Jan Erik Grindheim
Professor i statsvitenskap (deltid)
Jan Erik Grindheim arbeider deltid i Civita og er ellers professor i statsvitenskap ved USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge. Han har hovedfag og doktorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og studier i statistikk fra University of Michigan, Ann Arbor. I Civita arbeider Jan Erik primært med internasjonale handelsavtaler, EØS-avtalen og spørsmål knyttet til Norges forhold til EU, men også med politiske partier og offentlig politikk mer generelt. Han har tidligere vært førsteamanuensis i europeisk integrasjon ved Universitetet i Agder og førsteamanuensis II i europeisk politikk ved Universitetet i Bergen og NTNU. Fra 2006 til 2013 var Jan Erik ansvarlig redaktør av tidsskriftet Stat & Styring, og fra 2013 til 2017 var han leder for Europabevegelsen i Norge.
Skrevet av Jan
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette.
EU og EØSNæringspolitikk
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Importvernet er en utfordring for jordbruket ved et norsk EU-medlemskap. Vil dette kunne kompenseres med andre former for støtte?
EU og EØSNæringspolitikk
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Står jordbruket fortsatt i veien for norsk EU-medlemskap, eller har felles utfordringer og reformer gjort landbrukspolitikken mer forenlig?
Økonomi og velferdEU og EØS
Hva kan Norden stille opp med mot Trump?
USAs president har gått løs på NATO. Svaret fra de nordiske landene bør være et tettere samarbeid i forsvars- og sikkerhetspolitikken innenfor EU.
InternasjonaltForsvar og sikkerhet
Skotet som gjekk i mål
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Korleis skal folk få betre råd?
Då regjeringa la fram sin nye femårsplan sist måndag, var det fyrste målet deira at «folk skal få bedre råd».
EU og EØS
Publikasjoner fra Jan
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Står jordbruket fortsatt i veien for norsk EU-medlemskap, eller har felles utfordringer og reformer gjort landbrukspolitikken mer forenlig?
Økonomi og velferdEU og EØS
Norge mellom stormakter: Handelspolitiske utfordringer i en ny verdensorden
Når USA utfordrer det multilaterale handelssystemet og EU vurderer mottiltak, settes Norges posisjon utenfor EUs tollunion på prøve. Er tiden inne for å revurdere vårt forhold til EU?
HandelPolitikk og samfunnUSAEU og EØS
Forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge
EUs rolle på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området er blitt langt viktigere. Hvordan vil endringene i det nordiske og europeiske forsvars- og sikkerhetspolitiske bildet påvirke Norges posisjon?
Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Rom for politikk?
Hvilket handlingsrom bør våre politikere ha til å utøve politikk, og hva kan eventuelt være med på å innskrenke dette handlingsrommet?
Politikk og samfunn
Hvorfor bør Norge søke medlemskap i EU?
Norge deltar ikke i de politiske beslutningsprosessene i EU hvor alle lover og regler blir bestemt, vi bare tilpasser oss endringene. Er det en akseptabel situasjon for Norge, eller er vi bedre tjent med et medlemskap i EU, som også gir politisk innflytelse?
Demokrati og rettigheterEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser
Denne boken gir et innblikk i hva EØS-avtalen betyr for utviklingen av gode og trygge arbeidsplasser over hele landet, og hvor viktig EØS-avtalen er for en fremtidsrettet utvikling innen miljøvern, utdanning og forskning, arbeidsliv og sosiale spørsmål.
EU og EØS
Truer medieutviklingen ytringsfriheten?
Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihetMedia
Pressebilder
