«Buy European!»
BREV nr. 106
Parolen Buy European! og opphavsmerket Made in EU er aktuelle. Dette skyldes behovet for å fremme EUs økonomi i internasjonal konkurranse, ikke minst med de endringer America First-politikken fører med seg.
Publisert: 12. mai 2026
Kommisjonen har lagt frem et forslag til en ‘industriakseleratorlov’ (industrilovforslaget), i form av en forordning. Lovforslaget oppstiller flere mål og tiltak for å øke etterspørselen etter en del varer som produseres i EU. Målet er å styrke utvikling og konkurransekraft i EUs industriproduksjon og å skape nye arbeidsplasser, for eksempel i batteri- og solcelleproduksjon. Politikken skal også motvirke avhengighet av leverandører utenfor EU av strategisk viktige varer, særlig stål, sement og aluminium. Disse varer dominerer ikke EUs industri i økonomisk forstand, men er vesentlige som innsatsvarer for mye av produksjonen, for eksempel i bilbransjen og bygg- og anleggsbransjen med mer.
Industriloven skal også bidra til det ‘grønne skifte’. Den skal ses i sammenheng med EU-lovgivning om nullutslippsteknologi (solceller, vindkraft, batterier/andre lagringsteknologier, karbonfangst med mer). Dette kan for eksempel ha stor betydning for EU-produksjonen av små person- og varebiler.
De virkemidler som skal brukes for EU-preferanser er blant annet offentlige anskaffelser, godkjent statsstøtte, enklere godkjenningsordninger for relevante industriprosjekter, kontroll med strategiske investeringer utenfra.
EU er et frihandelsområde. Opphavsmerket Made in EU knyttes til varens opprinnelse. Er varen i sin helhet fremstilt eller i tilstrekkelig grad bearbeidet i frihandelsområdet, har varen opprinnelse der. Hva som er ‘tilstrekkelig bearbeidet’ bestemmes ut fra den prosentandel tredjelandsinnsatsen utgjør av ferdigvarens pris fra fabrikk. Varer som importeres til EU skal ha opprinnelsesbevis. Det er grunnlaget for tollbehandlingen. Beviset klargjør varens opprinnelse, som avgjør om varen kan innføres tollfritt til EUs frihandelsområde (‘settes i fri sirkulasjon’) eller ikke. Etter industrilovforslaget skal i begrepet ‘EU’ medregnes EFTA-statene i EØS og andre tredjeland med frihandelsavtaler med EU.
EU er også en tollunion. Utad skal EU bidra til å utvikle «verdenshandelen på en harmonisk måte, gradvis avskaffe restriksjonene i den internasjonale handel og på de direkte utenlandske investeringer og senke tollskranker og andre hindringer» (artikkel 206 i Traktaten om den europeiske unions virkemåte – TEUV). EU skal også bidra til fri og rettferdig handel, og blant annet til utryddelse av fattigdom og vern av menneskerettigheter. EUs handelspolitikk utøves innenfor rammen av Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organization – WTO).
Industrilovforslaget illustrerer et visst spenningsforhold, som kan gi en umiddelbar assosiasjon til en sak fra EU-domstolens rettspraksis – C-249/81, «Buy Irish». Kommisjonen anla traktatbruddssøksmål mot Irland, fordi irske myndigheter hadde vedtatt blant annet en landsomfattende informasjonskampanje, i regi av Varerådet (et offentlig organ), for å fremme salget av varer produsert i Irland. EU-domstolen kom til at Irlands kampanje var i strid med EU-rettens forbud mot kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning mellom medlemsstatene (nå artikkel 34 TEUV). Det var ikke avgjørende at kampanjen ikke var rettslig forpliktende for noen, fordi irske myndigheters hensikt var å påvirke forbrukeres og næringsdrivendes adferd for å erstatte importerte varer med irske varer.
Denne rettspraksis er riktignok ikke anvendelig for «Buy European». Industrilovforslaget bygger på EU-lovgivning og støtter teknologi eller produksjon uavhengig av EU-nasjonaliteter. Dessuten fremmer industriloven EUs sikkerhet, markedsautonomi, klimamål og andre viktige fellesverdier. Spørsmålet er likevel om proteksjonisme på EU-nivå er en god økonomisk politikk. EUs marked er stort, og kan nok alene ha tilfredsstillende konkurranse på mange områder, men neppe på alle. Proteksjonisme begrenser uansett konkurransen utenfra. Et for sterkt vern kan svekke oppfinnsomhet og tiltakslyst i næringslivet. Det kan dessuten føre til krav om mer beskyttelse – hvis vernet ikke virker som tenkt.
