Norge bør søke medlemskap i EU
Rogaland er Norges fjerde største eksportfylke, og det er til EU eksporten av varer og tjenester går.
Publisert: 27. mars 2024
I 2022 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal vurdere Norges erfaringer med EØS-avtalen og vurdere avtalene Storbritannia, Sveits og Canada har med EU som alternativer til EØS-avtalen. Utredningen kommer innen 1. april.
Vi har ikke lest konklusjonene, men vi håper at utredningen vil slå fast to ting:
EØS-avtalen og Norges andre avtaler med EU er av stor betydning for Norge og ikke minst viktig for regionale og lokale bedrifter og arbeidsplasser.
Andre avtaler med EU, som ikke innebærer fullt medlemskap, er uaktuelt for Norge fordi dette ikke vil gi like god tilgang til EUs indre marked som EØS-avtalen.
Skeptiske rogalendinger
Ifølge NHOs Holdningsbarometer for 2023 er rogalendingene blant de mest skeptiske til EØS-avtalen. Her svarer 52 prosent at de er helt eller delvis enig i at Norge bør fortsette å delta i EØS-samarbeidet, mens snittet for landet er 59 prosent.
Dette er ikke så lett å forstå, siden den næringen som er mest eksportrettet i Norge, olje og gass, står så sentralt i Rogaland. Og selv når vi holder denne næringen utenfor, er Rogaland det fjerde største eksportfylket i landet, med en samlet verdi på eksporten i 2022 på 80 milliarder kroner. Disse eksportbedriftene sysselsatte 43 100 arbeidstakere, og sto for en eksportverdi per sysselsatt på 324 000 kroner, ifølge Menon Economics.
Men det er ikke bare næringslivet i Rogaland som nyter godt av EØS-avtalen. Universitetet i Stavanger har for eksempel et eget satsingsområde for innovasjon hvor de gjennom universitetsalliansen Det europeiske konsortiet for innovative universiteter samarbeider med en rekke andre universiteter i EU.
Denne alliansen har mottatt rundt 14,4 millioner euro for en felles satsing i årene framover. Mens Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenestene ved UiS har mottatt 6 millioner euro over forskningsprogrammet Horisont Europa til et nettverkssamarbeid med andre europeiske universiteter.
Mange fordeler
Det finnes med andre ord en rekke fordeler med å ha et tett og forpliktende forhold til EU for Rogaland og andre norske regioner. Men allerede for mer enn ti år siden ble det i en omfattende EØS-utredning slått fast at Norge er på innsiden av EU når det gjelder å følge de lover og regler EU-landene vedtar innenfor de områdene vi samarbeider på, men på utsiden når disse behandles politisk og stemmes over i EUs politiske institusjoner.
Dette er en større politisk utfordring for Norge i dag enn det var i 2012. EU representerer i dag et stadig bredere, dypere og tettere samarbeid på svært mange områder Norge er interessert i, også ut over EØS-avtalen.
Norge deltar i mange av de programområdene EU-samarbeidet omfatter, og vi ønsker stadig å koble oss på nye; som helse, sikkerhet og beredskap. I dag er vi ikke med i fiskeri eller i EUs handel- og tollpolitikk, men siden 1994 har norsk fiskerisektor endret seg svært mye. Oppdrettssektoren utgjør nå en stor del av denne sektoren og her er markedsadgang til EU-landene helt avgjørende.
I lys av det som i dag skjer internasjonalt, er det også verdt å vurdere fordelene ved felles handel og tollpolitikk, forsvarspolitikk og bistand. Når det gjelder landbruk, som var ett av hovedargumentene for ikke å gå med i EU i 1994, har EUs landbrukspolitikk også endret seg siden den gangen, og landbruksforhold som ligner Norges, eksempelvis i Østerrike, er ikke på noen måte «utradert».
Ingen medbestemmelsesrett
Verken EØS-avtalen eller noen av de øvrige avtalene Norge har med EU gir norske politikere på nasjonalt eller lokalt nivå noen rett til medbestemmelse i EU; selv ikke på områder hvor EUs forordninger og direktiver gjelder for Norge.
Vi mener derfor at norsk medlemskap i EU er det eneste reelle alternativet til EØS-avtalen. Andre alternative tilknytningsformer til dagens avtaler vil gi et dårligere resultat for Norge økonomisk, politisk og kulturelt, og svekke våre internasjonale relasjoner.
Verken EØS-avtalen eller noen av de øvrige avtalene Norge har med EU gir norske politikere på nasjonalt eller lokalt nivå noen rett til medbestemmelse i EU.
Innlegget er publisert i Stavanger Aftenblad 25.3.2024.
Relatert
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
