Høye kostnader, risiko og lang saksbehandlingstid gjør at domstolene i liten grad benyttes i forvaltningssaker, der offentlige myndigheter har truffet avgjørelser om private parters rettigheter og plikter. Dette notatet foreslår politisk gjennomførbare reformer som vil sikre domstolstilgang for hele befolkningen.

58 prosent av nordmenn mener at skatten på entreprenørskap i Norge er for høy. Dette notatet presenterer ti fakta som viser hvordan Sverige har styrket innovasjon og entreprenørskap, mens Norge har tapt terreng.

Står jordbruket fortsatt i veien for norsk EU-medlemskap, eller har felles utfordringer og reformer gjort landbrukspolitikken mer forenlig?

Små og mellomstore bedrifter står bak flertallet av nye jobber i Norge. Dette notatet viser hvem som faktisk skaper jobbene og hvorfor rammevilkårene for norsk privat eierskap er avgjørende.

EØS er mer krevende å håndtere i dag, samtidig som Norges forvaltning av avtalen har blitt dårligere. Etterslepet kan skyve Norge lenger ut på siden av EU-samarbeidet. Er vi tjent med det?

Er reell prioritering mulig når bistandsbransjen selv er en av de sterkeste motkreftene og systemet alltid belønner nye satsinger fremfor å velge bort gamle?

Dette notatet viser at integrering i grunnleggende liberale verdier bør få en tydeligere plass i integreringsarbeidet.

Gjennom Viktor Orbáns regjeringstid har Ungarn opplevd en demokratisk tilbakegang. Dette notatet beskriver hvordan rettsstaten og folkestyret har blitt svekket.

Norsk energisikkerhet handler ikke bare om å levere mer gass til Europa. I en tid med hybride trusler og økende stormaktsrivalisering er det selve infrastrukturen som muliggjør eksporten, som kan være Norges største sikkerhetsutfordring.

Dette notatet viser at det ikke er tilstrekkelig å analysere makt, strategi og økonomi alene. Regimet formes også av en apokalyptisk religiøs idéverden som preger synet på krig, Israel og egen rolle i historien.

Dette notatet analyserer hvordan Trump 2.0 og en liten gruppe tekmilliardærer har bidratt til en historisk konsentrasjon av politisk og økonomisk makt i USA, og hvilke trusler det skaper for frihet, demokrati og Europas fremtid.

Eldrebølgen omtales som en varslet krise for eldreomsorgen. Dette notatet viser at behovet for omsorgspersonell kan bli langt lavere enn fryktet, men også hvorfor de nærmeste årene kan bli krevende.

Når fakta og institusjoner brytes ned innenfra, hva står egentlig igjen av den liberale verdensorden? Og hva gjør Europa når vi er avhengige av aggressoren? Les nytt essay fra historiker Bård Larsen.

Store internasjonale bistandskutt gjør at hver krone vi bruker, blir enda viktigere. Dette notatet foreslår flere å effektivisere og omprioritere norsk bistand. 

Regjeringen legger opp til at norske eiere må betale nær 70 milliarder kroner i formuesskatt og utbytteskatt neste år. Nesten 700 000 nordmenn vil omfattes av formuesskatten, og nye tall viser at mesteparten av skatten betales av små og mellomstore bedriftseiere over hele landet.

Trumps Gaza-plan forutsetter at Hamas legger ned våpnene. Hvor realistisk er det? Dette notatet bruker economics of terrorism-perspektivet for å forklare hvorfor militante, religiøse bevegelser, som Hamas, er spesielt vanskelige å avvæpne.

Hva skjer med rettssikkerhet og likebehandling når lovoppfyllelse avhenger av kommunegrenser? Dette notatet undersøker årsakene til den sviktende lovoppfyllelsen i kommunene og foreslår regelreformer og strukturelle endringer i kommunesektoren.

Hvor går grensen for etiske uttrekk?

Dette notatet fremmer to ulike forslag til reformer som kan styrke både fellesskapets økonomi, bevare tryggheten for de sykeste og unngå at flere unge uføre havner utenfor arbeidslivet på livstid.

Norge har 43 offentlige flyplasser – mange av dem er ulønnsomme, ineffektive og dyre å opprettholde. En mer rasjonell lufthavnstruktur kan spare fellesskapet for 750 millioner kroner i året – uten at reisende taper på det.

Dette notatet foreslår å kutte 4,5 milliarder kroner i jordbruksstøtten og gjøre jordbrukspolitikken mer økonomisk effektiv.

Hvilken politikk for sivilsamfunnet ønsker de ulike partiene? Og hva skiller partiene?

Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.

Nordmenn vil ha mer disiplin og lærere med større autoritet i klasserommet – ikke færre prøver eller heldagsskole.

Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.

En ny meningsmåling viser at nordmenn flest mener at ulikhet best bekjempes gjennom skole og arbeid. Troen på kunnskap og inkludering veier tyngre enn ønsket om mer omfordeling gjennom høyere skatter og trygder.

Hvordan bør et borgerlig samarbeid og kompromiss i utviklings- og bistandspolitikken se ut?

De rikeste står bak flest jobber og mest verdiskaping i norsk næringsliv. Nye tall viser at topp 1 prosent av formueseierne alene skaper nesten halvparten av arbeidsplassene i norskeide private selskaper.

En ny undersøkelse viser at Høyre og Venstre er partiene som har størst mulighet til å trekke velgere over blokkgrensen – og dermed tippe valget i borgerlig retning.

En ny meningsmåling viser at flertallet vil ha en politikk som gjør det mer lønnsomt å jobbe, skaper nye arbeidsplasser og som setter kunnskap og kompetanse i sentrum, fremfor mer statlig støtte, styring og omfordeling.

Til tross for harde fronter i fordelingsdebatten viser tallene at inntektsforskjellene i Norge har vært svært stabile i over 20 år – og at vi ligger blant landene med minst ulikhet i OECD.

En ny meningsmåling viser at folk flest er positive til næringslivet og foretrekker løsninger som tradisjonelt forbindes med høyresiden. Flertallet vil ha færre reguleringer og lavere eierbeskatning – mens mer statlig styring får liten støtte.

Ny meningsmåling viser et stemningsskifte i Norge siden 2021. Dobbelt så mange er pessimistiske i dag enn for fire år siden. Færre opplever å ha frihet til å bestemme over sitt eget liv. Politikertilliten har falt, mens tilliten til mediene har økt.

Dette notatet diskuterer integreringsutfordringene i Norge, og i hvilken grad integreringen er vellykket.