Økonomisk politikk
Handlingsregelens eksamen
Våre myndigheter står foran en krevende oppgave: å stramme inn bruken av oljepenger over statsbudsjettet.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
It’s the economy, stupid!
Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter
Fingrene unna rentefatet
Vi bør frykte Stortinget mer enn vi frykter Stoltenberg. Politikerne må holde godt på pengepungen og la pengepolitikken virke.
PengepolitikkØkonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
publikasjoner
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner
Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?
NæringslivNæringspolitikk
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Grønne avgifter vanlige folk kan godta
Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomi og velferdKlima og miljø
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
Hva er god næringspolitikk?
Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
tema
Underkategorier
Mer innen Økonomisk politikk
Ingen er redd for offentlig sektor
Men mange er bekymret for fremtiden.
Offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Posering fra SV om lokaldemokrati
I 2020 ble Søgne og Sogndalen slått sammen med Kristiansand, til «nye» Kristiansand kommune. Som en følge av at Sp lovet storstilte reverseringer av den forrige regjeringens politikk, har oppsplittingen av Kristiansand blitt en prestisjesak for partiet.
Institusjoner og forvaltningReformer
Skal vi takke av handlingsregelen?
Finanspolitikken bør frikobles fra vår finansformue, som er utsatt for store svingninger. Det vil være dristig å trappe opp bruken av oljepenger fra dagens nivå selv om fondet skulle vokse videre.
Økonomisk politikkFinanspolitikk
Nytt Oslo-byråd glemte kalkulatoren i forhandlingene
Det nye byrådet i Oslo vil oppfylle en rekke kostbare valgløfter, samtidig som de vil redusere kommunenes inntekter vesentlig. Regnestykket kommer ikke til å gå opp.
Økonomisk politikkOffentlige utgifter
Behov for en åpen diskusjon om bistand
Problemet til regjeringen er ikke at de er 0,06 prosentpoeng unna å nå bistandsmålet, men hva de bruker bistandspengene på.
Bistand og utviklingOffentlige utgifter
Vi tok løftet for norske barn. Nå bør vi gjøre det for norske eldre.
Barnehageforliket feirer 20 år. Det er på tide å vurdere en lignende reform i eldreomsorgen.
ReformerPrivate i velferdenVelferdstjenester
Inflasjonsforvirring fra Mímir & Marsdal og økonomiprofessor Jerven
Prisreguleringer eller prisstopp er ikke egnet til å holde styr på inflasjonen.
Økonomisk politikkPengepolitikk
En brunost til besvær
En velfungerende markedsøkonomi er viktig for demokratiet. Samtidig er kultur også en grunnpilar for demokratiet. Noen ganger må et av disse hensynene gi tapt for det andre.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer
Statsbudsjettet kan avgjøre rentetoppen
Det er flere store kostnader med ekspansiv finanspolitikk kombinert med desto høyere rente.
Økonomisk politikkPengepolitikkFinanspolitikk
Moene og Smith
Moene har gode poenger når han forsvarer markedet mot monopolisering og privilegier.
LiberalismeØkonomiske systemer
Gratis kollektivtransport, men til hvilken pris?
Hvem må ta konsekvensene av tiltak som ikke fungerer?
Offentlige utgifterØkonomi og velferd
Marked og valgfrihet fremmer tillit
Venstresidens syn på velferd bidrar til maktkonsentrasjon. Målet om økt tillit kan ikke oppnås uten valgfrihet.
HandelPrivate i velferdenØkonomiske systemer
Sløses det for mye i Tromsø kommune?
Tromsø er en av mange norske kommuner som har slitt med sløsing av skattepenger. Hva kan kommunen gjøre bedre?
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter
Sløsing i offentlig sektor i Trondheim
Hva er egentlig sløsing? Sløses det mye i offentlig sektor? Hvordan kan vi forhindre og redusere sløsing?
Offentlige utgifter
Sammenslåtte kommuner fungerer bedre, Nordlund
Norske «nykommuner» er langt bedre enn sitt rykte.
Institusjoner og forvaltningReformer
Peggy Hessen Følsvik risikerer å ødelegge trepartssamarbeidet
En LO-leder som opptrer som partipolitisk aktivist skaper en ubalanse i forholdet mellom partene i arbeidslivet. Kan NHO leve med den ubalansen?
