Velferdsstaten
Aktivitetskrav eller tillit i NAV?
Vi trenger ikke enda flere byråkrater som skal sørge for at mottakerne oppfyller aktivitetsplikt på midlertidige ytelser.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerArbeid og sysselsetting
Er det «velferdsprofitørene» som må løse den ukrainske flyktningkrisen?
Krigen i Ukraina har medført millioner av mennesker på flukt. Hvor mange kan Norge ta imot? Og hvordan kan Norge skalere opp tilbudet til flyktninger på kort varsel?
Private i velferdenVelferdstjenester
Enda flere lapper til velferdssystemets «lappeteppe»?
Hvorfor ikke innføre en garantiinntekt som alle kan utløse og som ikke avkortes før den samlede inntekten er ganske høy?
VelferdsstatenVelferdstjenesterØkonomi
Et brudd med den norske utredningsmodellen
Det har etter hvert blitt svært vanskelig å forstå hvorfor venstresiden mener at det er fornuftig å fase ut alle offentlig finansierte kommersielle velferdstilbud. Det inntrykket man får, er at det, av en eller annen grunn, er galt å tjene penger på velferd. Men hvorfor er det galt?
Private i velferdenVelferdstjenester
Marsdals metode
Et forbud mot kommersielle aktører, slik Magnus Marsdal metodisk argumenterer for, kan få store negative, utilsiktede konsekvenser for norske skattebetalere og norske barn, skriver Aslak Versto Storsletten.
Private i velferdenVelferdstjenester
Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten
Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.
VelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester
Frivillighetens år 2022
Skal vi ha et uavhengig og selvstendig sivilsamfunn, trenger vi økt oppmerksomhet om stiftelsenes rolle.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
Regjeringen vil snu velferdsstaten på hodet
Regjeringen og SV trenger en realitetsorientering i velferdspolitikken.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Marsdals metode: Debatten om kommersielle aktører i barnehagesektoren
Dette notatet ser på fem påstander fra lederen for Manifest tankesmie, Magnus Marsdal, og viser hvordan Marsdals påstander ikke egner seg som et beslutningsgrunnlag når fremtidig organisering og finansiering av private barnehager fremover skal diskuteres.
Private i velferdenVelferdstjenester
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
Private i velferdenVelferdstjenester
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Åtte år med borgerlig regjering: Hvor har de store pengene gått?
Dette notatet gir en kortfattet oversikt over hovedprioriteringene i budsjettene disse årene.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
Uncategorized
Forskere kan gjerne stemme Rødt, hvis de er modige nok
Kristin Clemet om forskere og familiepolitikken.
ForskningVelferdsstaten
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Feil om fødsels- permisjon
VelferdsstatenVelferdstjenester
Jeg har skiftet mening om foreldrepermisjon
Foreldrene bør få bestemme hvordan de vil dele foreldrepermisjonen. Det er godt mulig at fedrene vil ta ut mindre permisjon, men det har skjedd mye siden fedrekvoten ble innført i 1992.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Bank forvirrer videre om friskoler
I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).
VelferdsstatenPrivate i velferdenSkolepolitikk
Regjeringen står i spagaten mellom straff og hjelp
Norge trenger en generell avkriminalisering, som fullstendig erstatter straff med hjelp, for alle brukere.
RettsstatRuspolitikk
Forskere kan gjerne stemme Rødt, hvis de er modige nok
Kristin Clemet om forskere og familiepolitikken.
ForskningVelferdsstaten
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Biden og norske sykehjem, ok, men hva med svenskene?
Vi har mer å lære av vårt naboland Sverige, enn USA, Canada eller Storbritannia når det kommer til privat kontra offentlig drift.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Aktivitetskrav eller tillit i NAV?
Vi trenger ikke enda flere byråkrater som skal sørge for at mottakerne oppfyller aktivitetsplikt på midlertidige ytelser.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerArbeid og sysselsetting
Snøballeffekten
Når ytre venstre jakter på alt som ikke representerer «demokratisk styring», kan det tyde på at ideelle velferdsleverandører er de neste på listen.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Enda flere lapper til velferdssystemets «lappeteppe»?
Hvorfor ikke innføre en garantiinntekt som alle kan utløse og som ikke avkortes før den samlede inntekten er ganske høy?
VelferdsstatenVelferdstjenesterØkonomi
Skredes ideologiske sump
Et mangfold av private aktører, med ulike eier- og organisasjonsformer, har lenge spilt, spiller fortsatt og vil lenge spille en svært viktig rolle for at staten skal oppfylle sine velferdsgarantier til befolkningen.
Velferdsstaten
Klassekampen og fellesskap
Motsetningene i denne debatten går ikke på hvorvidt det offentlige skal betale eller ikke, men hvorvidt borgerne kan velge offentlig finansierte private eller offentlige alternativer.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Hva tør regjeringen å utrede?
Det er oppsiktsvekkende at ikke de tre partiene Ap, Sp og SV er mer nysgjerrige på hvordan vi kan få mest mulig ut av de offentlige ressursene vi i fellesskap har til rådighet.
Private i velferdenVelferdstjenester
Fellesskap er mer enn staten
Den språklige forskjellen knyttet til begrepet fellesskap(et) er mer enn semantikk. Den avslører forskjellige måter å se samfunnet og staten på.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Makroperspektivet i velferdsdebatten
Når presset på helse- og omsorgssektoren øker i fremtiden, er mitt tips at vi vil se tilbake på debatten om fortjeneste med stor forundring.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Marsdals metode
Et forbud mot kommersielle aktører, slik Magnus Marsdal metodisk argumenterer for, kan få store negative, utilsiktede konsekvenser for norske skattebetalere og norske barn, skriver Aslak Versto Storsletten.
Private i velferdenVelferdstjenester
Siste svar om bolig
Et totalt gjennomregulert boligmarked, slik vi tidligere hadde i Norge, vil ikke sørge for at flere får mulighet til å eie egen bolig.
BoligpolitikkØkonomi
Et brudd med den norske utredningsmodellen
Det har etter hvert blitt svært vanskelig å forstå hvorfor venstresiden mener at det er fornuftig å fase ut alle offentlig finansierte kommersielle velferdstilbud. Det inntrykket man får, er at det, av en eller annen grunn, er galt å tjene penger på velferd. Men hvorfor er det galt?
Private i velferdenVelferdstjenester
Kunnskapsløst av Skrede
Når Anders Skrede angriper min problematisering av ideelle aktørers kapasitet og interesse i velferden, kommer hans manglende kunnskap om både tidligere og nåværende tider til syne.
Politikk og samfunnVelferdsstatenPrivate i velferden
Det store bildet om velferdsstaten
Agendas Tiril Rustad Halvorsen bedriver «cherry picking» i sitt svar til meg om velferdsstaten. Dermed forsvinner de lange linjene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Individuell pensjonssparing: Nå får du kun spare 15.000 i året
Den nye regjeringen har vist seg svært kortsiktig i sin vurdering av en pensjonsordning, den burde også tenkt langsiktig. Når det gjelder pensjon bør rammebetingelsene være stabile og ha et langsiktig perspektiv, ikke være gjenstand for ulike regjeringers forgodtbefinnende i statsbudsjettsforhandlinger.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi
Frivillighetens år 2022
Skal vi ha et uavhengig og selvstendig sivilsamfunn, trenger vi økt oppmerksomhet om stiftelsenes rolle.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
Boligpolitikk: Omvendt bevisbyrde, Asheim?
Neste gang Asheim indirekte anklager noen for løgn, bør hun ha dokumentasjon på at vedkommende lyver.
BoligpolitikkØkonomi
Hva må gjøres i helsevesenet?
Vi har et godt helsevesen, men det er dyrt. Vi bruker mer penger på helse enn noe EU-land. Fremover må vi diskutere hvordan vi kan opprettholde kvaliteten med en bedre organisering av de menneskene som arbeider i helse- og omsorgssektoren.
ArbeidslivVelferdsstatenOffentlige utgifterØkonomi
Et nullsumspill?
Verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.
BoligpolitikkSkatt og avgifter
Regjeringen vil snu velferdsstaten på hodet
Regjeringen og SV trenger en realitetsorientering i velferdspolitikken.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
Kan vi ha tillit til næringslivet?
Burde ikke den innsatsen private bedrifter har gjort og fremdeles gjør under pandemien, anspore til mer åpenhet og tillit, fremfor ekstrem mistillit og profitør-beskyldninger?
Private i velferdenNæringslivVelferdstjenesterNæringspolitikk
Boligmarkedets realiteter
Når Døving hevder at det frie boligmarkedet «beviselig» er en dårlig ordning for befolkningen, fortjener det en imøtegåelse.
BoligpolitikkØkonomi
Eldrebølgen – Om ti år er vi alle eldre
Befolkningen i et land ser gjerne ut som en pyramide når den rangeres etter alder: det fødes mange barn og det tynnes ut på toppen blant de eldste. Norges befolkning ser nesten motsatt ut.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Byråd på ville veier
Oslo kommunes nye boligselskap skaper flere problemer enn det løser.
BoligpolitikkØkonomi
Upresis om «konsernbidrag»
øril Bjerkan har rett når hun i Aftenposten 10. desember skriver at «konsernbidrag» ikke er betaling for felles tjenester, for eksempel regnskapstjenester, i et barnehagekonsern. Slik betaling heter gjerne «administrasjonsbidrag».
Private i velferdenVelferdstjenester
Vi trenger private
Dersom vi forbyr offentlig finansierte private tilbud, utover de små ideelle, vil det føre til at flere velger helprivate tilbud. Da får vi den todelingen som venstresiden påstår at den frykter.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Vi må tørre å tenke helt nytt om unge uføre
Marianne Marthinsen er bekymret for unge uføre. Vi deler hennes bekymring. Hva med å prøve ut en ordning med GI-modellen ved utvalgte Nav-kontorer?
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
Tendensiøs føljetong
Tematikken som de ansatte jobber med, er tung. Brukerne er ofte ekstremt sårbare, vanskelige og utagerende. Dette gjelder enten institusjonen er offentlig eller privat.
Private i velferdenVelferdstjenester