Jan Erik Grindheim
Statsviter
Jan Erik Grindheim er statsviter og prosjektleder i Civita. Han har hovedfag og doktorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og studier i statistikk fra University of Michigan, Ann Arbor. I Civita arbeider han primært med internasjonale handelsavtaler, EØS-avtalen og spørsmål knyttet til Norges forhold til EU, men også med politiske partier og offentlig politikk mer generelt. Jan Erik er også førsteamanuensis i statsvitenskap ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge, og har tidligere vært førsteamanuensis i europeisk integrasjon ved Universitetet i Agder, førsteamanuensis II i europeisk politikk ved Universitetet i Bergen og NTNU. Fra 2006 til 2013 var han ansvarlig redaktør for tidsskriftet Stat & Styring. Fra 2013 til 2017 var Grindheim leder av Europabevegelsen i Norge, og fra 2017 til 2019 styreleder for Hostelling International Norge. Han er i dag leder for Foreningen Norden Oslo.
Skrevet av Jan
Er høy tillit alltid det beste?
Det er godt å leve i et samfunn hvor vi har tillit til hverandre, men trenger vi å ha så høy tillit til våre politikere?
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Det er forskjell på politikk og forvaltning
Norske politikere lokalt og nasjonalt bestemmer om norsk energipolitikk skal være en del av et større europeisk marked eller ikke. Det bestemmer ikke Acer.
ØkonomiEU og EØS
Har politikere rett på personvern?
Toleranse er grunnlaget for vårt demokrati. Men hvordan bør toleransen praktiseres i situasjoner hvor politikere utsettes for hets og sjikane?
DemokratiDemokrati og rettigheterPersonvern
EU bestemmer ikke strømprisen i Norge
Acer har ingen myndighet over hvordan vi i Norge styrer våre kraftressurser, og om vi skal bygge strømkabler til andre land eller ikke.
ØkonomiEU og EØS
Ikke sitert på misvisende måte
Cathrine S. Amundsen fra interesseorganisasjonen For velferdsstaten, skriver i Fædrelandsvennen 1. november at jeg i min fredagskommentar 27. oktober siterte henne og kollega Linn Herning på en misvisende måte.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Anbudsbarn og velferdsprofitører?
Det foregår en polarisering i norsk politikk som utfordrer velferdsstatens verdigrunnlag. Hvem er tjent med det?
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Publikasjoner fra Jan
Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser
Denne boken gir et innblikk i hva EØS-avtalen betyr for utviklingen av gode og trygge arbeidsplasser over hele landet, og hvor viktig EØS-avtalen er for en fremtidsrettet utvikling innen miljøvern, utdanning og forskning, arbeidsliv og sosiale spørsmål.
EU og EØS
Truer medieutviklingen ytringsfriheten?
Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihetMedia
Norske journalister går stadig mer til venstre – hva betyr det for den politiske journalistikken?
Hvordan skal vi forholde oss til at de politiske preferansene til norske journalister ser ut til å være langt mer i favør av partiene på venstresiden enn høyresiden? Kan vi stole på at journalistene refererer og kommenterer politikken så objektivt som mulig?
Politikk og samfunnMedia
Utfordrer EØS lokaldemokratiet?
I dette notatet ser vi nærmere på hvordan EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret i Norge.
DemokratiEU og EØS
Forent i forskjellighet? Europaparlamentsvalget 23.-26. mai 2019
Ved valget i mai kan EU-skeptiske partier på høyre og venstre fløy øke sin makt og innflytelse, og påvirke den politiske utviklingen i Europa i en mer nasjonalstatlig retning. Hvis det skjer, hva vil det i så fall kunne bety for EUs fremtid, og for Norges forhold til EU?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnEU og EØS
Er sektortilhørighet og kjønn blitt politikkens viktigste skillelinjer?
Kvinner i offentlig sektor stemmer på venstresiden, menn i privat sektor stemmer på høyresidepartiene. Hva betyr det for norsk politikk at denne tendensen blir stadig sterkere?
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Vil et europeisk arbeidslivsbyrå styrke EUs indre marked?
I dette notatet ser vi nærmere på hvilke oppgaver det nye arbeidslivsbyrået skal ha, hvordan ansvaret for EUs politikk på arbeidslivsområdet må balanseres mot de enkelte medlemsstatenes politikk, og den norske politiske debatten om byrået.
ArbeidslivEU og EØSArbeid og sysselsetting
25 år med EØS: Hvordan påvirkes det norske arbeidsmarkedet?
I dette notatet ser vi nærmere på grunnlaget for EØS-avtalen, hvilke prinsipper den baserer seg på og hva EØS-avtalen betyr for norske bedrifter og arbeidsplasser. Notatet viser at EØS-avtalen har tjent norsk arbeidsliv godt og at handelsavtalen fra 1973 ikke er noe alternativ.
ArbeidslivØkonomiEU og EØSArbeid og sysselsetting
Pressebilder
