Brev fra EU

"Brev fra EU" tar opp temaer om EU og Norges forhold til den europeiske integrasjon. De er skrevet av Per Christiansen, tidligere dommer ved EFTA-domstolen, for lesere som er interessert i europeisk samarbeid og Norges forhold til EU.

Per Christiansen

Per Christiansen

Les mer om Per

Kategorier

Tags

Årstall

Sorter på
Europakart, vintage
Per Christiansen

EU-statene og Russland

EU-statene trenger å kunne reagere samordnet mot Russlands angrep på Ukraina. EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske tiltak må imidlertid vedtas enstemmig. Dette er vanskelig med EU-statenes ulike holdninger til Russland. Utnyttelse av stemmekravet gjør ikke situasjonen bedre.
InternasjonaltEU og EØS
Eu domstolen
Per Christiansen

Om EU-domstolens rolle

EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser. 
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Luxembourg
Per Christiansen

Luxemburg og EU: pengevesenet

Luxemburg er en liten stat med en åpen økonomi, som trives godt i EU. Det er det gode grunner for. Situasjonen kan kanskje passende illustreres ved landets pengevesen.
PengepolitikkEU og EØS
Per Christiansen

Østerrike-Ungarn og EU

Østerrike og Ungarn var to statsdannelser fra middelalderen som før første verdenskrig organiserte et europeisk mangfold i et dobbeltmonarki. Det levde imidlertid ikke opp til samtidens krav, og statsdannelsen brøt sammen i verdenskrigen.
InternasjonaltEU og EØS
Europaparlamentet
Per Christiansen

Om Europaparlamentet og valget 2024

Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Per Christiansen

Demokrati i EØS og i EU

Demokratiet i Norge fungerer godt, men kan likevel forbedres. Norge må i EØS følge EUs lovgivning, som vi bare i liten grad kan påvirke. Ved norsk EU-medlemskap ville Norge derimot delta i EUs demokrati. 
DemokratiEU og EØS
Norske kroner og Euro
Per Christiansen

Om den norske krone og euroen

Norges økonomiske forbindelser med andre land er overveiende knyttet til eurosonen. Stabile valutakurser mellom den norske krone og euro gir trygghet i disse økonomiske forbindelser. Men andre hensyn kan også komme inn. 
PengepolitikkEU og EØS
Per Christiansen

Norge og Fellesmarkedet – folkeavstemningen 1972

Den første folkeavstemning om norsk EU-medlemskap fant sted i 1972. Søknaden skapte stor strid og seier for nei-siden. Norge fikk i stedet en frihandelsavtale for industrivarer.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Per Christiansen

EØS: Erfaringer og alternativer

Utredningen om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen foreligger nå. Den gir tydelige konklusjoner, men dessuten en rekke anbefalinger om forbedringer. 
EU og EØS
San Marino
Per Christiansen

Europeiske småstater og EU

Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem. 
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
USA grunnlov
Per Christiansen

Et «Hamiltonian moment» i EU?

Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Sveits
Per Christiansen

Sveits og EU

Sveits har valgt sin egen vei overfor EU. Den tosidige tilknytning har vært strevsom, tatt tid og er ennå ikke stabil. Forholdet er snarere preget av motsetninger på flere felt. 
InternasjonaltEU og EØS
Per Christiansen

Nærhetsprinsippet i EU-retten

EUs avgjørelser skal treffes så nær borgerne som mulig. Men økt handel, globalisering og rask teknologisk utvikling, og nå alvorlige krisesituasjoner internasjonalt med pandemi og krig, understreker behovet for samarbeid mellom EU-statene, snarere enn at EU-statene best løser problemene selv.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Hensikten med EUs felles valuta

Den felles valuta var et kompromiss mellom Tyskland og Frankrike, i en historisk situasjon som gjorde tysk gjenforening mulig. Euroen har forsterket integrasjonen i EU.
PengepolitikkEU og EØS
Robert Schuman
Per Christiansen

Robert Schuman – en av EUs fedre

Robert Schuman, den franske utenriksminister i 1950, må kunne sies å ha vært rett mann på rett plass til rett tid! 
IdeerInternasjonale institusjonerEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Korrupsjon i EU-statene

Korrupsjon er et utbredt samfunnsproblem – også i EU-stater. EU har imidlertid gode muligheter for å kjempe mot korrupsjonen. 
RettsstatEU og EØS
handlingsrom
Per Christiansen

Om nasjonalt handlingsrom i EØS

Det er et handlingsrom i EØS for nasjonale tiltak. Å finne grensen på forhånd kan være vrient, og det kan være risikofylt å overtre den.
RettsstatEU og EØS
Det tysk-romerske keiserriket
Per Christiansen

Det tysk-romerske keiserrike og EU

Det tysk-romerske keiserrike hadde sin storhet i middelalderen. Enkelte trekk ved dette rike kan gi assosiasjoner til det europeiske samarbeid i vår tid og er ellers en bakgrunn for tysk forening i 1871. Begge deler har en plass i historien om den europeiske samling.
EU og EØS
Ungarn
Per Christiansen

Hva kan gjøres med landene som bremser EU?

Forhaling og blokkering er ikke ukjent i EU. Dette tar ulike former, men kan komme på spissen når EU-retten forutsetter enstemmighet. Ungarn er i søkelyset.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Må en EU-stat innføre euro?

EU-statene er rettslig forpliktet til å innføre euro, så sant kravene som stilles er oppfylt. Forpliktelsen er imidlertid lite egnet for håndhevelse, noe også erfaringene viser. 
PengepolitikkEU og EØS
Ungarn
Per Christiansen

Å umyndiggjøre en EU-stat

Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
RettsstatEU og EØS
EU flagg
Per Christiansen

Folkeavstemninger om EU-saker

Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter. 
Institusjoner og forvaltningInternasjonale institusjonerEU og EØS
Jean Monnet
Per Christiansen

Jean Monnet og hans metode

Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon. 
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Per Christiansen

En bisarr historie i EU

Polen har fremsatt et krigserstatningskrav overfor Tyskland for ødeleggelser i Polen fra 1939 til 1945. Kravet er avvist fra tysk side. Den nye polske regjering vil neppe prioritere saken. Dét vil være bra for landene og for EU.
InternasjonaltPolitikk og samfunnEU og EØS
Polen Warszawa
Per Christiansen

Om å rette opp demokratiet i Polen

Polen har skiftet regjering. Den har store oppgaver foran seg. Den forrige regjering endret statsmakten i strid med de demokratiske krav til en EU-stat. En nødvendig og vanskelig opprydning står for tur.
DemokratiInternasjonaltRettsstat
Per Christiansen

Om EU-domstolens støtte til EØS-avtalen

Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen. 
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Europa EU
Per Christiansen

Mulige reformer i EU – en kort oversikt

EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige. 
ReformerEU og EØS
Millitære, forsvaret, støvler, uniform
Per Christiansen

Det europeiske forsvarsfellesskap, 1952

Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
EU, flagg, Brussel
Per Christiansen

EU og maktfordelingsprinsippet

EU-statene har gjort mye for å forsterke EUs demokrati og et klarere maktfordelingsprinsipp inngår i dette.
EU og EØS
EU
Per Christiansen

Om Norge og EU i generasjonsperspektiv

Kan synet på ‘hvor jeg hører til’ ha fått et annet innhold i dag enn når Norges forhold til EU ble bestemt i forrige århundre? Om så, bør en ny generasjon av velgere snart få si sin mening.
EU og EØS