligheter i andre EU-stater med videre. I tillegg kommer finansiell støtte fra EUs budsjett til de regioner i EU-stater som etter EU-reglene defineres som mindre velstående. Dette har både Ungarn og Romania nytte av.

EU gir et sterkt menneskerettighetsvern. Et grunnprinsipp fra EUs opprinnelse i 1950-årene er forbudet mot enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet (artikkel 18 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte). EUs Pakt om grunnleggende rettigheter (2007) forbyr dessuten forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, rase, hudfarge, etnisk eller sosial opprinnelse, genetiske egenskaper, språk, religion eller tro, politiske eller andre meninger, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel, funksjonshemning, alder eller seksuell orientering (artikkel 21).

EU-domstolen skal sikre at lov og rett overholdes, når EU-retten blir tolket og anvendt. Samtidig skal EU-statene sørge for domstolsprøvning, slik at EU-retten blir effektiv (artikkel 19 i Traktaten om Den europeiske union). En EU-stat som mener at en annen EU-stat ikke har oppfylt sine forpliktelser etter EU-retten, kan klage til Kommisjonen. Kommisjonen og Rådet har dessuten håndhevelsesmidler for å sikre rettsreglene. En slik rettstilstand mellom Ungarn og Romania har aldri før eksistert.

I EU-samarbeidet blir krav om grenseendringer og diskriminering etter statsborgerskap på grunnlag av historiske forhold og krenkelser, ikke spesielt meningsfylt. Det er mer enn 100 år siden Trianon-avtalen ble undertegnet. Mellomkrigstidens ungarske revisjonsforsøk var lite vellykket. Kommunismens sammenbrudd i 1989 ga mulighet for en ny start på mange områder. Disse endringer tilsier at det må være bedre for Ungarn og Romania sammen å se fremover og understøtte EU-samarbeidet, enn å holde fast ved historien om krig, overgrep, urettferdighet og diskriminering.

Vilkårene i EU-samarbeidet med særlig vekt på menneskerettigheter, økonomiske forbindelser som gir bevegelsesfrihet og obligatorisk tvisteløsning mellom statene ved konflikter, gjør en bedre fremtid mulig for begge land. Dette forutsetter imidlertid at ledende politikere i landene, og et flertall av velgerne, forstår at mulighetene for en fremtid i fellesskap er gode. Da må imidlertid politiske ledere avstå fra fristelsen til overfor velgerne, å spille på fortidens overgrep og miserer som grunnlag for egen politikk.

For å få dette til har Kommisjonen, som ‘traktatens vokter’, en særlig viktig oppgave. Den består i å ta opp brudd på EU-retten, som Kommisjonen mener en EU-stat begår, ved å fremme traktatbruddssøksmål og, når vilkårene foreligger, holde EU-budsjettmidler tilbake så lenge et brudd består. Slik tvisteløsning er langt å foretrekke – fremfor krig mellom partene!

Publisert: 11. februar 2026