Velferdsstaten

Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Den norske syke

Avkommersialiseringsutvalget

Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen

Hva kjennetegner de nordiske landenes familiepolitikk?
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Tiltak for flere barnefødsler

Økte egenandeler hos legen
mer om
private aktører i velferden

Temaside: Civita om private aktører i velferden

De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på

Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Verdien av helse som personlig ansvar

Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet

Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Hva er en velferdsstat?

En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk

Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk

Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb

Tiltak for flere barnefødsler
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten

Pussig vinkling

Det er mange som har det tøffere enn sykepleiere i boligmarkedet

Avkommersialiseringens pris

Regjeringens boligmelding – for mye og for lite

Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig

Velferdsstaten er et pyramidespill

Mer menneskelig kontakt krever nye tanker

Irrasjonalitet satt i system

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Politikk uten perspektiver

Den norske syke

For raus same kva

Bruker en analysemodell som ikke holder vann

Er ikke kortere kø viktig for brukerne?

Selvsagt blir Avkommersialiseringsutvalget omfavnet av Rødt

Det er best å bo i sør

Avkommersialiseringsutvalget: Brukerperspektivet mangler

Drøyt fra LO-nestleder

BSU-ordningen må utvikles, ikke avvikles

Uredelig stråmannsargumentasjon?

Boligmarkedet i Oslo: Størrelse er ikke alt

Det er du som bommer, Rambøl

Lite saklig, Klassekampen

Hvorfor ikke avkommersialisere alt?

Formynderutvalget

Alvorlig mistillit til private aktører

Vi må ikke forvente for mye fra staten

Pinlig avsporing om fremtidens velferd

Avkommersialiseringsutvalget

Avkommersialiseringsutvalgets rapport bør legges ned i en skuff

Når skal Høyre gå inn for sykelønnskutt?

De borgerlige partiene må kjenne sin besøkelsestid

Private helseforsikringer avlaster det offentlige helsevesenet
