Internasjonal økonomi

Hvordan bevare en regelbasert handelsorden når sikkerhetspolitikken dominerer?

BREV nr. 106

Parolen Buy European! og opphavsmerket Made in EU er aktuelle. Dette skyldes behovet for å fremme EUs økonomi i internasjonal konkurranse, ikke minst med de endringer America First-politikken fører med seg.

Hensynet til nasjonal sikkerhet kan rettferdiggjøre restriksjoner på frihandel. Men restriksjonene må være unntaket fremfor regelen, og anvendes med stor varsomhet.

Myndighetene bør opptre i Smiths ånd.

På denne dagen (9. mars), i London for 250 år siden, utkom første utgave av Adam Smiths store verk, An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (WN). Boken ble straks en sensasjon og verdsatt som et uvanlig viktig bidrag til opplysning om hva som skaper velstand og økonomisk fremgang. 

Donald Trump bruker bomber og tollmurer. EUs svar er å skape verdens største frihandelsområde.

BREV nr. 90

Frihandel er handel mellom land i et område uten toll eller kvantitative restriksjoner. Slike land kan også danne en tollunion, det vil si å ha en felles handelspolitikk. Toll er dessverre aktuelt igjen på grunn av America First-politikken. Spørsmålet i overskriften skyldes EUs beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen mot norsk og islandsk eksport av ferrolegeringer til EU.

Norske ferrolegeringsprodusenter ligger an til å tjene på EUs minsteprisregulering. Det er ikke overraskende at bedriftene synes å ta tiltakene med stor ro.

BREV nr. 87

EU har vedtatt handelspolitiske beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer. Dette omfatter også Norge og Island. Regjeringens anstrengelser for å unngå dette i EØS-samarbeidet førte ikke frem. Situasjonen kan illustrere et aspekt ved EØS-avtalen, som mange ikke har vært oppmerksom på.

At Norge som stor investor skal garantere for konsekvensene av å konfiskere et annet lands utenlandsinvesteringer, virker ikke gjennomtenkt.

Tirsdag tapte Norge kampen om toll på jernlegeringer. Årene med Europa-politisk skyggeboksing er over. 

Norge risikerer å havne i «Canada-fellen», der det meste av vår eksport – spesielt av olje og gass – går til EU og Europa.

BREV nr. 77

Det korte svar på spørsmålet om EU er en statsdannelse, er Nei. Jeg tror at svaret på spørsmålet om EU bør bli en stat, også er Nei. Noe sluttmål for EU er det ikke enighet om mellom medlemstatene, men dette er kanskje ikke så viktig: Den europeiske samling har utviklet seg mye frem til i dag.

BISTANDSBLOGG:

Faren for at utvandringen av kompetent arbeidskraft vil svekke lav- og mellominntektsland er kanskje ikke så reell som mange tror.

BREV nr. 76

America first-politikken påvirker nå internasjonal handel på flere måter, blant annet ved å vri handelsstrømmer. Dette kan utløse behov for handelspolitiske mottiltak fra andre stater. Handelspolitikk har i denne sammenheng fått stor oppmerksomhet. Et norsk EØS-aspekt kan gi grunnlag for noen refleksjoner. 

Det vil være en klart dårligere løsning for Norge dersom vi skulle inngått en avtale som bandt opp Oljefondets investeringsstrategi og forsvarets fregattkjøp mot å få redusert tilleggstollen.

Vår klare anbefaling er at Norge er langt bedre tjent med å gå inn i EU enn å leve med den usikkerheten dagens handelspolitikk og tollpolitikk innebærer.

I denne situasjonen er en liten, åpen økonomi som Norge best tjent med å ta del i et bredt, internasjonalt koordinert svar på Trump-administrasjonens irrasjonelle handelspolitikk.

Donald Trump har brakt mafiametoder fra sin forretningsverden inn i amerikansk politikk. Det kan bety slutten på et regelstyrt, internasjonalt system for handel og økonomisk samkvem.

Men de kommende 90 dagene kan bli enda mer ødeleggende.

I disse dager er verden i ferd med å oppdage betydningen av globalisering og økonomisk samarbeid. Vi skjønner ikke hva vi har, før vi mister det.

Steinar Juel svarer Jo Inge Bekkevold. Under Juels svar finner du også et svar fra Bekkevold.

USAs nyvalgte president Donald Trump byr opp til en handelskrig som vil gå hardest utover verdens fattige.

Historien om nobelprisen i økonomi er en nyttig påminnelse om at samfunnsøkonomi både er og bør være et langt mer mangfoldig fag enn man ofte kan få inntrykk av i Norge.

Vestlige land, inkludert Norge, må fortsette arbeidet med å utvide, og ikke minst følge opp, handelssanksjonene mot Russland. Både de direkte og indirekte.

Andelen som mener at globalisering i det store og hele er positivt for eget land, steg markant fra 2021 til 2022. 

Etter en serie tilbakeslag i det globale markedet i kjølvannet av finanskrisen i 2008, står vi på nytt ved et veiskille. Det som står på spill i tiden fremover, er ikke noe mindre enn skjebnen til en av de viktigste kildene til økonomisk og sosial utvikling.

Det er fullt mulig å gjennomføre betydelige reformer som vil styrke det regelbaserte rammeverket for en mer innovativ, produktiv og bærekraftig verdensøkonomi.

Valget vi står overfor nå står egentlig mellom samarbeid og krise.

En økonomisk nasjonalisme ser igjen ut til å gripe om seg internasjonalt. Hva vil det kunne bety for et lite land med en åpen økonomi som Norge?

Venstresidens syn på velferd bidrar til maktkonsentrasjon. Målet om økt tillit kan ikke oppnås uten valgfrihet. 

Siden 1995 har WTO arbeidet med å bygge ned handelsbarrierer mellom dagens 164 medlemsland, deriblant Norge. Hvor står dette arbeidet i dag?

Kinas bruk av økonomiske tvangsmidler og sanksjonering av egne handelspartnere er et varsko for Norge og Europa om å ha færre avhengigheter enn det vi har i dag.

Kinas bruk av sanksjoner mot vestlige selskaper og stater gir grunn til årvåkenhet. Likevel er det vanskelig, om ikke umulig, å koble seg av den kinesiske økonomien.