Bulgaria har innført euro
BREV nr. 95
Bulgaria har tatt i bruk euro som det enogtyvende medlem av eurosonen. De nasjonale myndigheter mener Bulgaria vil tjene på det. EU ønsker Bulgaria velkommen.
Publisert: 3. februar 2026
Bulgaria har rundt 6,4 millioner innbyggere, omtrent 1,4 prosent av EU27s befolkning. Landets bruttonasjonalprodukt (BNP) utgjør rundt 0,5 prosent av BNP i EU27. BNP per innbygger er fortsatt det laveste i EU. Bulgaria knyttet den nasjonale valuta, lev, til tyske mark (1997) og deretter til euro (1999), som ledd i forberedelsene til EU-medlemskap fra 2007. Landet har ønsket å tre inn i eurosonen, og Bulgaria ble medlem av Schengen-området i 2024.
Hovedreglene for EUs felles valuta ble forhandlet i Maastricht-traktaten (1992). EU-retten gjør det til en forpliktelse for medlemstatene å ta i bruk euroen som valuta. Euroen ble innført i 1999 med 11 eurostater, men eurosonen er etter hvert utvidet.1Se blant andre BREV nr 11 og nr 17 om den felles valuta samt Civita-notat nr 26 om Norge og euroen i fremtiden. EUs Ministerråd skal imidlertid gi EU-stater som ikke oppfyller vilkårene for å innføre euro formelt fritak fra forpliktelsen (‘medlemsstater med fritak’).
Rådet skal etter artikkel 140 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) hvert andre år, og når en medlemsstat med fritak ber om det, vurdere om medlemsstatene med fritak oppfyller vilkårene for å ta euroen i bruk (konvergenskriteriene). Disse er knyttet til (i) prisstabilitet, det vil si en prisstigning som ikke kan være høyere enn 1,5 prosent over en referanseverdi basert på prisstigningen i de tre eurostater med lavest prisstigning; (ii) holdbare offentlige finanser, basert på rettsregler om ikke for store underskudd i statsbudsjettet (tre prosent) og et tak på offentlig gjeld (60 prosent av BNP); (iii) «overholdelse av den normale svingningsmargin som gjelder i valutakursordningen i Det europeiske monetære system [ERM2], i minst to år uten devaluering overfor euro»; og (iv) varighet i økonomisk tilnærming (konvergens) som medlemsstaten har oppnådd, som uttrykt i langsiktig rentenivå for statsobligasjoner (artikkel 140(1) TEUV). Også juridiske krav etter EU-retten må oppfylles i nasjonal lovgivning, især om sentralbankens uavhengighet og forbudet mot sentralbankfinansiering av offentlige utgifter (‘monetær finansiering’).
Rådet treffer også vedtaket om å oppheve et fritak. Det skjer etter forslag fra Kommisjonen, og etter rapporter fra Kommisjonen og Den europeiske sentralbank (ESB) med vurderinger av om vilkårene for å oppheve fritaket er til stede. Dessuten skal Europaparlamentet uttale seg, og spørsmålet drøftes i Det europeiske råd (stats- eller regjeringssjefene). På dette grunnlag opprettholdes eller oppheves fritaket for de aktuelle medlemsstater. Bare Rådets medlemmer (finans- eller økonomiministrene) fra eurostatene har stemmerett ved Rådets avgjørelser om euroen. Rådet må i tillegg til vedtaket om at fritaket oppheves, fastsette en omregningskurs mellom medlemsstatens valuta og euroen. Vedkommende EU-stat tar del i dette vedtak, som skal treffes med enstemmighet.
Bulgaria har over årene gjort anstrengelser for å tilpasse seg råd og forslag i Kommisjonens og ESBs konvergensrapporter om økonomisk politikk og nasjonal sentralbanklovgivning, for å oppfylle vilkårene for eurodeltakelse. Fra 2020 har landet deltatt i ERM2 (se nedenfor).
Rådet kunne i 2025 fastslå at de relevante kriterier var oppfylt. Bulgarias fritak kunne da oppheves. Rådet bygget på konvergensrapportene fra Kommisjonen og ESB om at prisstigningen i Bulgaria var lavere enn kravet om maksimum 1,5 prosent over referanseverdien i det aktuelle tidsrom; at de offentlige finanser har vært tilfredsstillende, med lavere underskudd i statsbudsjettet enn tre prosent og med en offentlig gjeld på rundt 25 prosent av BNP; og at den langsiktige rente har holdt seg stabil på rundt fire prosent.