Men skal internasjonal konkurranse fungere godt, må den være rettferdig. Beskyttelse av egne produsenter mot urimelig konkurranse utenfra er regulert i WTO-retten. I bildet må det også tas hensyn til andre forutsetninger, for eksempel til klimapolitiske krav og til grunnleggende menneskerettigheter. Dette er nødvendig, fordi handelsvridning som skyldes kunstig stimulans, urimelig handelspraksis eller maktmisbruk, må motvirkes. – Kommisjonen mener at industrilovforslaget er forenlig med WTO-retten. WTO fungerer imidlertid ikke tilfredsstillende for tiden, fordi WTO ignoreres av viktige stater som USA.
En tradisjonell proteksjonisme viser seg særlig i EUs felles landbrukspolitikk. Beskyttelsen ligger i tollvern og kvotebegrensninger, men også i landbruksstøtte fra EUs budsjett. Samlet vrir dette konkurranseforholdene til ulempe for tredjelands eksport av landbruksvarer til EU. Av flere grunner er imidlertid landbruksvarer et følsomt område i handelspolitikken. Særlig står forsyningssikkerhet for mat sentralt. (Norge og de andre EFTA-stater gir landbruksstøtte til bøndenes produksjon som gjennomgående er høyere enn i EU.)
I handelspolitikken generelt beskytter også EU egne produsenter ut fra hensynet til rettferdige konkurransevilkår. For eksempel bruker EU beskyttelsestiltak etter WTO-retten både mot tredjelands dumping av varer i EU-markedet (anti-dumpingavgift) og varer produsert med ulovlig statsstøtte (utjevningsavgift). Beskyttelsestiltak kan også bygge på andre hensyn, som for eksempel forbrukerbeskyttelse; standarder for vern av menneskers, dyrs og planters helse; investeringskontroll; økonomiske sanksjoner i utenriks- og sikkerhetspolitikken, herunder eksportkontroll. EUs klimapolitikk kan også nevnes, for eksempel CBAM – det er EUs ‘grensejusteringsmekanisme’ mot såkalt karbonlekkasje.
EU skal i sine «forbindelser med resten av verden … hevde og fremme sine verdier og interesser … Den skal bidra til … solidaritet og gjensidig respekt mellom folkene, fri og rettferdig handel, utryddelse av fattigdom og vern av menneskerettighetene, … herunder respekten for prinsippene i De forente nasjoners pakt» (artikkel 3(5) i Traktaten om den europeiske union – TEU); og at EU skal bidra «til at alle land integreres i verdensøkonomien, blant annet gjennom gradvis oppheving av restriksjoner på den internasjonale handel» (artikkel 21(2)(e) TEU).
Men at EU skal fremme sine verdier internasjonalt betyr ikke at EU ikke kan beskytte sitt eget markeds autonomi i internasjonal handel med lovlige midler etter internasjonal handelsrett. Regelbasert handel begrenser mulighetene for å føre en proteksjonistisk politikk og å bruke økonomisk tvang i handelsforhold. Trusler om sanksjoner, mottiltak, blokade eller lignende kan være lovlige, hvis de har et anerkjent rettsgrunnlag. Kinas fremvekst i internasjonal handel, med eksempler på rettsstridige og tvilsomme handelstiltak etter folkeretten, kan ha bidratt til America First-politikken i internasjonal handel. For eksempel må trusselen om at ‘hvis ikke Danmark gir USA Grønland, blir Danmark stengt ute fra alle økonomiske forhold med USA’, må regnes som folkerettsstridig.
I 1980-årene var hovedvekten på å styrke det indre marked. Noen ser EU som «Festung Europa» – et uttrykk hentet fra moderne militærhistorie. Men i 2020-årene og fremover vil det være viktig å sikre det indre markeds integritet i fiendtlige handelspolitiske omgivelser. Industrilovforslaget er nå til behandling i Rådet og Parlamentet. Det er uenighet mellom medlemsstatene om balansen mellom konkurranse og beskyttelse. Endringer i Kommisjonens forslag kan skje, men resultatet blir mest sannsynlig en form for «Buy European».
I 1994 var et slagord fra nei-siden i valgkampen om norsk EU-medlemskap at «Verda er større enn EU!». Det er sant, noe som er ettertrykkelig illustrert ved Kinas økonomiske vekst, America First-politikken og Russlands angrepskrig mot Ukraina. Men at verden er større enn EU hjelper Norge lite, fordi Norge forblir i Europas utkant. Men velgerne kan endre perspektiv!
Sivilisert handel til gjensidig nytte kan EU utvikle i handelsavtaler som allerede finnes og som forbedres, og i nye handelsavtaler. EU kan styrke samarbeidet i et regelbasert handelsregime med likesinnede stater i og utenfor Europa, basert på EU-rett og WTO-rettens prinsipper. Et slikt handelsregime vil kunne ha et tilstrekkelig omfang til å bli vellykket og bærekraftig.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Sentralbankens stilling i EU
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.