EU og EØS
Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull
En deltidsansatt som betales overtid for utført mertid, vil oppnå en høyere gjennomsnittlig timelønn enn en fulltidsansatt uten overtid.
EU og EØSArbeid og sysselsetting
I EUs venterom
EU må bli større for å sikre Europas posisjon i verden. Nye medlemmer bør inn før 2030, sier EUs utenrikssjef. Men de offisielle søkerlandene er lite populære – og drømmekandidaten Norge vil ikke.
EU og EØS
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen
BREV nr. 76
America first-politikken påvirker nå internasjonal handel på flere måter, blant annet ved å vri handelsstrømmer. Dette kan utløse behov for handelspolitiske mottiltak fra andre stater. Handelspolitikk har i denne sammenheng fått stor oppmerksomhet. Et norsk EØS-aspekt kan gi grunnlag for noen refleksjoner.
HandelEU og EØS
America first-politikken påvirker nå internasjonal handel på flere måter, blant annet ved å vri handelsstrømmer. Dette kan utløse behov for handelspolitiske mottiltak fra andre stater. Handelspolitikk har i denne sammenheng fått stor oppmerksomhet. Et norsk EØS-aspekt kan gi grunnlag for noen refleksjoner.
Norge og EU
EU er blitt både innenriks- og sikkerhetspolitikk. Det må få konsekvenser for valgåret 2025.
Norge bør søke medlemskap i EU
Rogaland er Norges fjerde største eksportfylke, og det er til EU eksporten av varer og tjenester går.
EU og EØS
Jan Christian Vestre vil ha EU-debatt med innestemme
Næringsminister Jan Christian Vestre har gått fra nei til tja til EU. Han mener EØS-avtalen er Norges viktigste avtale og vil ha en debatt om Norges forhold til EU – med innestemme.
EU og EØS
publikasjoner
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Står jordbruket fortsatt i veien for norsk EU-medlemskap, eller har felles utfordringer og reformer gjort landbrukspolitikken mer forenlig?
Økonomi og velferdEU og EØS
Den onde sirkelen i Norges EU-samarbeid
EØS er mer krevende å håndtere i dag, samtidig som Norges forvaltning av avtalen har blitt dårligere. Etterslepet kan skyve Norge lenger ut på siden av EU-samarbeidet. Er vi tjent med det?
EU og EØS
Norge mellom stormakter: Handelspolitiske utfordringer i en ny verdensorden
Når USA utfordrer det multilaterale handelssystemet og EU vurderer mottiltak, settes Norges posisjon utenfor EUs tollunion på prøve. Er tiden inne for å revurdere vårt forhold til EU?
HandelPolitikk og samfunnUSAEU og EØS
EØS-avtalen i 2025: Demokratisk forankring eller demokratisk underskudd?
EU blir stadig mer integrert og lager politikk på flere områder enn da Norge signerte EØS-avtalen i 1994. Hvordan påvirker dette oss?
Demokrati og rettigheterEU og EØS
Forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge
EUs rolle på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området er blitt langt viktigere. Hvordan vil endringene i det nordiske og europeiske forsvars- og sikkerhetspolitiske bildet påvirke Norges posisjon?
Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Hvorfor bør Norge søke medlemskap i EU?
Norge deltar ikke i de politiske beslutningsprosessene i EU hvor alle lover og regler blir bestemt, vi bare tilpasser oss endringene. Er det en akseptabel situasjon for Norge, eller er vi bedre tjent med et medlemskap i EU, som også gir politisk innflytelse?
Demokrati og rettigheterEU og EØS
Liberale partier i Europa
I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?
IdeerUtenrikspolitikkEU og EØS
Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser
Denne boken gir et innblikk i hva EØS-avtalen betyr for utviklingen av gode og trygge arbeidsplasser over hele landet, og hvor viktig EØS-avtalen er for en fremtidsrettet utvikling innen miljøvern, utdanning og forskning, arbeidsliv og sosiale spørsmål.
EU og EØS
Utfordrer EØS lokaldemokratiet?
I dette notatet ser vi nærmere på hvordan EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret i Norge.
DemokratiEU og EØS
Handlingsrommet i EØS-avtalen: Bør det brukes i større grad?
Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.
EU og EØS
kontakt
Jan Erik Grindheim
Professor i statsvitenskap (deltid) Institusjoner og forvaltningHandelNorsk politikkPolitikk og samfunnEU og EØS
90 91 99 39
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Per Christiansen
Jurist (deltid)
[email protected]
Kjetil Wiedswang
Kommentator (DELTID)
[email protected]
Mer innen EU og EØS
En kur for EUs globale handlingslammelse
Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
Europa mellom marknad og mangfald
Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Realitetsorientering
EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
EUs valutakursordning ERM2
BREV nr. 112
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
PengepolitikkEU og EØS
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Den tunge veien tilbake
Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Hva britene fikk – og hva de tapte
Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Island og euroen
BREV nr. 111
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
PengepolitikkEU og EØS
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS
Kort oversikt over EUs traktatrett
BREV nr. 110
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
RettsstatEU og EØS
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
EU-debatt i skumring
De mest ihuga tilhengerne og motstanderne av EU vil gjerne ha debatt om norsk medlemskap nå, men foreløpig foregår den i det politiske skumringslandet. Hva kan sparke i gang en ny norsk EU-kamp?
EU og EØS
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
BREV nr. 109
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
EU og EØS
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.
RettsstatEU og EØS
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette.
EU og EØSNæringspolitikk
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Importvernet er en utfordring for jordbruket ved et norsk EU-medlemskap. Vil dette kunne kompenseres med andre former for støtte?
EU og EØSNæringspolitikk
Sentralbankens stilling i EU
DOBBELTBREV nr. 108
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.
PengepolitikkEU og EØS
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.
Kan Ullevål sykehus reddes?
BREV nr. 107
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
RettsstatEU og EØS
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
«Buy European!»
BREV nr. 106
Parolen Buy European! og opphavsmerket Made in EU er aktuelle. Dette skyldes behovet for å fremme EUs økonomi i internasjonal konkurranse, ikke minst med de endringer America First-politikken fører med seg.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Parolen Buy European! og opphavsmerket Made in EU er aktuelle. Dette skyldes behovet for å fremme EUs økonomi i internasjonal konkurranse, ikke minst med de endringer America First-politikken fører med seg.
Norge behandler EØS som en à la carte-meny
Norges forhold til EU er fanget i en ond sirkel. Mens EØS-avtalen er blitt mer krevende å håndtere, er Norge blitt dårligere på å forvalte den.
EU og EØS
Dansk euroløsning for Island i EU?
BREV nr. 105
Island kan snart komme i forhandlinger med EU om medlemskap. Regjeringen ser fordeler for islandsk økonomi ved å bruke euro. EU-landet Danmark kan selv bestemme om, og i så fall når, landet vil ta euroen i bruk. Er en slik ordning et økonomisk mulig og politisk rimelig forhandlingsmål for Island?
Økonomi og velferdEU og EØS
Island kan snart komme i forhandlinger med EU om medlemskap. Regjeringen ser fordeler for islandsk økonomi ved å bruke euro. EU-landet Danmark kan selv bestemme om, og i så fall når, landet vil ta euroen i bruk. Er en slik ordning et økonomisk mulig og politisk rimelig forhandlingsmål for Island?
EU kan bli Sylvis mareritt
En ny debatt om norsk EU-medlemskap er sannsynlig i neste stortingsperiode. Den kan bli like splittende for Fremskrittspartiet som det Arbeiderpartiet har opplevd.
Norsk politikkEU og EØS
EU og regimeskiftet i Ungarn
BREV nr. 104
Valget i Ungarn avslutter 16 år med ‘illiberalt demokrati’ under partiet Fidesz, og gleden er stor blant flertallet av ungarske velgere. Landet får en ny regjering med et parlamentsflertall på mer enn totredeler. Ungarn står overfor et regimeskifte.
InternasjonaltEU og EØS
Valget i Ungarn avslutter 16 år med ‘illiberalt demokrati’ under partiet Fidesz, og gleden er stor blant flertallet av ungarske velgere. Landet får en ny regjering med et parlamentsflertall på mer enn totredeler. Ungarn står overfor et regimeskifte.
Britene ber om «EØS light»
Den britiske regjeringen vil ha en ny avtale med EU som minner om EØS. Brexit har kostet for mye.
InternasjonaltEU og EØS
Brexit revurdert
BREV nr. 103
I 2026 er det ti år siden folkeavstemningen som førte til at Storbritannia forlot EU i 2020. Det ser imidlertid nå ut til at tyngdepunktet blant britiske velgere er forskjøvet i retning av at Brexit var uheldig. Dette kan få betydning for den kommende EU-debatt i Norge.
InternasjonaltEU og EØS
I 2026 er det ti år siden folkeavstemningen som førte til at Storbritannia forlot EU i 2020. Det ser imidlertid nå ut til at tyngdepunktet blant britiske velgere er forskjøvet i retning av at Brexit var uheldig. Dette kan få betydning for den kommende EU-debatt i Norge.
Valget i Ungarn er et veiskille for Europa
Hvor mye innflytelse skal Putin få i EU? Valget i Ungarn avgjør.
InternasjonaltEU og EØS
Viktor Orbán kan gjøre EU til en sterkere union
Europas ledere håper at Viktor Orbán taper valget i Ungarn på søndag. De største endringene i EU kan komme hvis han likevel vinner.
InternasjonaltEU og EØS
Folkeavstemning om islandsk EU-søknad
BREV nr. 102
Etter valget i Island i 2024 ble det i regjeringserklæringen gitt flere løfter fra de tre partier i sentrum-venstrekoalisjonen. Ett løfte var å foreslå en folkeavstemning om at Island skal oppfriske tidligere forhandlinger om EU-medlemskap. Forslaget er nå fremsatt. Det vil sannsynligvis bli vedtatt. Folkeavstemning er foreslått lørdag 29 august.
EU og EØS
Etter valget i Island i 2024 ble det i regjeringserklæringen gitt flere løfter fra de tre partier i sentrum-venstrekoalisjonen. Ett løfte var å foreslå en folkeavstemning om at Island skal oppfriske tidligere forhandlinger om EU-medlemskap. Forslaget er nå fremsatt. Det vil sannsynligvis bli vedtatt. Folkeavstemning er foreslått lørdag 29 august.
Svenskehjelp til norske kraftbaroner
For første gang så det ut til at Norge ville bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. EU ville konfiskere rundt tre milliarder norske kraftkroner i året. Svensker og franskmenn kom til unnsetning, fordi de hjalp seg selv.
EU og EØS
Danmark og EU
BREV nr. 101
Danmark ble medlem av De europeiske fellesskap (EF) fra 1973, sammen med Storbritannia og Irland. Danmark har landegrense til det europeiske kontinent, ulikt de øvrige nordiske land. Danmark har vært en konstruktiv og stabil medlemsstat – med noen små unntak.
InternasjonaltEU og EØS
Danmark ble medlem av De europeiske fellesskap (EF) fra 1973, sammen med Storbritannia og Irland. Danmark har landegrense til det europeiske kontinent, ulikt de øvrige nordiske land. Danmark har vært en konstruktiv og stabil medlemsstat – med noen små unntak.
Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull
En deltidsansatt som betales overtid for utført mertid, vil oppnå en høyere gjennomsnittlig timelønn enn en fulltidsansatt uten overtid.
EU og EØSArbeid og sysselsetting
Tid for ny EU-debatt!
DOBBELTBREV nr. 100
Norge søkte medlemskap i De europeiske fellesskap (EF) i 1962, i 1972 og i 1993. Men ingen tiltredelse til EU skjedde. De neste 30 år har tilhørt EØS. Ikke noe tyder på at enda en generasjon vil passere – til 2050-årene! – før en ny debatt om EU-medlemskap kommer opp.
EU og EØS
Norge søkte medlemskap i De europeiske fellesskap (EF) i 1962, i 1972 og i 1993. Men ingen tiltredelse til EU skjedde. De neste 30 år har tilhørt EØS. Ikke noe tyder på at enda en generasjon vil passere – til 2050-årene! – før en ny debatt om EU-medlemskap kommer opp.
EU og Island
Ifølge den islandske statsminister vil regjeringen snart fremme forslag om en folkeavstemning om å sende en søknad om EU-medlemskap. Meningsmålinger tyder på at en søknad sendes.
EU og EØS
Bombene faller over Iran. Europas mareritt er en ny migrantbølge.
EU frykter å bli oversvømt av flyktninger etter Iran-krigen. Lovverket strammes inn. Humanitære organisasjoner advarer mot ICE-tilstander i Europa.
InternasjonaltInnvandring og integreringEU og EØS
EØS og erstatningansvar for domstolers feil
BREV nr. 99
Etter norsk rett kan staten, med få og snevre unntak, ikke bli erstatningsansvarlig for feil ved domstolenes bruk av rettsreglene i den dømmende virksomhet. Etter EU-retten gjelder derimot prinsippet om at slike feil kan utløse erstatningsansvar. Hva er situasjonen i EØS? Høyesterett i storkammer vil nå vurdere spørsmålet.
RettsstatEU og EØS
Etter norsk rett kan staten, med få og snevre unntak, ikke bli erstatningsansvarlig for feil ved domstolenes bruk av rettsreglene i den dømmende virksomhet. Etter EU-retten gjelder derimot prinsippet om at slike feil kan utløse erstatningsansvar. Hva er situasjonen i EØS? Høyesterett i storkammer vil nå vurdere spørsmålet.