Økonomi og velferd

Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai

onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk

Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd

Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd

Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd

Hvordan skape sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerKlima og miljø

En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
siste publikasjoner

Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø

Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter

Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap

En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Boligpolitikk

Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS

Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter

Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelGlobaliseringEU og EØS

Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Politikk og samfunnOffentlige utgifter

Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd

Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelGlobalisering

Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter

Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk

Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter

Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?
Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?
BoligpolitikkØkonomi og velferd

Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
kontakt

Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]

Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]

Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeGlobaliseringNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider

Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk

Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
InternasjonaltHandelEU og EØS

Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
debatten om aktiv næringspolitikk

Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
«Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker», skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk

Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
26
aug

torsdag 26 august 2021 kl. 00:00
Hva slags næringspolitikk får vi?
Følg Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy torsdag 26. august kl. 8.00!
Økonomi og velferd
Mer innen Økonomi og velferd

Liechtenstein og EØS
BREV nr. 55
Om Liechtenstein hadde fulgt Sveits’ veivalg i 1992 og blitt stående utenfor EØS, ville det ha komplisert en videreføring av EØS-avtalen etter at Finland, Sverige og Østerrike forlot EFTA og ble EU-medlemmer. Liechtenstein er derfor en nyttig partner for Norge i Europa.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Om Liechtenstein hadde fulgt Sveits’ veivalg i 1992 og blitt stående utenfor EØS, ville det ha komplisert en videreføring av EØS-avtalen etter at Finland, Sverige og Østerrike forlot EFTA og ble EU-medlemmer. Liechtenstein er derfor en nyttig partner for Norge i Europa.

Kan Stoltenberg skjære gjennom?
Det er verdt å minne om at det er Støre, ikke Stoltenberg, som er statsminister i Norge.
Økonomisk politikkNorsk politikk

EU og fred
BREV nr. 54 (dobbeltbrev)
Mange ser Den europeiske union som et ‘fredsprosjekt’, og EU ble i 2012 tildelt Nobels fredspris. EU-motstandere syntes det var feil, eller i det minste upassende. Ulike vurderinger er nok mest avhengig av om man har tillit til EU eller ikke.
Internasjonale institusjonerForsvar og sikkerhetEU og EØS
Mange ser Den europeiske union som et ‘fredsprosjekt’, og EU ble i 2012 tildelt Nobels fredspris. EU-motstandere syntes det var feil, eller i det minste upassende. Ulike vurderinger er nok mest avhengig av om man har tillit til EU eller ikke.

Freidige og spekulative professorer
I en kronikk i Aftenposten 29. januar advarte professorene Hilmar Mjelde og Tom Are Trippestad mot å importere populistisk utdanningspolitikk fra Donald Trump og USA.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Bistandsblogg: Vi trenger bedre bistandsevalueringer
Det er viktig å vite hva som fungerer godt og mindre godt i norsk bistand. Les nytt innlegg på bistandsbloggen.
Bistand og utvikling

Bondevik har rett – Norge bør søke medlemskap i EU
Kjell Magne Bondeviks forslag om å først avgjøre om Norge skal søke EU-medlemskap og så si ja eller nei til et forhandlingsresultat, er konstruktivt. Da gjør vi ikke samme feilen som britene.
EU og EØS

Trumps handelskrig er et politisk valg, ikke forhåndsbestemt
Steinar Juel svarer Jo Inge Bekkevold. Under Juels svar finner du også et svar fra Bekkevold.
USAHandel

Tyskland og EU
BREV nr. 53
Tyskland er et hovedland i EU. Moderne historie gir landet solide grunner for å støtte europeisk samling. Tidens geopolitiske utfordringer krever imidlertid en mindre botferdig og mer selvbevisst tysk politikk.
InternasjonaltEU og EØS
Tyskland er et hovedland i EU. Moderne historie gir landet solide grunner for å støtte europeisk samling. Tidens geopolitiske utfordringer krever imidlertid en mindre botferdig og mer selvbevisst tysk politikk.

Pussig vinkling
Sykepleierlønnen er slett ikke så dårlig som det gis uttrykk for.
BoligpolitikkVelferdsstaten

Usant om norsk skolepolitikk
Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet Norge fikk tidlig på 2000-tallet, var ikke inspirert av USA.
Skolepolitikk

Det er mange som har det tøffere enn sykepleiere i boligmarkedet
Medienes bruk av «sykepleierindeksen» gir ofte et misvisende bilde av virkeligheten, skriver Aslak Versto Storsletten.
Velferdsstaten

Merkelig om Trump fra Tangen
For et globalt fond som Oljefondet vil demonteringen av en regelstyrt verdensorden og en uforutsigbar politisk ledelse i USA være negativt.
Økonomisk politikkUSA

Landet som ble for rikt – og veier ut av problemene
Det mangler ikke på utredninger og forslag som peker riktig vei. De ligger gryteklare både i departementene og på Stortinget.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk

Avkommersialiseringens pris
Regjeringen har lenge villet kaste kommersielle leverandører ut av barnevernet. En ny rapport regjeringen selv har bestilt, viser at politikken har kostet dyrt og ber regjeringen gjøre det motsatte.
VelferdsstatenPrivate i velferden