ArbeidslivØkonomisk politikkDen nordiske modellen
Flisespikkeri om offentlig sektor
Jeg er opptatt av det bidraget privat sektor gir til innovasjon, produktivitetsutvikling, mangfold og maktbalanse.
Økonomisk politikkFinanspolitikk
Oversikt over reform- og policyforslag fra Civitas ansatte
Her finner du en enkel oversikt over reformer og tiltak foreslått av Civitas ansatte siden 2016.
IdeerReformerØkonomi og velferd
Staten har stor makt i Norge
SV og Rødt ønsker å gjøre staten enda mektigere. Jeg synes det er bekymringsfullt.
Offentlige utgifterNæringspolitikk
Offentlig sektors andel av BNP
Kristin Clemet svarer Torbjørn Eika.
Økonomisk politikkOffentlige utgifter
Med vestlig støtte vil den ukrainske krigsøkonomien seire over den russiske
Mens Ukraina er inne i sitt andre år med krigsøkonomi, har Kreml fremdeles ikke omdannet det russiske samfunnet til en krigsøkonomi. Men det betyr ikke nødvendigvis at Russland har en fordel.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerForsvar og sikkerhet
Krigsøkonomien i praksis
Krigsøkonomi er egentlig en form for planøkonomi, men det betyr ikke at i en krigsøkonomi er markedsbaserte og liberale demokratier svakere enn i autoritære stater. Snarere tvert imot.
Økonomi og velferdØkonomiske systemer
Er vi i en krigsøkonomi?
Begrepet «krigsøkonomi» har blitt brukt for å beskrive den økonomiske tilstanden i Norge og Europa som følge av krigen i Ukraina. Men hva er egentlig en krigsøkonomi, og hvordan kan vi analysere en krig fra et økonomisk perspektiv?
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Neppe stabil, lav inflasjon og lave renter igjen snarlig
Mye tilsier at vi vil oppleve høyere og mer variabel inflasjon fremover enn vi har gjort de siste 30 årene.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Slipp milliardene løs, det er vår
En inflasjonsspiral kan ikke brytes hvis alle deler av økonomien gis full kompensasjon for økte priser og kostnader. Nå gjør staten nettopp det – med over 60 prosent av norsk økonomi.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Det offentlige klarer ikke la være å sløse penger.
Subsidiekulturen fører gang på gang til økte kostnader på offentlige prosjekter. Det grønne skiftet er et godt eksempel.
Økonomisk politikk
Jeg har ikke tatt til orde for streng inflasjonsstyring
Når Norges Bank i sin siste pengepolitiske rapport legger opp til at inflasjonen først vil nå toprosentmålet om fire år, kan en vanskelig si at banken fører en streng inflasjonsstyring.
PengepolitikkØkonomi og velferd
Når skal vi begynne å prioritere det viktigste først?
Om det blir en reell styrking av Forsvaret vil koke ned til et spørsmål om hvorvidt det er mulig å bevilge mindre penger til andre sektorer.
ForsvarspolitikkOffentlige utgifterØkonomi og velferdForsvar og sikkerhet
Frontfagsmodellen og pengepolitikken trenger hverandre
Hvis Norges Bank ikke reagerer når inflasjonen går opp, selv om den er importert, er det fare for at tiltroen til bankens reaksjonsmønster svekkes. Da øker risikoen for at lønnsoppgjørene sklir ut.
Økonomisk politikkPengepolitikkArbeid og sysselsetting
Bør vurdere maksgrenser på pengebidrag til partiene
Hva kan konsekvensene bli dersom de politiske partiene i stadig større grad gjør seg avhengige av bidragsytere?
Økonomisk politikk
Flere spørsmål gjenstår om SVs økonomiske sosialisme
SV må regne med at det stilles berettigede spørsmål om hva «en passelig blanding mellom statlig og privat drift» egentlig betyr».
Økonomisk politikkSosialisme og sosialdemokrati
SVs nysosialistiske økonomi er rik på illusjoner og sosialt sprengstoff.
Gode hensikter, men det blir for lettvint, SV.
Økonomisk politikkSosialisme og sosialdemokratiØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Konspiratorisk om Macron
Reformen er viktig, men den kunne vært gjennomført bedre. Påstandene til Hwang er kritikk på autopilot.
ReformerInternasjonaltTrygder og pensjoner
Bankkriser – igjen
Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.
PengepolitikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer