Økonomisk politikk
Handlingsregelens eksamen
Våre myndigheter står foran en krevende oppgave: å stramme inn bruken av oljepenger over statsbudsjettet.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
It’s the economy, stupid!
Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter
Fingrene unna rentefatet
Vi bør frykte Stortinget mer enn vi frykter Stoltenberg. Politikerne må holde godt på pengepungen og la pengepolitikken virke.
PengepolitikkØkonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
publikasjoner
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner
Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?
NæringslivNæringspolitikk
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Grønne avgifter vanlige folk kan godta
Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomi og velferdKlima og miljø
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
Hva er god næringspolitikk?
Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
tema
Underkategorier
Mer innen Økonomisk politikk
Sjelden har en nobelpris i økonomi vært mer relevant for forsvaret av det liberale samfunnssystemet
Historien om nobelprisen i økonomi er en nyttig påminnelse om at samfunnsøkonomi både er og bør være et langt mer mangfoldig fag enn man ofte kan få inntrykk av i Norge.
Bistand og utviklingØkonomiske systemerGlobalisering
Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Nei, det går ikke alltid et tog!
Togdriften i Norge er defekt og dysfunksjonell, og noe må gjøres med det.
Politikk og samfunnOffentlige utgifter
Hva er riktig kronekurs overfor euro?
Rekordsvak krone har vært et gjennomgående tema de siste månedene. Men er kronen så svak?
PengepolitikkØkonomi og velferd
Vellykket rentepolitikk, ikke klassekamp
LOs Roger Bjørnstad angriper Norges Banks rentesetting, igjen, nå med kommentatorer og bankøkonomer som stedfortredere. Han ser konspirasjoner andre ikke ser.
Institusjoner og forvaltningØkonomisk politikkPengepolitikk
Studietur til Nannestad
Den ferske finansbyråden i Bergens brutale ærlighet om kommunens økonomiske situasjon gir håp om at det kan komme en ny generasjon politikere som faktisk evner å prioritere og kutte i budsjettene. Men det gjenstår å se om de evner å bryte de siste tiårenes forventning om kontinuerlig budsjettvekst.
Norsk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter
Sommer i redaksjonen
En fortelling basert på fakta, antagelser og fantasi.
PengepolitikkMedia
Euroen blir en god løsning – i fremtiden
Spørsmålet om norsk EU-medlemskap kan raskt dukke opp igjen. Da både må og bør vi ta i bruk euroen, etter en overgangsperiode vi trolig selv kan bestemme lengden på.
PengepolitikkEU og EØS
Kronen og regneenheten ECU
BREV nr. 34
Med Høyre i regjeringsposisjon, og støtte fra Arbeiderpartiet, ble kronen i oktober 1990 knyttet til ECU, EUs regneenhet og euroens ‘forgjenger’. Tilknytningen opphørte imidlertid i desember 1992, etter sterk markedsuro.
PengepolitikkEU og EØS
Med Høyre i regjeringsposisjon, og støtte fra Arbeiderpartiet, ble kronen i oktober 1990 knyttet til ECU, EUs regneenhet og euroens ‘forgjenger’. Tilknytningen opphørte imidlertid i desember 1992, etter sterk markedsuro.
Forvirrende om valuta fra Vollaløkken
Kursutviklingen på kronen de siste 25 årene har gitt en god tilpasning til strukturelle, økonomiske endringer. Det har tjent både inflasjonsmålet og sysselsettingen godt.
Pengepolitikk
Kan Norge bruke euro?
Bare medlemsstater kan i utgangspunktet bruke EUs felles valuta. Unntakene som finnes, er lite brukbare for Norge.
PengepolitikkEU og EØS
Kan en stat utenfor EU bruke euro?
BREV nr. 32
Utgangspunktet er at bare medlemsstater kan bruke EUs felles valuta. Stater utenfor EU har likevel i noen tilfelle knyttet sitt pengesystem til en fastsatt eurokurs eller til bruk av euroen. Eksemplene er neppe så aktuelle for Norge.
PengepolitikkEU og EØS
Utgangspunktet er at bare medlemsstater kan bruke EUs felles valuta. Stater utenfor EU har likevel i noen tilfelle knyttet sitt pengesystem til en fastsatt eurokurs eller til bruk av euroen. Eksemplene er neppe så aktuelle for Norge.
Sverige har ikke unntak fra euroen
Ingen land som er tatt opp som EU-medlem etter 1991 har fått unntak fra euroen.
Pengepolitikk
Ikke få kronepanikk!
Kronen er heller på et riktigere langsiktig nivå nå enn for noen år tilbake.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Vil gjøre søkkrike kommuner enda rikere
Regjeringen foreslår overraskende endringer i systemet for omfordeling av inntekter mellom kommuner. De følger Matteus-prinsippet: «For den som har, skal få, og det i overflod».
Institusjoner og forvaltningOffentlige utgifter
Luxemburg og EU: pengevesenet
BREV nr. 28
Luxemburg er en liten stat med en åpen økonomi, som trives godt i EU. Det er det gode grunner for. Situasjonen kan kanskje passende illustreres ved landets pengevesen.
PengepolitikkEU og EØS
Luxemburg er en liten stat med en åpen økonomi, som trives godt i EU. Det er det gode grunner for. Situasjonen kan kanskje passende illustreres ved landets pengevesen.
Lykkelandet trenger klarere prioriteringer
Velstandsøkningen i Norge gjennom oljealderen er godt synlig i boligstandarden og bilparken. Det er ikke like lett å få øye på solide løft i offentlig sektors sentrale ansvarsområder.
Økonomisk politikkOffentlige utgifter
Landets største parti er ikke hva det en gang var
Høyre som et gammelt prioriteringsparti, som står på individets side mot den store staten, er blitt borte.
Norsk politikkOffentlige utgifter
Om den norske krone og euroen
BREV nr. 24
Norges økonomiske forbindelser med andre land er overveiende knyttet til eurosonen. Stabile valutakurser mellom den norske krone og euro gir trygghet i disse økonomiske forbindelser. Men andre hensyn kan også komme inn.
PengepolitikkEU og EØS
Norges økonomiske forbindelser med andre land er overveiende knyttet til eurosonen. Stabile valutakurser mellom den norske krone og euro gir trygghet i disse økonomiske forbindelser. Men andre hensyn kan også komme inn.
Politikerne vil så mye, men glemmer helheten
Arbeidskraft er flaskehalsen i Norge, ikke pengene. Politikerne må ta hensyn til det, ellers blir det ikke rom for større forsvar og mer helse og omsorg.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Hvorfor har danskene høyere inntekt enn nordmenn?
At Danmark har greid å skape Europas mest verdifulle børsnoterte selskap kan indikere svaret.
InternasjonaltDen nordiske modellenNæringspolitikk
Kjøpet av Meraker Brug kan være misbruk av oljepenger
Oljepengebruk utenom handlingsregelens rammer styres av svært strenge regler. Det er vanskelig å se at de åpner for sånt som regjeringens kjøp av Meraker Brug.
Offentlig eierskapØkonomisk politikkOffentlige utgifter
Dyrest, men ikke best
Lite tyder på at de offentlige tjenestene er mye bedre i Norge enn i nabolandene våre.
Økonomisk politikkVelferdsstatenOffentlige utgifterSkatt og avgifter
Hensikten med EUs felles valuta
BREV nr. 17
Den felles valuta var et kompromiss mellom Tyskland og Frankrike, i en historisk situasjon som gjorde tysk gjenforening mulig. Euroen har forsterket integrasjonen i EU.
PengepolitikkEU og EØS
Den felles valuta var et kompromiss mellom Tyskland og Frankrike, i en historisk situasjon som gjorde tysk gjenforening mulig. Euroen har forsterket integrasjonen i EU.
Oljefondet bør brukes til å investere i vår sikkerhet
Vi bør bruke noe av oljefondet til å kjøpe våpen til ukrainerne. Det vil også bidra til vår egen sikkerhet, skriver Steinar Juel, Erling Holmøy og Kjetil Storesletten.
Økonomisk politikkForsvar og sikkerhet
Norsk politikk har et problem
Norsk politikk er inne i en ond sirkel. Vedum illustrerer det godt.
FormuesskattOffentlige utgifterFinanspolitikk
Må en EU-stat innføre euro?
BREV nr. 11
EU-statene er rettslig forpliktet til å innføre euro, så sant kravene som stilles er oppfylt. Forpliktelsen er imidlertid lite egnet for håndhevelse, noe også erfaringene viser.
PengepolitikkEU og EØS
EU-statene er rettslig forpliktet til å innføre euro, så sant kravene som stilles er oppfylt. Forpliktelsen er imidlertid lite egnet for håndhevelse, noe også erfaringene viser.
Vi trenger kommunereform, ikke oppsplitting og sammenslåing
Ved inngangen til det nye året ble norgeskartet endret. Tre fylker er nå blitt syv. Haram kommune har gjenoppstått. Og nå skal innbyggerne i Søgne og Sogndalen stemme over om de vil bryte ut av Kristiansand kommune.
Institusjoner og forvaltningReformer
Politisk lammelse gir lokal forvitring
Mange kommuner går et tøft økonomisk år i møte, og verre kan det bli. Når skal vi få en grundig debatt om kommunenes rolle?
Institusjoner og forvaltningReformer
Defensivt fra Kaski om offentlig sektor
Det er altfor defensivt å bare lene seg tilbake og se på at offentlig sektor fortsetter å vokse.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Nedvekst er en avsporing
Vi trenger ingen generell nedvekst i økonomien. Men vi må redusere aktivitet som skader klima og miljø.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Donald Trump er en politisk risiko for Oljefondet
Vil norske sparepenger være trygge med en ny runde impulsiv president Trump ved makten?
Økonomisk politikkInternasjonaltFinanspolitikk
Mulige reformer i EU – en kort oversikt
BREV nr. 4
EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige.
ReformerEU og EØS
EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige.