Økonomi
Revidert galskap
Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi
Hvordan skape sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
ØkonomiØkonomiske systemerKlima og miljø
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
ØkonomiArbeid og sysselsetting
It’s the economy, stupid!
Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter
siste publikasjoner
Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?
Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
ØkonomiKlima og miljø
Små endringer i ulikheten det første pandemiåret
Nye data publisert av Statistisk sentralbyrå i år viser at den økonomiske ulikheten økte svært lite i 2020. De med lavest inntekt fikk en sterkere vekst i kjøpekraften enn de fleste andre inntektsgrupper. Dette notatet ser på de nye tallene for inntektsulikhet, som hittil har blitt forbigått i stillhet.
ØkonomiUlikhet
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi
Sirkulærøkonomi for bærekraftig vekst i fremvoksende økonomier
Hvordan kan fremvoksende økonomier balansere behovet for økt vekst og konsum, uten å forverre klimakrisen og ta hensyn til planetens bæreevne? I dette notatet pekes det på ett av tiltakene som kan bidra til at fremvoksende økonomier kan løfte sin befolkning ut av fattigdom på en bærekraftig måte.
Bistand og utviklingØkonomi
Grønne avgifter vanlige folk kan godta
Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomiKlima og miljø
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi
Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.
Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter
De unge må i arbeid
Noen av våre yngste arbeidstakere står i fare for å bli satt varig utenfor arbeidslivet. Det vil i så fall ha alvorlige konsekvenser, både for dem det gjelder og for samfunnet. I dette notatet drøftes hvilke tiltak som kan settes inn for å møte denne utfordringen.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Høringsuttalelse til Storberget-utvalgets rapport «Du er henta! Finansiering av private barnehager»
Etter flere år med diskusjoner om finansieringsregelverket for private barnehager (ideelle og kommersielle) ble det i februar 2021 nedsatt et hurtigarbeidende partssammensatt utvalg med statsforvalter Knut Storberget som leder. Forslagene fra flertallet i utvalget går imidlertid langt forbi å vurdere regelverket for finansiering.
Private i velferdenVelferdstjenester
Hva er god næringspolitikk?
Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom VelferdsstatenØkonomiNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
steinar@civita.no
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
mathilde@civita.no
Jon Nicolaisen
Samfunnsøkonom ØkonomiArbeid og sysselsetting
jon@civita.no
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
ØkonomiNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
InternasjonaltHandelEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
ØkonomiUlikhet
debatten om aktiv næringspolitikk
Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
«Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker», skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk
Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
26
aug
torsdag 26 august 2021 kl. 00:00
Hva slags næringspolitikk får vi?
Følg Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy torsdag 26. august kl. 8.00!
Økonomi
Mer innen Økonomi
Revidert galskap
Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk
Skolen er til for elevene – ikke omvendt
Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.
Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
IdeerForskning
Pekefinger-politikk fra Høyre
Er det borgerlig politikk å opprette en «svarteliste» for å henge ut private selskaper som ikke har gjort noe som helst ulovlig?
Likestilling og feminismeNæringspolitikk
Noe er underlig i SSB
Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.
ForskningØkonomi
Feil på feil om friskoler
«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Seniortankens EU-bekymringer er på sin plass
Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.
Politikk og samfunnEU og EØS
Feil om fødsels- permisjon
VelferdsstatenVelferdstjenester
Kom mai, du skjønne milde
Mai er ikke bare vår vakreste vårmåned. Det er også måneden hvor vi feirer vår kamp for fred, frihet og fremgang!
DemokratiEU og EØS
Jeg har skiftet mening om foreldrepermisjon
Foreldrene bør få bestemme hvordan de vil dele foreldrepermisjonen. Det er godt mulig at fedrene vil ta ut mindre permisjon, men det har skjedd mye siden fedrekvoten ble innført i 1992.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Nok et eksempel på uheldig korporatisme?
I dag leverer Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine krav til staten.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningØkonomi
Alltid usikkerhet knyttet til økonomisk politikk
Agendas Tiril Rustand Halvorsen er i tvil om det er lurt å bruke renten nå for å dempe inflasjonen.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomiFinanspolitikk
Fritt skolevalg har en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering
Fritt skolevalg, også kalt karakterbasert opptak, blir ofte kritisert av venstresiden. Men hva sier forskningen om effektene av dette opptakssystemet til videregående skole?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Grunn til håp for moderate i Europa
Skirbekks bekymring er viktig. Men det fins også gode grunner til håp.
DemokratiPopulismeEU og EØS
Nå bør USA ønske seg en europeisk felleshær
Russlands invasjon av Ukraina bør overbevise USA om at det er bedre å ha et samlet Europa som sin sterkeste allierte i NATO.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Bank forvirrer videre om friskoler
I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).
VelferdsstatenPrivate i velferdenSkolepolitikk
Hvordan skape sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
ØkonomiØkonomiske systemerKlima og miljø
Regjeringen står i spagaten mellom straff og hjelp
Norge trenger en generell avkriminalisering, som fullstendig erstatter straff med hjelp, for alle brukere.
RettsstatRuspolitikk
Forskere kan gjerne stemme Rødt, hvis de er modige nok
Kristin Clemet om forskere og familiepolitikken.
ForskningVelferdsstaten
No taxation without representation
I alle andre forvaltningsledd er nordmenn opptatt av å ha sine egne representanter. Hvorfor ikke i EU?
UtenrikspolitikkEU og EØS
Nordens gull: Den nordiske modellens inkluderende, dynamiske og polysentriske styrke
Det er svært lite som tyder på at den nordiske modellens attraktivitet står i fare for å synke i overskuelig fremtid.
Økonomisk politikkDen nordiske modellen
Arbeiderpartiets nære forhold til LO kan igjen bli et problem
Det er ikke utenkelig at interessentene som skal bidra til å utforme politikk, vil forsøke å trekke politikken i retning av egne interesser.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningArbeidsliv
Friskoler og privatskoler er ikke det samme
Venstresiden foretrekker å kalle private skoler og friskoler det samme, nemlig private skoler. Jeg mener at det er mest hensiktsmessig å omtale dem forskjellig, siden de er forskjellige.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Er et føderalt Europa mulig?
DemokratiEU og EØS
Private og offentlige sykehjem – igjen
Dessverre er det mangelfulle data på hvordan norske sykehjem driver, enten de er kommunale, ideelle eller kommersielle.
Private i velferdenØkonomi
Derfor bør Norge bli medlem av EU
Det er grunn til å minne om at det er krig og konflikt som er den historiske normalen i Europa – ikke fredelig sameksistens. Men EU er en fredsskapende kraft.
EU og EØS
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Norge må bidra til å løse Europas energikrise
Vi må bygge ut mye, ny fornybar kraft så snart som mulig nå. Å begrense krafteksporten vil fremstå som dypt usolidarisk og uakseptabelt for Norges nærmeste allierte og handelspartnere.
ØkonomiEU og EØS
Biden og norske sykehjem, ok, men hva med svenskene?
Vi har mer å lære av vårt naboland Sverige, enn USA, Canada eller Storbritannia når det kommer til privat kontra offentlig drift.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Om ikke nå, når da?
Hvis ikke krig på europeisk jord får oss til å revurdere vårt forhold til EU, vet jeg ikke hva som skal til.
EU og EØS
Aktivitetskrav eller tillit i NAV?
Vi trenger ikke enda flere byråkrater som skal sørge for at mottakerne oppfyller aktivitetsplikt på midlertidige ytelser.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerArbeid og sysselsetting
Flagget du på Nordens dag?
I år er det 70 år siden Nordisk Råd ble dannet, og onsdag denne uken regner jeg med at du heiste flagget på Nordens dag 23. mars.
Politikk og samfunnEU og EØS
Å hjelpe i nærområdet er ikke moralsk forkastelig
Internasjonal leder i Unge Venstre, Katja Busuttil, svarer 24. mars på min artikkel om radioprogrammet «Norsken, svensken og dansken».
InnvandringInnvandring og integrering
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi