Globalisering

Kinas bruk av økonomiske tvangsmidler og sanksjonering av egne handelspartnere er et varsko for Norge og Europa om å ha færre avhengigheter enn det vi har i dag.

Kinas bruk av sanksjoner mot vestlige selskaper og stater gir grunn til årvåkenhet. Likevel er det vanskelig, om ikke umulig, å koble seg av den kinesiske økonomien.

Så lenge regjeringen ikke vil ta tak i importvernet av norsk landbruk, må norske forbrukere fortsatt plukke opp regningen.

Hvor langt bør vestlige demokratier strekke seg for å forsvare liberale prinsipper?

De negative holdningene til globalisering er farlig for et lite land som Norge. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum synes dessverre ikke å være opptatt av det.

USAs posisjon som den frie verdens leder er usikker. Da er det desto mer å lære av Roosevelts internasjonale prosjekt.

Det er særlig tre grunner til at det nye European Political Community, med sitt overordnede formål om å binde flere land av geopolitisk betydning tettere til EU-masten, trolig er godt.

«Farlig frihandel», står det på førstesiden av Aftenposten 7. juni, med henvisning til et lengre intervju med generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg. 

Det smerter for mange å innrømme at Jimmie Åkesson og Sylvi Listhaug kanskje har et poeng.

Den pågående krigen i Øst-Ukraina og situasjonen langs den ukrainsk-russiske grensen har bidratt til økonomisk kollaps og skapt den største europeiske flyktningkrisen siden krigene på Balkan på 1990-tallet. Norge bør bidra mer.

Professor Erling Moxnes mener tydeligvis at et sentralt organ vil være bedre til å beregne hva fyllingsgraden i vannmagasinene bør være, enn mange aktører når de gjør det ut fra prissignalene i et marked.

Gard Løken Frøvoll svarer Ove Vanebok om kraft og karbonpriser.

Globaliseringen har vist seg å være motstandsdyktig i møte med koronakrisen.

Gard Løken Frøvoll svarer Ove Vanebo.

"For et lite land som Norge, med en svært åpen økonomi i Europas periferi, kan det umulig være i norske bedrifters og arbeidstakeres interesse å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, slik de tre partiene Sp, SV og Rødt vil, eller å reforhandle den, slik FrP vil."

"Det finnes absolutt et alternativ til EØS-avtalen for Norge, og det er et fullt medlemskap i EU, som også ville gi norske velgere politisk innflytelse og medbestemmelsesrett i utviklingen av vår egen fremtid."

Med treng òg ein ny debatt her til lands om korleis Noreg skal finna sin plass mellom aust og vest dei neste tiåra, og då må òg spørsmålet om Noreg skal melda seg inn i EU, koma opp att.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Nils Kristian Sandtrøen drøfter i en kronikk i VG 13. juli flere sider den økonomiske utviklingen i Norge. Kronikken bærer preg av å være en valgkamptekst, og jeg skal ikke blande meg inn i valgkampen. Jeg finner det likevel nødvendig å kommentere to av de temaene Sandtrøen tar opp.

Effektiv pandemibekjempelse handler om å ta ansvar for et globalt fellesgode, og det krever både offentlig-privat samarbeid og internasjonal solidaritet.

Den interessante diskusjonen handler ikke om å fordele ære, eller om man er for eller mot store samfunnsoppgaver, politiske visjoner og langsiktige offentlige investeringer. Den handler langt mer om hvilken rolle myndighetene bør spille og hvilke spilleregler som er de mest hensiktsmessige for å lykkes gjennom alle leddene av den pandemibekjempende verdikjeden.

Hvordan kan vi forstå de lange linjene i menneskets historie? Se video fra tre timers Civitakveld med Terje Tvedt i samtale med Eirik Løkke.

Civitas digitale kveldsmøte om verdenshistorie, med historiker Terje Tvedt tirsdag 2. mars, nærmer seg 4000 påmeldte. Møtet vekker i tillegg rekordstor interesse i sosiale medier, der nærmere 30.000 har sagt seg interesserte.

Kanskje skulle en norsk kronprinsesse reise over Nordsjøen og forsøke å overtale statsminister Boris Johnson til å melde Storbritannia inn igjen i EU?

I Erik Solheims argumentasjon for en sterk og kompetent stat blir det viktigste hengende i luften: Institusjonene som lenker staten til frihet og menneskelig utvikling, skriver Lars Peder Nordbakken i Bistandsaktuelt.

Dersom Senterpartiet mener alvor med ønsket om å hjelpe barnefamilienes matbudsjetter vil en fjerning av de særnorske tollmurene halvere prisforskjellen mellom norske og svenske matvarer, skriver Gard Løken Frøvoll i NRK Ytring.

Nasjonen, velferdsstaten og globalismen ligger ikke bak oss. Alle tre lever i beste velgående. Det gjør også Europa!

Etter 25 år er det både nødvendig og mulig å gi det multilaterale handelssamarbeidet ny relevans og økt betydning.

Det finnes knapt et bedre sted å starte gjenoppbyggingen og fornyelsen av den liberale verdensorden enn i en tillitsbyggende atlantisk samtale. Men denne gangen bør ikke Europa vente på USA, men heller aktivt rekke ut en hånd til et nytt USA under ledelse av Joe Biden og Kamala Harris.

De fleste land som mottok gavebistand fra Norge på 1970-tallet mottar bistand også i dag. Effekten av bistand er omstridt, men noe har vist seg å fungere, skriver Bjørn-Kristian Svendsrud i Verdidebatt.no.

Se video fra frokostmøtet med Martin Sandbu, Anniken Huitfeldt og Michael Tetzschner.

"Det gjenstår å se om vi får et nytt Venezuela eller Dubai på den sørlige halvkule. Det er også lov å håpe på at utviklingen blir slik oljen har formet Norge. Guyana blir uansett det beste statsvitenskapelige case-studiet på lenge."

Er nasjonalskapt frykt svaret på global fryd? Eller kan vi fortsatt glede oss over mat fra andre land, spør Jan Erik Grindheim i Fædrelandsvennen.

Ny studie fra Center for Economic Policy Research tilbakeviser Klassekampens skråsikre påstand om at globale verdikjeder går på bekostning av både helse og beredskap, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.

Koronakrisen har vekket proteksjonistiske impulser selv hos moderate krefter. Men ny forskning viser at det var frihandel og globalisering som kom verden til unnsetning.