Globalisering
Ingen er tjent med deglobalisering
De negative holdningene til globalisering er farlig for et lite land som Norge. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum synes dessverre ikke å være opptatt av det.
HandelØkonomi og velferdGlobalisering
Et (nytt) forsvar for globaliseringen
Hvordan skal vi forstå fenomenet «globalisering»? Og er globalisering en fordel for alle? Kan Brexit og Trump ses på som en reaksjon på globaliseringen? Bør vi se på globaliseringen med et nytt blikk?
Økonomi og velferdGlobalisering
Globalisering i fraværet av en tillitsvekkende atmosfære
Det kan være en idé å se til Walter Eucken i en tid preget av illusjonsrik og prinsippløs omgang med internasjonal økonomisk politikk. Kjernen i Euckens tenkning er en bevaring av de institusjonelle spillereglenes liberale kvaliteter. Lars Peder Nordbakken i Minerva.
Politisk filosofiGlobalisering
Skyld ikke på globaliseringen
«Økonomisk åpne grenser gir omstilling og kan gi økte inntektsforskjeller, men globalisering har fått ufortjent mye av skylden for forskjellene.» Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkHandelUlikhetGlobalisering
publikasjoner
Den neste globaliseringen – Et veikart for revitalisering av multilateral frihandel
Er revitalisert frihandel og reform av WTO mulig? Ja, hevder Lars Peder Nordbakken i dette notatet, som foreslår et veikart for reform.
HandelGlobalisering
Internasjonal næringsfrihet – Et fornyet argument for frihandel i lys av den nye globaliseringen
Dette notatet diskuterer nye økonomiske argumenter for frihandel og friere internasjonal økonomisk integrasjon.
Internasjonale institusjonerHandelNæringslivGlobalisering
Internasjonale selskapers utnyttelse av skattehull – fra problem til løsning
Norge bør, i tillegg til å være en aktiv pådriver internasjonalt, se på hva som kan gjøres på nasjonalt plan for å begrense skadevirkningene av internasjonale konserns aggressive skatteplanlegging.
InternasjonaltØkonomi og velferdSelskapsskattGlobaliseringSkatt og avgifter
Proteksjonisme på fremmarsj? Norske partiers handelspolitikk
Den nasjonalstatlige proteksjonismen brer seg i den vestlige verden, og er dårlig nytt for et land som Norge. I internasjonal politikk gjør store land som de vil, små som de må. Denne rapporten ser på de norske politiske partienes handelspolitikk.
Norsk politikkHandelØkonomi og velferd
Globalisering før, under og etter koronakrisen
Dette notatet viser hvordan internasjonal handel og globale verdikjeder bidrar til å dekke de kritiske behovene for medisiner, medisinsk utstyr og smittevernutstyr som har oppstått etter utbruddet av koronapandemien.
HandelØkonomi og velferdGlobalisering
Underkategorier
Mer innen Globalisering
Har EU-samarbeidet et ‘sluttmål’?
BREV nr. 36
Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.
Klimakrisen trenger nye løsninger
Hans Jacob Huun Thomsen og Maria Bakken svarer Øystein Sjølie.
Bistand og utviklingKlima og miljø
Klimafinansiering er en investering i vår felles fremtid
Vi bør ikke åpne Oljefondet for alle gode formål, men det finnes gode grunner til at klimakutt bør være et unntak.
Bistand og utviklingKlima og miljø
Klimaforkjemperne må se utover egne landegrenser
Utslippskutt er mest effektive i utviklingsland.
Bistand og utviklingKlima og miljø
Vi trenger en todeling av bistanden
Verdens fattige bør ikke betale for globale fellesgoder.
Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling
Norad misforstår utredningsinstruksen
Bistanden er unntatt statens utredningsinstruks, som krever at alternativer vurderes før beslutninger tas. Det burde den ikke være, selv om Ingvar Olsen i Norad mener det.
Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling
EUs formannskap
BREV nr. 31
I EUs ministerråd går ledervervet på rundgang. Ungarn inntar presidentskapet i EU for andre halvår 2024. Dette har vakt misnøye, men misnøyen er ikke fulgt opp. Alt i alt kan nok dét være det beste...
Internasjonale institusjonerEU og EØS
I EUs ministerråd går ledervervet på rundgang. Ungarn inntar presidentskapet i EU for andre halvår 2024. Dette har vakt misnøye, men misnøyen er ikke fulgt opp. Alt i alt kan nok dét være det beste...
Svenske tilstander i Europaparlamentet
Det finnes ingen enkel løsning på dilemmaene høyrepopulistenes fremgang medfører i EU.
Internasjonale institusjonerPopulismeEU og EØS
Lista for god bistand bør legges høyere enn det som foreslås av Norad
Norad tøyser ikke, men de er heller ikke i mål.
Bistand og utvikling
Er EU virkelig i dyp krise?
Jan Erik Grindheim kritiserer oppslag i Aftenposten.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Om Europaparlamentet og valget 2024
BREV nr. 26
Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.
Selvsagt fungerer bistand
Debatten om bistand funker eller ikke, er utdatert. Vi bør heller spørre oss hvilken bistand som fungerer best.
Bistand og utvikling
EØS-utredningen: Hva er neste skritt?
Om det er én ting som kommer ut av EØS-utredningen, må det være at Norge har to alternativer: Beholde EØS-avtalen eller melde seg inn i EU.
