Jan Erik Grindheim
Statsviter
Jan Erik Grindheim er statsviter og prosjektleder i Civita. Han har hovedfag og doktorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og studier i statistikk fra University of Michigan, Ann Arbor. I Civita arbeider han primært med internasjonale handelsavtaler, EØS-avtalen og spørsmål knyttet til Norges forhold til EU, men også med politiske partier og offentlig politikk mer generelt. Jan Erik er også førsteamanuensis i statsvitenskap ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge, og har tidligere vært førsteamanuensis i europeisk integrasjon ved Universitetet i Agder, førsteamanuensis II i europeisk politikk ved Universitetet i Bergen og NTNU. Fra 2006 til 2013 var han ansvarlig redaktør for tidsskriftet Stat & Styring. Fra 2013 til 2017 var Grindheim leder av Europabevegelsen i Norge, og fra 2017 til 2019 styreleder for Hostelling International Norge. Han er i dag leder for Foreningen Norden Oslo.
Skrevet av Jan
Nå er det vanlige folks tur – eller?
«Vanlige folk» og «folk flest»? Hvem er det og hvordan stemmer de?
Politikk og samfunnSosialisme og sosialdemokrati
Er demokratiet i Europa i fare?
Det som no skjer, er kanskje like mykje eit varsel om at de tradisjonelle folkepartia må tenkje nytt som at demokratiet i Europa er i fare?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunn
Kan folkepartia kome attende?
Skal dei sosialdemokratiske partia reise seg att, må dei kanskje tenkje nytt.
Bør Kristiansand innføre parlamentarisme?
Økt saksfokus, velgerflyktighet og partifragmentering bør føre til nytenkning om hvordan den nye storkommunen skal styres.
Norsk politikkInstitusjoner og forvaltningDemokrati
Meir pengar, eller meir sosial kontroll?
Sosiale normer og gode verdiar kan ikkje fremjast av politi, rettsapparatet eller anna myndigheit åleine.
Politikk og samfunnRettsstat
Regjering i revers?
Norsk politikk kjennetegnes av en tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformer. Vil dette endres med dagens regjering?
Norsk politikkInstitusjoner og forvaltning
Publikasjoner fra Jan
Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser
Denne boken gir et innblikk i hva EØS-avtalen betyr for utviklingen av gode og trygge arbeidsplasser over hele landet, og hvor viktig EØS-avtalen er for en fremtidsrettet utvikling innen miljøvern, utdanning og forskning, arbeidsliv og sosiale spørsmål.
EU og EØS
Truer medieutviklingen ytringsfriheten?
Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihetMedia
Norske journalister går stadig mer til venstre – hva betyr det for den politiske journalistikken?
Hvordan skal vi forholde oss til at de politiske preferansene til norske journalister ser ut til å være langt mer i favør av partiene på venstresiden enn høyresiden? Kan vi stole på at journalistene refererer og kommenterer politikken så objektivt som mulig?
Politikk og samfunnMedia
Utfordrer EØS lokaldemokratiet?
I dette notatet ser vi nærmere på hvordan EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret i Norge.
DemokratiEU og EØS
Forent i forskjellighet? Europaparlamentsvalget 23.-26. mai 2019
Ved valget i mai kan EU-skeptiske partier på høyre og venstre fløy øke sin makt og innflytelse, og påvirke den politiske utviklingen i Europa i en mer nasjonalstatlig retning. Hvis det skjer, hva vil det i så fall kunne bety for EUs fremtid, og for Norges forhold til EU?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnEU og EØS
Er sektortilhørighet og kjønn blitt politikkens viktigste skillelinjer?
Kvinner i offentlig sektor stemmer på venstresiden, menn i privat sektor stemmer på høyresidepartiene. Hva betyr det for norsk politikk at denne tendensen blir stadig sterkere?
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Vil et europeisk arbeidslivsbyrå styrke EUs indre marked?
I dette notatet ser vi nærmere på hvilke oppgaver det nye arbeidslivsbyrået skal ha, hvordan ansvaret for EUs politikk på arbeidslivsområdet må balanseres mot de enkelte medlemsstatenes politikk, og den norske politiske debatten om byrået.
ArbeidslivEU og EØSArbeid og sysselsetting
25 år med EØS: Hvordan påvirkes det norske arbeidsmarkedet?
I dette notatet ser vi nærmere på grunnlaget for EØS-avtalen, hvilke prinsipper den baserer seg på og hva EØS-avtalen betyr for norske bedrifter og arbeidsplasser. Notatet viser at EØS-avtalen har tjent norsk arbeidsliv godt og at handelsavtalen fra 1973 ikke er noe alternativ.
ArbeidslivØkonomiEU og EØSArbeid og sysselsetting
Pressebilder
