Økonomisk politikk

Vi har alt å tape på en fremtid uten økonomisk vekst
Fravær av økonomisk vekst vil svekke grunnlaget for positive fremtidsutsikter og stimulere til mer radikal politisk polarisering og handlingslammelse.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer

Handlingsregelens eksamen
Våre myndigheter står foran en krevende oppgave: å stramme inn bruken av oljepenger over statsbudsjettet.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd

Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd

It’s the economy, stupid!
Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter

Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
publikasjoner

Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø

Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter

Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd

Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter

Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner
Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?
NæringslivNæringspolitikk

Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter

Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting

Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Hva er god næringspolitikk?
Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
tema
Underkategorier
Mer innen Økonomisk politikk

Kan Stoltenberg skjære gjennom?
Det er verdt å minne om at det er Støre, ikke Stoltenberg, som er statsminister i Norge.
Økonomisk politikkNorsk politikk

Merkelig om Trump fra Tangen
For et globalt fond som Oljefondet vil demonteringen av en regelstyrt verdensorden og en uforutsigbar politisk ledelse i USA være negativt.
Økonomisk politikkUSA

Landet som ble for rikt – og veier ut av problemene
Det mangler ikke på utredninger og forslag som peker riktig vei. De ligger gryteklare både i departementene og på Stortinget.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk

Steinar Juel om Bech Holtes bok
Flytende havvind, batterifabrikker og hydrogen kan bli norske industrieventyr - om «rammebetingelsene» kommer raskt på plass, fremholdt Martin Bech Holte i DN i 2021. Han mener kanskje ikke det lenger?
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk

Ikke noe kan erstatte produktive incentiver
Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt» slår på en overbevisende måte hull på myten om at det først og fremst er oljen og en klok stat som har gjort Norge rikt.
Økonomisk politikkFinanspolitikkNæringspolitikk

«Make Norway Great Again»
Boken «Landet som ble for rikt» engasjerer. Men fremstillingen er preget av overdrivelser og unøyaktigheter og bidrar dermed til svartmaling av norsk økonomi. Den kraftige medisinen som foreslås, er også vanskelig å ta på alvor.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk

Mangel på økonomisk styring, ikke «trygg økonomisk styring»
Stadige ekstrabevilgninger lærer beslutningstagerne i det offentlige: «Bruk mer penger enn rammene i statsbudsjettet. Det kommer mer».
Økonomisk politikkFinanspolitikk

Kronekursen er svak, men det gjelder ikke økonomien
En passe svak kronekurs vil lette omstillingene norsk økonomi skal gjennom. Når oljealderen er på hell, vil oppstartsbedrifter i andre næringer oppleve bedre tilgang til risikokapital.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
En regel for ekstraordinær oljepengebruk – som Ukraina-støtte – kan bli en snarvei til mer penger. Det er lett å definere noe som ekstraordinært.
Forsvar og sikkerhetFinanspolitikk

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Hvorfor reduseres ikke skattene?
Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.
FinanspolitikkSkatt og avgifter

Vi har alt å tape på en fremtid uten økonomisk vekst
Fravær av økonomisk vekst vil svekke grunnlaget for positive fremtidsutsikter og stimulere til mer radikal politisk polarisering og handlingslammelse.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer

Politikk uten perspektiver
Regjeringenes perspektivmeldinger lever på siden av politikkutformingen. Vi trenger perspektiver i politikken, men neppe perspektivmeldingene.
Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft

Selvgode sosialdemokrater i markedsøkonomien
Gudmund Hernes har irritert på seg både Civita og Rune Slagstad. Hvordan kunne det gå så galt for sosialdemokraten Hernes?
Sosialisme og sosialdemokratiØkonomiske systemer

– Handlingsregelens fedre tenkte ikke på krig
En passende støtte til Ukraina fra Norge kan være 300 milliarder kroner. Direkte fra Oljefondet.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetFinanspolitikk

Offentlig sektor: Jo, det er grunn til bekymring
Skal vi ha en like god og trygg velferdsstat når olja tar slutt, må politikken legges om.
Økonomisk politikkOffentlige utgifter

Sjelden har en nobelpris i økonomi vært mer relevant for forsvaret av det liberale samfunnssystemet
Historien om nobelprisen i økonomi er en nyttig påminnelse om at samfunnsøkonomi både er og bør være et langt mer mangfoldig fag enn man ofte kan få inntrykk av i Norge.
Bistand og utviklingØkonomiske systemerGlobalisering

Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft

Nei, det går ikke alltid et tog!
Togdriften i Norge er defekt og dysfunksjonell, og noe må gjøres med det.
Politikk og samfunnOffentlige utgifter

Hva er riktig kronekurs overfor euro?
Rekordsvak krone har vært et gjennomgående tema de siste månedene. Men er kronen så svak?
PengepolitikkØkonomi og velferd

Vellykket rentepolitikk, ikke klassekamp
LOs Roger Bjørnstad angriper Norges Banks rentesetting, igjen, nå med kommentatorer og bankøkonomer som stedfortredere. Han ser konspirasjoner andre ikke ser.
Institusjoner og forvaltningØkonomisk politikkPengepolitikk

Studietur til Nannestad
Den ferske finansbyråden i Bergens brutale ærlighet om kommunens økonomiske situasjon gir håp om at det kan komme en ny generasjon politikere som faktisk evner å prioritere og kutte i budsjettene. Men det gjenstår å se om de evner å bryte de siste tiårenes forventning om kontinuerlig budsjettvekst.
Norsk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter

Sommer i redaksjonen
En fortelling basert på fakta, antagelser og fantasi.
PengepolitikkMedia

Euroen blir en god løsning – i fremtiden
Spørsmålet om norsk EU-medlemskap kan raskt dukke opp igjen. Da både må og bør vi ta i bruk euroen, etter en overgangsperiode vi trolig selv kan bestemme lengden på.
PengepolitikkEU og EØS

Kronen og regneenheten ECU
BREV nr. 34
Med Høyre i regjeringsposisjon, og støtte fra Arbeiderpartiet, ble kronen i oktober 1990 knyttet til ECU, EUs regneenhet og euroens ‘forgjenger’. Tilknytningen opphørte imidlertid i desember 1992, etter sterk markedsuro.
PengepolitikkEU og EØS
Med Høyre i regjeringsposisjon, og støtte fra Arbeiderpartiet, ble kronen i oktober 1990 knyttet til ECU, EUs regneenhet og euroens ‘forgjenger’. Tilknytningen opphørte imidlertid i desember 1992, etter sterk markedsuro.

Forvirrende om valuta fra Vollaløkken
Kursutviklingen på kronen de siste 25 årene har gitt en god tilpasning til strukturelle, økonomiske endringer. Det har tjent både inflasjonsmålet og sysselsettingen godt.
Pengepolitikk

Kan Norge bruke euro?
Bare medlemsstater kan i utgangspunktet bruke EUs felles valuta. Unntakene som finnes, er lite brukbare for Norge.
PengepolitikkEU og EØS

Kan en stat utenfor EU bruke euro?
BREV nr. 32
Utgangspunktet er at bare medlemsstater kan bruke EUs felles valuta. Stater utenfor EU har likevel i noen tilfelle knyttet sitt pengesystem til en fastsatt eurokurs eller til bruk av euroen. Eksemplene er neppe så aktuelle for Norge.
PengepolitikkEU og EØS
Utgangspunktet er at bare medlemsstater kan bruke EUs felles valuta. Stater utenfor EU har likevel i noen tilfelle knyttet sitt pengesystem til en fastsatt eurokurs eller til bruk av euroen. Eksemplene er neppe så aktuelle for Norge.

Sverige har ikke unntak fra euroen
Ingen land som er tatt opp som EU-medlem etter 1991 har fått unntak fra euroen.
Pengepolitikk

Ikke få kronepanikk!
Kronen er heller på et riktigere langsiktig nivå nå enn for noen år tilbake.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd

Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Vil gjøre søkkrike kommuner enda rikere
Regjeringen foreslår overraskende endringer i systemet for omfordeling av inntekter mellom kommuner. De følger Matteus-prinsippet: «For den som har, skal få, og det i overflod».
Institusjoner og forvaltningOffentlige utgifter

Luxemburg og EU: pengevesenet
BREV nr. 28
Luxemburg er en liten stat med en åpen økonomi, som trives godt i EU. Det er det gode grunner for. Situasjonen kan kanskje passende illustreres ved landets pengevesen.
PengepolitikkEU og EØS
Luxemburg er en liten stat med en åpen økonomi, som trives godt i EU. Det er det gode grunner for. Situasjonen kan kanskje passende illustreres ved landets pengevesen.

Lykkelandet trenger klarere prioriteringer
Velstandsøkningen i Norge gjennom oljealderen er godt synlig i boligstandarden og bilparken. Det er ikke like lett å få øye på solide løft i offentlig sektors sentrale ansvarsområder.
Økonomisk politikkOffentlige utgifter