Steinar Juel om Bech Holtes bok
Flytende havvind, batterifabrikker og hydrogen kan bli norske industrieventyr - om «rammebetingelsene» kommer raskt på plass, fremholdt Martin Bech Holte i DN i 2021. Han mener kanskje ikke det lenger?
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk

Faren for Norge med et EFTA uten Island
Islandske velgere vil avgjøre spørsmålene knyttet til EU-medlemskap uten hensyn til Norge.
InternasjonaltEU og EØS

Bistandsblogg: Hva betyr Trump for verdens fattige?
Hvilken bistandspolitikk kan vi forvente av USA i løpet av Trumps presidentperiode?
Bistand og utviklingUSA

Tilrettelegg for migrantoverføringer uten skattefradrag
Migrantoverføringer er viktige.
Bistand og utviklingMigrasjon

Å kutte bistanden er en kortsiktig strategi i en mer urolig verden
Det er bedre å forhindre brannen fremfor å krangle om hvem som trenger oksygenmasken.
Bistand og utvikling

Island, EU og EØS (2)
BREV nr. 52
Den nye islandske regjering vil ikke senere enn 2027 holde en folkeavstemning om Island bør søke om EU-medlemskap. Blir Island EU-medlem, kan EØS ikke videreføres uendret – eller ikke i det hele tatt. Bør etter hvert Norge også ha en slik folkeavstemning?
EU og EØS
Den nye islandske regjering vil ikke senere enn 2027 holde en folkeavstemning om Island bør søke om EU-medlemskap. Blir Island EU-medlem, kan EØS ikke videreføres uendret – eller ikke i det hele tatt. Bør etter hvert Norge også ha en slik folkeavstemning?

Ikke noe kan erstatte produktive incentiver
Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt» slår på en overbevisende måte hull på myten om at det først og fremst er oljen og en klok stat som har gjort Norge rikt.
Økonomisk politikkFinanspolitikkNæringspolitikk

«Make Norway Great Again»
Boken «Landet som ble for rikt» engasjerer. Men fremstillingen er preget av overdrivelser og unøyaktigheter og bidrar dermed til svartmaling av norsk økonomi. Den kraftige medisinen som foreslås, er også vanskelig å ta på alvor.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk

Øvre Schlesien – en forløper til EU
BREV nr. 51
EU-samarbeidet ses på som nyskapende i folkeretten. Det hadde imidlertid en forløper. Etter første verdenskrig etablerte Tyskland og Polen et samarbeid om Øvre Schlesien, sterkt tilskyndet av Folkeforbundet. Dette samarbeid er nå stort sett glemt. Her er en påminnelse.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU-samarbeidet ses på som nyskapende i folkeretten. Det hadde imidlertid en forløper. Etter første verdenskrig etablerte Tyskland og Polen et samarbeid om Øvre Schlesien, sterkt tilskyndet av Folkeforbundet. Dette samarbeid er nå stort sett glemt. Her er en påminnelse.

Alternativer til et EØS uten Island
Hva våre partnere på Efta-siden i EØS gjør, er av betydning for Norge.
EU og EØS

Fleksibilitet i arbeidslivet er et gode
Mímir Kristjánssons beskrivelse etterlater et inntrykk av at de som bruker fleksible ordninger, jukser.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting

Bistandsblogg: Behovet for norsk ledelse i global helse
Norges langvarige innsats i global helse har gitt oss en internasjonal lederstatus som nå er i ferd med å forsvinne. Med høy risiko for en ny og kostbar pandemi er det lurt at Norge igjen tar på ledertrøya.
Bistand og utvikling

Islandsk EU-avstemning får konsekvenser for Norge
Island har fått ny regjering, og den vil ha folkeavstemning om Island bør søke EU-medlemskap. Kan dette medvirke til at en norsk EU-debatt kommer i stand?
Internasjonale institusjonerEU og EØS

Skjermingsfradraget skjermer kun innskutt kapital
Konklusjonen er at skjermingsfradraget i realiteten betyr svært lite og i liten grad reduserer effektiv skatt for næringsdrivende flest.
FormuesskattSkatt og avgifter

Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
KrF-leder Dag Inge Ulstein mener at jeg «tar feil» om lek for seksåringer, og at jeg gjengir evalueringen av «seksårsreformen» feil. Ingen av delene er riktig.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt og bli mer bærekraftig. Her er noen ideer om hvordan.
InnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
NVEs kart over områdekonsesjoner til lokale og regionale kraftnettselskaper minner om organiseringen av Det tysk-romerske riket.
Økonomi og velferdNæringspolitikk

Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Regjeringen treffer greit på situasjonsbeskrivelsen, men meldingens søkelys på distriktene er for sterkt, og et av de mest kraftfulle virkemidlene for å møte utfordringene i boligmarkedet, skatte- og avgiftspolitikken, blir knapt berørt.
Boligpolitikk

Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
Rike lands produktivitetsvekst kan stort sett tilskrives innovasjon, og nær alle store, transformerende innovasjoner kommer fra hurtigvoksende, nye bedrifter.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Hvorfor prioriteres landbruk i norsk bistand?
Det er flere uklarheter i regjeringens premisser for at landbruk bør prioriteres i bistanden.
Bistand og utvikling