Velferdsstaten
Er sykehuskø uunngåelig?
Behandling skal være veldig kostbart for at ikke en gjennomsnittlig velstående norsk innbygger er villig til å betale for å bli friskmeldt eller få livet vesentlig forlenget.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Feil prioritering i barnehagesektoren
Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.
VelferdsstatenVelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifter
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Pragmatisme eller ideologi i velferdspolitikken?
Arbeiderpartiet er avhengig av SV og Rødt for å få budsjetter vedtatt. Dette kan by på humper i veien for den mer pragmatiske linjen som Arbeiderpartiet nå har lagt seg på i velferdspolitikken.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Velferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen
Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?
Velferdsstaten
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
VelferdstjenesterPrivate i velferden
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Verdien av helse som personlig ansvar
Velferdsstatens ansvar bør ikke fortsette å vokse. Befolkningen må ta et større personlig ansvar for egen helse. Dette notatet diskuterer velferdskonkurransen i norsk politikk og utfordringene som det norske velferdssamfunnet står overfor.
Norsk politikkVelferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
VelferdstjenesterØkonomi og velferd
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Kutt i sykelønn er overmodent
Kutt i sykelønnen er en ordning man kan spare mye penger på uten at det medfører store sosiale konsekvenser. At du knapt har en eneste politiker som argumenterer for dette på Stortinget, illustrerer at vi har en sykdom i norsk politikk.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ
Arbeidsgruppen som har utredet gratis barnehage, argumenterer egentlig best for hvorfor gratis barnehage er en dårlig idé.
VelferdstjenesterVelferdsstaten
Målrettet støtte
Kan en ny velferdsmodell gi målrettet inntektsløft til de som trenger det, som dagens lønnsforhandlinger ikke synes å klare?
VelferdsstatenVelferdstjenester
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Eldrebølgen – overdrevne krisescenarier?
Det er ikke helt lett å forstå hva som er strategien for håndteringen av den voksende eldre befolkningen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Velferdsstatens konsekvenser
Dagens sykepengeordning er urettferdig og ikke til hjelp for de svakeste.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Krisescenarioer om eldrebølgen kan være overdrevne
De eldste er blitt friskere, men blir stadig flere. Likevel kan de verste krisevarslene om eldreomsorgen være overdrevne.
VelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Norske velferdstjenester er et resultat av politisk finansiering, styring og regulering.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Feil prioritering i barnehagesektoren
Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.
VelferdsstatenVelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifter
Trenger vi egentlig ledere?
Offentlige virksomheter strever ofte fordi styring og ansvar er blitt for uklart. Ledere mister handlingsrom fordi systemene rundt dem ikke fungerer godt nok.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Er sykehuskø uunngåelig?
Behandling skal være veldig kostbart for at ikke en gjennomsnittlig velstående norsk innbygger er villig til å betale for å bli friskmeldt eller få livet vesentlig forlenget.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Fedrepermisjon og EØS-retten
BREV nr. 85
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.
VelferdsstatenEU og EØS
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.
Universell tannhelsetjeneste er feil
Tiden for de store velferdsreformene er forbi.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Sykefraværet er systematisk lavere i private enn i offentlige barnehager
Norske barnehager har skyhøyt sykefravær.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Pragmatisme eller ideologi i velferdspolitikken?
Arbeiderpartiet er avhengig av SV og Rødt for å få budsjetter vedtatt. Dette kan by på humper i veien for den mer pragmatiske linjen som Arbeiderpartiet nå har lagt seg på i velferdspolitikken.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Dagens Nav-system er rigget med fattigdomsfeller
Sosialhjelp er blindsonen i Nav, og partnerskapet mellom stat og kommune er elefanten i rommet.
Trygder og pensjonerVelferdsstatenVelferdstjenester
En slankere og bedre stat er mulig
Debatten om utgiftskutt dreier seg enten om små enkelteksempler på sløsing eller om «Elon Musk-metoden» – massive kutt uten analyser og med store negative konsekvenser. Vi foreslår en annen, mer fruktbar vei å gå.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Barnehagerevolusjon
Det er knapt noe område av velferdsstaten som det har blitt satset like mye på de siste årene som barnehager.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Om pasientrettigheter i EØS – to eksempler
BREV nr. 75
En pasient i en EØS-stat kan motta helsehjelp i en annen EØS-stat, og på visse vilkår kreve at utgiftene dekkes av helseforsikringen i trygdestaten. Dette kan være vesentlig for pasienter det gjelder, men det må også tas hensyn til finansieringen av den offentlige helsetjeneste.
VelferdsstatenØkonomi og velferdEU og EØS
En pasient i en EØS-stat kan motta helsehjelp i en annen EØS-stat, og på visse vilkår kreve at utgiftene dekkes av helseforsikringen i trygdestaten. Dette kan være vesentlig for pasienter det gjelder, men det må også tas hensyn til finansieringen av den offentlige helsetjeneste.
Penger er ikke alt
Politikere forteller oss sjelden at «vi har nå greid å redusere pengebruken og oppnådd minst like gode resultater som før. Dette skal vi gjøre på flere områder hvis vi vinner valget.»
Finanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Hvis fedrekvoten fjernes, kan fedre fortsatt ta ut permisjon
Vi fedre er ikke så hjelpeløse at vi trenger politikk for å kunne være gode fedre.
VelferdstjenesterLikestilling og feminisme
Bekymringsverdig økning blant unge
Vi må i større grad utnytte restarbeidsevnene til den enkelte.
Trygder og pensjonerVelferdsstaten
Et familiepolitisk taktskifte
KrF har lenge lett etter «den nye kontantstøtten». Nå har partiet vedtatt en familiepolitikk som peker mot en alternativ visjon for familielivet.
Norsk politikkVelferdsstaten
Bemanningsnormene er en tvangstrøye
Rigide bemanningsnormer er ikke løsningen på utfordringene i norske barnehager og kommuner.
Velferdsstaten
Utfasing av private fra barnevernet fører til dårligere tjenester
I snart fire år har regjeringen ført den politikken som Broch og Fjeldavli tar til orde for. Resultatet har vært betydelige overskridelser av tildelte budsjettrammer.
VelferdsstatenPrivate i velferden
En del av krisen i barnevernet skyldes regjeringens politikk
Regjeringen har anslagsvis brukt 430 millioner kroner på å kaste ut private barnevernsleverandører. Resultatet er økte kostnader, mangel på institusjonsplasser og flere brudd på bistandsplikten overfor barn som sårt trenger hjelp.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Pussig vinkling
Sykepleierlønnen er slett ikke så dårlig som det gis uttrykk for.
Velferdsstaten
Det er mange som har det tøffere enn sykepleiere i boligmarkedet
Medienes bruk av «sykepleierindeksen» gir ofte et misvisende bilde av virkeligheten, skriver Aslak Versto Storsletten.
Velferdsstaten
Avkommersialiseringens pris
Regjeringen har lenge villet kaste kommersielle leverandører ut av barnevernet. En ny rapport regjeringen selv har bestilt, viser at politikken har kostet dyrt og ber regjeringen gjøre det motsatte.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig
Vi må bli flinkere til å ta personlig ansvar for egen velferd.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Velferdsstaten er et pyramidespill
Skal vi bevare velferdsstaten slik vi kjenner den, må den reformeres.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Mer menneskelig kontakt krever nye tanker
Lars Kolbeinstveit svarer Steinar Mørk.
VelferdsstatenØkonomi og velferd