ERM2 videreførte Exchange Rate Mechanism (1979-99), som var et trinn i utviklingen av valutasamarbeidet i EUs indre marked. Konvergenskriteriene definerer valutakursstabilitet som deltakelse i ERM2 innenfor svingningsmarginen ±15 prosent rundt den fastsatte sentralkurs uten devaluering overfor euro i minst to år. Bulgaria oppfylte også dette krav.
Bulgarias økonomiske og juridiske tilnærming ble ansett som tilstrekkelig for at landet kan videreføre en positiv utvikling på mellomlang sikt. Imidlertid gjenstår viktige utfordringer, som krever disiplin i den økonomiske politikk fremover. Omvekslingskursen ble fastsatt til 1.95583 lev per 1 euro. Dette korresponderer med sentralkursen som gjaldt for lev i ERM2. Denne kurs skal brukes ved omregning av alle pengekrav i lev til euro og kan ikke endres.
Opinionen i Bulgaria er delt i spørsmålet om euro. Meningsmålinger har den seneste tid vist et flertall mot å innføre euro. Dette skyldes dels frykt for prisstigning, også formidlet av landets president, og dels et ønsket om å beholde lev som nasjonal valuta. Grunnen for dét er ikke åpenbar. Lev har over tid ikke vært en stabil valuta. Den ble innført i 1880, men inflasjon etter Balkan-kriger og de to verdenskriger krevde pengereformer. En finanskrise i 1996-7, med hyperinflasjon og redenominasjon, førte til at 1000 lev ble til 1 ny lev. – Men også desinformasjon ble spredd i den offentlige debatt. For eksempel ble det hevdet at bankkonti i lev ville ha en utløpsdato og føre til tap av sparepenger, og at euromynt med kyrillisk skrift ikke ville bli godtatt i utlandet. Det kyrilliske alfabet, i tillegg til det latinske og det greske alfabet, kommer nå på eurosedler, mens de nye mynter bare benytter kyrillisk tekst på den ‘nasjonale’ side. Euro- og centmyntene er naturligvis tvungent betalingsmiddel i hele eurosonen. Desinformasjonen og ryktene gjenspeiler splittelsen mellom velgere: De som vil styrke den vestlige tilknytning og de som ser mot Russland.
Folkelig skepsis ved innføringen av euro har ikke vært uvanlig i andre eurostater heller, men over årene har stemningen snudd. Rundt 80 prosent av befolkningen i eurostatene mener nå euroen er nyttig, og mindre enn 15 prosent ser euroen som en ‘dårlig ting’. Rundt 50 prosent av bulgarske velgere har ment at euro ikke bør innføres, mens rundt 75 prosent av bulgarske velgere mener at EU-medlemskapet er bra for Bulgaria.
Bulgaria utgjør en liten del av eurosonens samlede økonomi – rundt 1,2 prosent av eurostatenes BNP. Om Bulgaria ikke makter disiplinen i eurosonen, vil landet få hjelp – slik Hellas fikk rundt 2015. Men EU-hjelp vil bli gitt på vilkår. Dette blir i praksis en form for administrasjon av landets økonomi.
De økonomiske fordeler vil først og fremst være at valutarisiko fjernes helt i Bulgarias økonomiske forbindelser med de andre eurostater, og at stabiliteten overfor andre valutaer blir større. Mest sannsynlig vil renten bli lavere enn landet ellers ville hatt. Dette fremmer økonomisk vekst. Bulgarias samhandel med de andre EU-stater er viktig. Euroen vil også stimulere investeringer utenfra. Bulgaria har hatt sterkere økonomisk vekst innenfor EU enn nabolandet Serbia utenfor EU, og har nå også et klart høyere BNP per innbygger enn Serbia. Dette er ikke en unaturlig sammenligning.
De viktigste politiske fordeler er at euroen bidrar til sterkere integrasjon av Bulgaria i EU, men også at Bulgarias befolkning får mulighet til identifikasjon med eurostatene – en stabil valutaunion, som gir fellesskap …
Euroen representerer en bemerkelsesverdig endring i et land som under sin leder Todor Zjivkov (kommunistpartiets generalsekretær 1954-89), noe nedsettende, ble omtalt som den 16de sovjetrepublikk. Mye gjenstår likevel å gjøre. Men euroen vil styrke bindingen til EU og dermed svekke de indre motkrefter til medlemskapet. I dette ligger det politisk integrasjon.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Skatt handler ikke bare om omfordeling
