Velferdsstaten

Gammel velferd

Evig og tro til Arbeidslinja faller!

Velferdssabotørene

Økte egenandeler hos legen

Adjø velferdsstat?

Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb

Er det «velferdsprofitørene» som må løse den ukrainske flyktningkrisen?

Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten
mer om
private aktører i velferden

Temaside: Civita om private aktører i velferden

Marsdals metode: Debatten om kommersielle aktører i barnehagesektoren

Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?

Partienes syn på skolepolitikk

Åtte år med borgerlig regjering: Hvor har de store pengene gått?
Hva er en velferdsstat?

En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk

Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk

Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb

Tiltak for flere barnefødsler
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten

Pludrejournalistikk med tvilsame påstandar

Mangel på informasjon er ikke et argument mot valgfrihet

Agenda prøver å overbevise folket om at folket tar feil

Agendas feilslutning

Tredje boligsektor er et feilspor

Lang tradisjon for velferdsmiks

Hvordan løfte lavinntektsfamilier ut av fattigdom?

Å få velge hvem som kommer hjem til deg når du trenger hjelp, kan bli historie

Nå skvises også de ideelle aktørene

Vrir på temaet

Mangfold er bedre enn monopol

Tøv om boligutleie og skatt fra Eiendom Norge

Hjelp til selvhjelp: en ny økonomisk velferdsmodell

Urovekkende svar fra Toppe og Andersland

Folk vil ha den hjelpen de trenger

Blind ideologi koster norsk barnevern svært dyrt

Gammel velferd

Regjeringsskapt krise i barnevernet

Monopolprofitt er aldri greit

Folket er uenig med venstresiden, ifølge en ny undersøkelse fra venstresiden

Evig og tro til Arbeidslinja faller!

Velferdssabotørene

Arbeidslinjen sikrer ikke alt, men den sikrer verdighet for flest mulig

Salg bidrar til bedre barnehager

Kan trykket på fastlegeordningen lettes fra utsiden?

Tiltak for flere barnefødsler i Norge

Derfor bør vi avskaffe BSU-ordningen

Folk (flest) bør betale mer for fastlegetjenester

Arbeid må lønne seg

Konspiratorisk om Macron

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Du bør betale mer for fastlegen

Pensjonsseier med bismak for Macron
