Ungarns parlamentsvalg i april

BREV nr. 98

Forbundet av unge demokrater (Fidesz) har hatt makten i Ungarn sammenhengende siden 2010, men landet har ikke lyktes godt med å bruke mulighetene som EU-medlemskapet (2004) gir. Partiets dominans kan brytes ved parlamentsvalget i april. Men hvis ikke, hva da?

Per Christiansen

Publisert: 24. februar 2026

Partiet Fidesz ble stiftet av unge regimemotstandere i 1988, var under en kollektiv ledelse og partimedlemmene måtte være under 35 år. Viktor Orban overtok imidlertid partiledelsen alene fra 1993, og var statsminister i perioden 1998-2002. Partiet har vunnet hvert parlamentsvalg fra 2010, og partilederen har vært statsminister.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) observerer parlamentsvalg i europeiske land etter invitasjon. Observatørene har konkludert om valgene i Ungarn fra 2010 til 2022, oppsummert som følger:

2010: Valget bekreftet demokratiske prinsipper etablert etter 1989, og ble avholdt i et pluralistisk miljø med respekt for sivile og politiske rettigheter og profesjonelt avviklet. Reglene om hemmelige valg, kampanjefinansiering og begrensninger av stemmeretten ble anbefalt gjennomgått.

2014: Valget ble effektivt administrert, og mange partier deltok. Fidesz hadde fordeler av skjev mediedekning, lettere medietilgang og uklare grenser mellom stat og parti. Regulering av valgdistrikt bør legges til en uavhengig kommisjon. Eiere med Fidesz-tilknytning dominerer private media, og har politisk innflytelse i offentlige media, noe som ga ulike konkurranseforhold i valgkampen. Kvinnelige kandidater på valgbare plasser burde stimuleres.

2018: Valget var effektivt administrert og ga valgmuligheter mellom partier, men Fidesz fikk urimelige fordeler ved ikke å skille noe særlig mellom statens og partiets ressurser. I tillegg til tidligere gitte råd, ble urimelige begrensninger for flere av sivilsamfunnets organisasjoner nevnt. Lovgivningsprosessen burde benytte åpne høringer og parlamentsmedlemmer burde ikke kunne foreslå lovendringer uten offentlig innsyn. Statlige informasjonskampanjer burde ikke utformes for å påvirke stemmegivning.

2022: Valget ble godt gjennomført med deltakelse fra flere partier, men prosessen var preget av skjev mediedekning. Fremtidige valg bør bringes i samsvar med internasjonale standarder, blant annet for kampanjefinansiering, mediedekning og offentlig diskusjon. Observatørene pekte også på mangler ved valgreglene; misbruk av offentlige ressurser og stillinger; mangler ved behandling av valgklager/-tvister; private og offentlige mediaforetak dekket ikke valgkampen upartisk og rettferdig og sikret ikke allmennheten god informasjon; registrering og deltakelse fra velgere i utlandet burde forenkles og bedres. OSSE vil også observere valget i april 2026. Denne gang ligger partiet Respekt og frihet (Tisza) foran Fidesz i meningsmålinger. En avhopper fra Fidesz, Peter Magyar, leder partiet og har samlet opposisjonen og misfornøyde Fidesz-velgere. Mye av partiets velgertilslutning synes å bygge på reaksjon mot Fidesz’ misbruk av statsmakt.¹

Fra 2010 satte Fidesz-regjeringen i gang store endringer i det ungarske statsstyre, ikke minst gjennom en ny grunnlov (2011) og nye dommerutnevninger som følge av nedsatt pensjonsalder for dommere. Valgobservatørenes råd nevnt foran illustrerer mangler som viser Fidesz’ ønske om et ‘illiberalt demokrati’.² I dette inngår for eksempel maktmisbruk ved politiske utnevninger i sentrale offentlige stillinger, slik som riksadvokat og skattedirektør; kontroll av universitetssektoren; korrupsjon, også ved svindel med EU-midler som beriker personer og foretak som støtter Fidesz; utpressing eller obstruksjon i EU-samarbeidet, når krav om enstemmighet gjør det mulig. Utviklingen har kommet langt, og er nødvendig å snu.

Flertallet av den ungarske befolkning ser positivt på landets EU-medlemskap (rundt 75 prosent, 2025), til tross for at Fidesz-regjeringen ofte omtaler ‘Brussel’ som en fiende. Peter Magyar har likevel vært varsom i sin opposisjon. Han har særlig lagt vekt på skandaler knyttet til maktmisbruk, og mindre på ideologi. Ved valget i april kan Fidesz tape parlamentsflertallet, og det blir et regjeringsskifte, eller Fidesz vinner på ny, og partilederen fortsetter som statsminister. Blir det et regjeringsskifte, vil den nye regjering stå overfor en formidabel opprydning. Å rulle tilbake det ‘illiberale demokrati’ som er etablert, er lettere sagt enn gjort – slik utviklingen i Polen viser.³ Utfordringen er at oppryddingen må respektere rettsstatens idé.

Noen av Fidesz’ maktmidler finnes i grunnloven. Det kreves to tredels flertall av samtlige parlamentsmedlemmer (133 av 199) for å endre grunnloven. Grunnloven tillater imidlertid ikke folkeavstemning om ‘en sak som tar sikte på å endre’ den. Det kan kanskje likevel være mulig å argumentere godt for – ut fra situasjonen – at en ny grunnlov kan fastsettes i folkeavstemning vedtatt med alminnelig lovflertall. En ny grunnlov bør normalisere statsstyret. Mulighetene for å gjennomføre dette vil imidlertid bero på de konkrete politiske omstendigheter, og spørsmålet måtte avgjøres etter ungarsk rett, ikke etter EU-retten. En ny regjering kan imidlertid neppe vike unna radikale endringer, som kan begrunnes ut fra nasjonal rettsbevissthet og Fidesz’ maktmisbruk.

Det er også et spørsmål om EU-retten kan bidra. EU-retten er en felles rettsorden for EU-statene, og har derfor visse kjennetegn. Særlig gjelder at EU-retten har forrang foran nasjonal rett, også nasjonal grunnlovsrett. Dette kan bety at en ny regjering kan bruke autoritativ EU-rett, og innrette sin politikk etter EU-retten til fortrengsel av nasjonal rett eller rettspraksis, når denne ikke svarer til EU-retten. Regjeringen vil også ha flere virkemidler, for eksempel i budsjett- og personalpolitikk, til å påvirke statsstyret, særlig om parlamentsflertallet kan vedta lovgivning som støtter endring.

Man kan regne med at Fidesz og personer i sentrale stillinger som presidenten og forfatningsdomstolens dommere, alle utnevnt under Fidesz-styre, vil motarbeide en ny regjerings politikk. Man kan nok til gjengjeld regne med at EUs organer, først og fremst Kommisjonen, men også EU-domstolen, vil medvirke til å gjenopprette rettsstaten i Ungarn, slik også det store flertall av EU-statene i Rådet vil ønske.

Blir det ikke et skifte av regjering, kan en farlig situasjon oppstå. Det ville være ekstremt – og lite sannsynlig – om regjeringen bestemte seg for å utsette valget som følge av en påstått krise, og regjere videre med beredskapsfullmakter. En ‘seier’ som følge av valgjuks ville være dramatisk, særlig hvis det ikke skulle lykkes klart å påvise valgjukset ut fra objektive kriterier eller åpne iakttagelser. Dersom valgobservasjoner og/eller andre forhold viser eller klart sannsynliggjør et valgjuks, vil det være umulig for flertallet av de øvrige EU-statene å anerkjenne regjeringen som legitim. Det ungarske EU-medlemskap vil likevel bestå. Artikkel 7 i Traktaten om Den europeiske union gir mulighet til å frata en EU-stat stemmeretten i Rådet, det vil si umyndiggjøre medlemsstaten.⁴ Det ville være svært vanskelig for en annen EU-stat i denne situasjon å stemme mot et slikt vedtak i Rådet og blokkere bruk av artikkel 7. Skulle dette likevel skje, må man tro at denne EU-stat selv var i faresonen for artikkel 7. Å forene sakene i avstemningen ville krenke regelens ordlyd, men være fullt i samsvar med regelens formål.⁵

Velgernes reaksjoner på klart valgfusk kan imidlertid bli et folkelig opprør. I 1956 ble den ungarske oppstand slått ned av sovjetisk militærmakt. Dét vil ikke skje igjen, men ungarske myndigheter kunne lykkes i å undertrykke motstanden – selv om dette ikke er opplagt.

Det beste ville være, for Ungarn og befolkningen som helhet, om Fidesz-regjeringen tapte valget og godtok tapet. Det ville være best også for EU.

Publisert: 24. februar 2026