I EUs venterom
EU må bli større for å sikre Europas posisjon i verden. Nye medlemmer bør inn før 2030, sier EUs utenrikssjef. Men de offisielle søkerlandene er lite populære – og drømmekandidaten Norge vil ikke.
Publisert: 7. november 2025
– Det er 12 land på ventelisten for å bli medlem av EU, sa Europakommisjonens president Ursula von der Leyen på et møte i Brussel i april i år.
Byråkratene i kommisjonen reagerte raskt for å rette sjefens feil. Det er bare ti søkerland, ble det fremholdt. Men von der Leyens spindoktorer svarte at hun ikke hadde forsnakket seg. Island og Norge står på EU-sjefens liste.
Tirsdag 4. november ble både EUs venteliste og ønskeliste presentert i Brussel.
Europakommisjonen la frem sin årlige vurdering av hvor skikket hvert av de ti offisielle søkerlandene er for å bli medlem.
Samme dag offentliggjorde utenrikskomiteen i Europaparlamentet en rapport der de folkevalgte ber om et tettere samarbeid med Island og Norge – og aller helst at landene skal bli medlem i unionen.
Kampen om naturressurser og sikkerhetspolitisk spenning i nord er tunge argumenter for at unionens ledere ønsker Norge, Island og Grønland inn. Dagens tette EØS-samarbeid kan gjøre medlemsskapsforhandlingene enkle. Norge er ekstra fristende fordi vi kan bli nøkkeldeltaker i EUs integrerte energinett.
Norge vil også bli en solid netto bidragsyter til EUs felles kasse. Flere EU-ledere mener allerede at Norge bør betale mer til Ukraina fra det velfylte oljefondet. Blir Norge EU-medlem kommer pengemaset til å bli permanent.
Mange av landene på EUs virkelige venteliste – Albania, Bosnia og Herzegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia, Tyrkia, Ukraina, Moldova og Georgia – er mye av det Norge ikke er: Fattige og folkerike og med svake demokratiske institusjoner. Flere land sliter med omfattende korrupsjon.
Dermed har flere av landene sittet i venterommet i år og tiår. Den store EU-utvidelsen på 2000-tallet var dyr og krevende. Siden har kriser og pandemi dempet lysten til å åpne for nye medlemmer.
Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og Donald Trump i Det hvite hus har endret vurderingene. Størrelse betyr noe i en verden der Europa relativt sett krymper, økonomisk og i folketall. Tiden er moden for å åpne døren, selv for de som ikke er drømmekandidater.
– I en tid med geopolitisk usikkerhet og økonomisk ustabilitet vil et utvidet EU bety et sikrere, sterkere og mer fredelig Europa. Utvidelse er den beste investeringen vi kan kan gjøre i dag for vår fremtid, sa Europakommisjonens visepresident António Costa på et seminar i Brussel tirsdag.
– Bare en samling av Europa kan sikre fred, frihet og velstand på vårt kontinent, sa EU-kommissæren for utvidelse, Marta Kos, til Europaparlamentet, da hun samme dag la frem den årlige rapporten om hvordan søkerlandene ligger an i å oppfylle EUs krav til styresett, økonomi, rettsstat og ytringsfrihet.
– Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og de geopolitiske endringene gjør argumentene for utvidelse mye klarere. Det er nødvendig om vi skal bli en sterkere spiller på verdensscenen, supplerte EUs utenrikssjef Kaja Kallas på en pressekonferanse.
– Det er et realistisk mål at nye land blir med i 2030, sa Kallas.
Andre er mindre optimistiske.
Ifølge EU-evalueringen ligger Montenegro og Albania best an til å oppfylle kravene for medlemskap. Land som Serbia og Georgia har falt nedover på listen på grunn av svekket demokratisk utvikling det siste året. Tyrkia, som har ventet i flere tiår, har i praksis gitt opp.
Den store hodepinen er Ukraina. Den politiske gevinsten ved å få landet som EU-medlem vil være formidabel. Men med nær 40 millioner innbyggere, en massiv landbrukssektor og betydelige korrupsjonsproblemer, vil ukrainsk medlemskap bety et nytt EU. Viktor Orban i Ungarn blokkerer inntil videre for ukrainsk medlemskap, men ledere i land som Polen lengter neppe etter utfordringene som følger hvis den store naboen i øst blir med i klubben.
Det finnes også andre snubletråder. Bulgaria sier nei til Nord-Makedonia på grunn av angivelig dårlig behandling av den bulgarske minoriteten i landet. Hellas har en grensekonflikt med Albania.
Og under ligger utbredt politisk frykt for at en utvidelse kan fyre opp høyrepopulistiske og nasjonalistiske strømninger. Ifølge en måling fra Eurobarometer i september ønsker bare 56 prosent av EU-velgerne en utvidelse nå, i enkelte land er motstanden sterkere. Velgerne frykter migrasjon, korrupsjon, kriminalitet og en skyhøy regning.
Dermed lever håpet i Brussel om at en utvidelse mot øst kan suppleres med at landene i nord kan komme på nye tanker. En ny EU-vennlig regjering på Island har varslet folkeavstemning om å søke medlemskap i 2026 eller 2027. Kilder nær Europakommisjonen tror EU vil friste islendingene med en gunstig avtale for fiskeriene. Og i Norge ligger EU-vennen Ine Eriksen Søreide an til å bli leder i Høyre.
Ifølge evangelisten Matteus vil de siste som omvendes bli de første til å slippe inn i Guds rike. Et tilsvarende mirakel i Europaunionen er ikke umulig.
Relatert
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
