Viktor Orbán kan gjøre EU til en sterkere union

Europas ledere håper at Viktor Orbán taper valget i Ungarn på søndag. De største endringene i EU kan komme hvis han likevel vinner.

Kjetil Wiedswang

Publisert: 9. april 2026

Valget i Ungarn søndag 12. april er årets viktigste i Europa. Et snitt av meningsmålingene gir opposisjonspartiet Tisza et forsprang på ti prosentpoeng over regjeringspartiet Fidesz, som har styrt siden 2010 og vant sitt fjerde valg på rad i 2022. Lederne i de fleste europeiske land håper på et nederlag for Viktor Orbán. Det vil være en nesestyver for Europas høyrepopulister og Orbáns støttespillere i Moskva og Washington. For mange vil det være et etterlengtet tegn på at den mørkeblå vinden som har feid over Europa de siste årene, er i ferd med å løye.

Paradoksalt nok kan endringene som gjør EU mer slagkraftig, komme hvis Orbán likevel vinner. Dette er langt fra umulig. Mediene er i stor grad kontrollert av regjeringspartiet. Valgsystemet er skrudd sammen slik at opposisjonen trenger rundt fem prosentpoeng flere stemmer enn Fidesz for å dra i land en forholdsvis sikker seier.

Paradokset er at Orbán har gjort seg så upopulær ellers i Europa at EU-lederne ikke orker tanken på nye år med denne festbremsen. De kan bli presset til å samarbeide om reformer som er fornuftige, men som – som så mye annet i EU – er nærmest håpløse å gjennomføre fordi interessene mellom medlemslandene spriker.

Bremseklossen

Det er mange og gode grunner til at Orbán er mislikt i EU. Han er beskyldt for, og blitt straffet økonomisk for, å undergrave demokratiske verdier som medienes uavhengige stilling, domstolenes uavhengighet og akademisk frihet.

Han er kompis med presidenter høyt på EU-ledernes fy-liste, Vladimir Putin og Donald Trump. Han har undergravd felles utenrikspolitikk. Han har brukt Ungarns veto til å blokkere unionens plan om et lån på 90 milliarder euro til Ukraina, og han har stanset sanksjoner mot voldelige israelske bosettere i Palestina. Han har også truet med å blokkere unionens langtidsbudsjett på 18 000 milliarder euro hvis EU vedtar Europakommisjonens krav om å knytte utbetalinger til enkeltnasjoner til opprettholdelse av demokratiske standarder.

EU-lederne har brukt harde ord, men tiltakene mot regjeringen i Ungarn har vært relativt beskjedne. Det er holdt tilbake noen milliarder i EU-støtte, men ikke nok til å presse frem bedre demokratisk oppførsel. Årsaken til moderasjonen er delvis meningsmålingene som tyder på at Orbán-problemet kan gå over.

Hovedproblemet er likevel mangelen på effektive redskaper.

Rett ut? Uten stemmerett?

Et alternativ kunne vært å sparke Ungarn ut av unionen. Når regjeringen åpenbart misliker EU og ikke ønsker å leve opp til unionens verdigrunnlag, hva har landet egentlig der å gjøre? Før Lisboa-traktaten, som trådte i kraft i 2009, var det ingen klar metode i EUs traktater for å forlate unionen. Nå finnes artikkel 50, som britene brukte til å gå ut av EU.

Men dette vil ikke Orbán. Han kan nok mislike EU, men setter åpenbart pris på overføringene landet får fra unionen – rundt 80 milliarder euro siden han kom til makten for 16 år siden.

Fra EUs side har dette også vært et lite fristende alternativ, ettersom det ville dytte landet i armene på Putin og Russland.

Et mildere alternativ er å bruke paragraf 7 i Lisboa-traktaten, EUs «grunnlov», som åpner for å suspendere et medlemslands stemmerett hvis det bryter med unionens verdier. Problemet er at det krever enstemmighet blant alle de andre medlemmene. Et slikt flertall har hittil vært umulig å oppnå. Tidligere var det Polen, under det høyrenasjonale Lov og rettferdighet-partiet, som støttet Orbán. I dag er det regjeringen i Slovakia som blokkerer.

Nye regler

En mer realistisk mulighet er å endre måten EU fatter beslutninger på. I dag krever avgjørelser om utenrikspolitikk og langtidsbudsjettet enstemmighet. Avgjørelser på andre områder, som politikken innen det indre markedet, fattes allerede ved kvalifisert flertall. Normalt kan slike beslutninger fattes hvis regjeringene i minst 55 prosent av medlemsstatene, som representerer 65 prosent av innbyggerne, stemmer for.

Det er også argumentert for en slik regelendring, uavhengig av Orbán-problemet. Politikere som Tysklands utenriksminister Johann Wadephul og Sveriges statsminister Ulf Kristersson ønsker å begrense muligheten for nasjonale vetoer. Hovedargumentet er EUs tilsynelatende maktesløshet i konflikter som den siste krigen i Midtøsten.

Det er også et ønske om å omorganisere utenrikstjenesten ved å overføre mer myndighet til Europakommisjonen fra «utenriksdepartementet» EEAS. Det siste året har det vært sprikende signaler, konflikter og prestisjekamp mellom kommisjonspresident Ursula von der Leyen og utenriksansvarlig Kaja Kallas.

Problemet er at land som Frankrike, Belgia og særlig mindre medlemsland stritter imot å gi fra seg selvråderett og risikerer å bli overkjørt av de store.

Flere hastigheter

En annen mulighet er å åpne for et EU i «flere hastigheter», der grupper av medlemsland kan gå sammen om tettere samarbeid uten at alle behøver å være med. Det er åpning for dette i EU-traktatene, og det gjøres allerede: Bare 21 av EUs 27 land bruker euro som betalingsmiddel. Det er innført gradvis. Det samme har skjedd med Schengen-samarbeidet om åpne grenser. Etter at Romania og Bulgaria kom med i fjor, er det bare Kypros og Irland blant EU-landene som står utenfor.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen støtter tanken om et «flerhastighets-Europa». Under et uformelt toppmøte i februar fremholdt hun at målet alltid bør være enstemmighet, men også at når indre uenighet «risikerer å undergrave Europas konkurransekraft eller kapasitet til å handle, bør vi ikke se bort fra muligheten som ligger i traktatene til forsterket samarbeid [mellom enkelte medlemsland]».

Problemet er igjen at særlig mindre (og fattigere) medlemsland stritter imot, i frykt for å bli degradert til B-medlemmer.

Å reformere EU til en mer smidig og handlekraftig union har hittil vært umulig.

Skulle Orbán tape på søndag, vil mange puste lettet ut. I Brussel vil mye bli som før. EU-lederne vil fortsette med å utsette de viktige, men vanskelige reformene.

En Fidesz-seier i Ungarn kan snu dette.

Å endre EU er smertefullt. Å oppleve nye år hvor man blir kastet rundt i globale maktspill fordi en av deres egne blokkerer unionens evne til å omsette økonomisk styrke til geopolitisk handling, vil være ulidelig.

En seier for Fidesz og Viktor Orbán kan dytte EU nærmere målet om «en stadig tettere union».