UtenrikspolitikkInternasjonale institusjonerEU og EØS
Norge og Fellesmarkedet – folkeavstemningen 1972
BREV nr. 23
Den første folkeavstemning om norsk EU-medlemskap fant sted i 1972. Søknaden skapte stor strid og seier for nei-siden. Norge fikk i stedet en frihandelsavtale for industrivarer.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Den første folkeavstemning om norsk EU-medlemskap fant sted i 1972. Søknaden skapte stor strid og seier for nei-siden. Norge fikk i stedet en frihandelsavtale for industrivarer.
Europeiske småstater og EU
BREV nr. 21
Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem.
Et «Hamiltonian moment» i EU?
BREV nr. 20
Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.
Nærhetsprinsippet i EU-retten
BREV nr. 18
EUs avgjørelser skal treffes så nær borgerne som mulig. Men økt handel, globalisering og rask teknologisk utvikling, og nå alvorlige krisesituasjoner internasjonalt med pandemi og krig, understreker behovet for samarbeid mellom EU-statene, snarere enn at EU-statene best løser problemene selv.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EUs avgjørelser skal treffes så nær borgerne som mulig. Men økt handel, globalisering og rask teknologisk utvikling, og nå alvorlige krisesituasjoner internasjonalt med pandemi og krig, understreker behovet for samarbeid mellom EU-statene, snarere enn at EU-statene best løser problemene selv.
God bistand starter med kunnskap
Tankesmien Agenda misforstår «Best i klassen»-bistand som vilkårlig utvalgte tiltak. Derfor er det nødvendig med enda skarpere søkelys på bistandens effektivitet og resultater.
Bistand og utvikling
Norsk bistand må spisses
FNs bærekraftsmål er et dårlig utgangspunkt for norske prioriteringer. Norsk bistand må ha færre og tydeligere mål.
UtenrikspolitikkBistand og utvikling
Robert Schuman – en av EUs fedre
BREV nr. 16
Robert Schuman, den franske utenriksminister i 1950, må kunne sies å ha vært rett mann på rett plass til rett tid!
IdeerInternasjonale institusjonerEU og EØS
Robert Schuman, den franske utenriksminister i 1950, må kunne sies å ha vært rett mann på rett plass til rett tid!
Vi blir ikke viktige dersom vi skal gjøre alt
Vi har altfor høye ambisjoner for et bistandsbudsjett som er halvparten så stort som Oslo kommune sitt. Norge kan ikke gjøre alt samtidig.
Bistand og utvikling
Hvilken bistand fungerer best?
Den norske bistanden har lenge vært for lite kunnskapsbasert. Nå trenger vi en «best i klassen»-tilnærming til bistanden, som handler om å prioritere de tiltakene som er best.
Bistand og utviklingØkonomi og velferd
Handelen med Russland er fortsatt betydelig
Vestlige land, inkludert Norge, må fortsette arbeidet med å utvide, og ikke minst følge opp, handelssanksjonene mot Russland. Både de direkte og indirekte.
InternasjonaltHandelForsvar og sikkerhet
Norsk EU-medlemskap må på den politiske dagsorden
Verden preges av en politisk og økonomisk fragmentering som utfordrer Norge som nasjon og Agder som region. Hva gjør vi med det?
UtenrikspolitikkInternasjonale institusjonerForsvar og sikkerhetEU og EØS
Bistanden må være mindre i omfang
Vi bør konsentrere bistanden om færre mål og prioritere det vi vet fungerer.
Bistand og utvikling
Folkeavstemninger om EU-saker
BREV nr. 9
Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter.
Institusjoner og forvaltningInternasjonale institusjonerEU og EØS
Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter.
Jean Monnet og hans metode
BREV nr. 8
Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon.
Om EU-domstolens støtte til EØS-avtalen
BREV nr. 5
Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen.
Både skattebetalerne og verdens fattige fortjener en bedre forvaltning av bistanden
Når store bistandspenger blir brukt uten at man vurderer alternative tiltak, er det de fattige som betaler prisen.
Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling
Holdningene til globalisering ble mer positive i 2022. Hva med politikken?
Andelen som mener at globalisering i det store og hele er positivt for eget land, steg markant fra 2021 til 2022.
HandelGlobalisering
Status quo er ikke lenger et holdbart alternativ
Etter en serie tilbakeslag i det globale markedet i kjølvannet av finanskrisen i 2008, står vi på nytt ved et veiskille. Det som står på spill i tiden fremover, er ikke noe mindre enn skjebnen til en av de viktigste kildene til økonomisk og sosial utvikling.
Internasjonale institusjonerHandelGlobalisering
Vesten må vise vei bort fra dagens ødeleggende proteksjonisme
Det er fullt mulig å gjennomføre betydelige reformer som vil styrke det regelbaserte rammeverket for en mer innovativ, produktiv og bærekraftig verdensøkonomi.
Internasjonale institusjonerHandelGlobalisering
De overflatiske fortellingene om deglobalisering er villedende
Valget vi står overfor nå står egentlig mellom samarbeid og krise.
HandelØkonomi og velferdGlobalisering
Behov for en åpen diskusjon om bistand
Problemet til regjeringen er ikke at de er 0,06 prosentpoeng unna å nå bistandsmålet, men hva de bruker bistandspengene på.
Bistand og utviklingOffentlige utgifter