Island og euroen
BREV nr. 111
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Publisert: 16. juni 2026
Island søkte EU-medlemskap i 2009. Bakgrunnen var den islandske bankkrise (2008-11), som skapte sterk økonomisk turbulens. Situasjonen førte til et ønske om å stabilisere islandsk økonomi og bankvesen ved hjelp av euro. Full nytte av den felles valuta oppnås ikke uten EU-medlemskap. Et regjeringsskifte i 2013 førte imidlertid til at forhandlingene ble avbrutt.1Se om Island, EU og EØS i BREV nr 45, nr 52 og nr 74.
Som en del av forberedelsene til årets valgkamp har regjeringen fått utarbeidet en ekspertrapport (Rapporten). Den gjelder Islands valutakursregime, mer spesifikt om euro ville være tjenlig for Islands økonomi. En økonomi blir fra tid til annen utsatt for påkjenninger utenfra eller innenfra – ‘økonomiske sjokk’, som må håndteres. Pengepolitikken kan da spille en rolle, typisk ved valutakurs- og/eller renteendring, som særlig påvirker inflasjon, aktivitetsnivå og arbeidsmarked. Er den islandske krone (ISK) en hjelp for islandske myndigheter ved å bidra til å absorbere slike påkjenninger, eller er den snarere selv en kilde til ustabilitet?
Island har en liten og åpen økonomi, og ISK er blant verdens minste valutaer. Landets utenrikshandel er knyttet til et lite antall eksportvarer (fisk, aluminium) og til økt turisme de siste 10-15 år, mens import skjer over et bredt spektrum. Islands økonomi er likevel mer diversifisert nå enn i tidligere tider. Mer enn totredeler av eksporten skjer til andre EØS-land. Lønnsvekst, inflasjon og rentenivå har gjennomgående vært høyere enn i andre nordiske land og EU. Valutakursen har hatt store svingninger, særlig svekkelse ved depresiering. Svingningene har likevel ikke fullt ut fanget opp eksterne og interne påkjenninger. Bankkrisen førte til en sterk depresiering, og landet gjennomførte valutaregulering fra 2009 til 2017. En tendens til å fastsette økt lønn uten nok dekning i økt produktivitet, har gradvis bidratt til å svekke landets konkurranseevne. Islands økonomi er ifølge Rapporten preget av ustabilitet, særlig sammenlignet med de andre nordiske økonomier.
Rapporten nevner mange momenter av varierende betydning. Blant fordeler kan nevnes at euro ville fjerne kursrisiko i det meste av utenrikshandelen og redusere transaksjonskostnader. Bruk av euro vil ellers føre til en klart lavere rente i islandsk økonomi. Dette ville lette finansiering av små- og mellomstore foretak og husholdninger. Tilgang til et større kapitalmarked vil gi fordeler for finanssektoren (banker, pensjonskasser, forsikringsselskaper) og gi et bedre sparetilbud for husholdninger. Offentlig opplåning blir også billigere og islandske valutareserver kunne oppnå høyere avkastning. Kapitalbevegelser vil fluktuere mindre. Euro ville også lette Islands handelsforbindelser med Europa, og dessuten gi muligheter for en mer diversifisert utenrikshandel for øvrig. Lovfastsatt indeksering av viktige gjeldsforhold (huslån og studielån) kunne avvikles.
Blant ulempene med euro er særlig at Island ikke lenger vil ha noen egen pengepolitikk med mulighet for å øke eller senke styringsrenten og la valutakursen tilpasse seg. Det vises til at depresiering av ISK i noen tilfelle har avdempet sjokk i økonomien. Men valutakursendringer har i seg selv også bidratt til ustabilitet, og Rapporten reiser spørsmål om hvor uavhengig pengepolitikken egentlig er. Med euro må økonomiske sjokk håndteres på andre måter. Reform av lønnsdannelsen er nødvendig. Den har bidratt til å svekke Islands konkurranseevne, da reallønnsøkninger har gått lenger enn det produktivitetsveksten har gitt grunnlag for.
Rapporten er et fagøkonomisk pro et contra-arbeid. Noen tilrådning om at Island samlet sett vil ha fordeler av å bruke euro, eller det motsatte, gis ikke. Dette er i samsvar med mandatet, og skyldes ulike synsmåter i koalisjonsregjeringen av tre partier.
Blir det EU-forhandlinger i høst, og et islandsk medlemskap forutsettes, vil Island etter tiltredelsesavtalen bli forpliktet til å innføre euro når vilkårene for dette er oppfylt. Vilkårene for å delta i Eurosonen er tilstrekkelig økonomisk tilnærming med hensyn til prisstabilitet, sunne offentlige finanser, valutakurstabilitet (ERM2) og langsiktig rentenivå, samt krav til nasjonal sentralbanklovgivning (konvergenskravene). Det er Rådet som må treffe vedtaket om at Island er kvalifisert til å tre inn i Eurosonen. Dette må skje etter en plan.
En dansk euroløsning kunne kanskje komme opp i EU-forhandlinger.2Se BREV nr 105 om en dansk euroløsning for Island i EU. Det kunne få betydning for når Island kan ta i bruk euro – etter at vilkårene er oppfylt.3Se BREV nr 101 om Danmark og EU. Å stabilisere valutaen i EUs valutakursmekanisme ERM2 er forventet, men frivillig. Sverige (og noen andre EU-stater) har valgt ikke å delta i ERM2. Hvis Islands mål er å ta i bruk euro så snart det blir mulig, er slike alternativer uegnet.
Det vil være en overgangsfase etter EU-tiltredelse for å oppfylle konvergenskravene, slik at en omveksling til euro deretter kan finne sted. Samordning av EU-statenes økonomiske politikk skjer i årlige sykler ved vedtak i Rådet. Kommisjonen overvåker den økonomiske utvikling og fremmer forslag for Rådet om tiltak. I denne fase vil Den europeiske sentralbank bistå med å stabilisere ISK i ERM2. Men det må ses i sammenheng med at Island forholder seg til vilkårene og råd som gis. Dette bør kunne motivere islandske myndigheter, og partene i arbeidslivet, til å føre en politikk som er forenlig med deltakelse i Eurosonen.
Island vil bli EUs minst folkerike EU-stat (etter Malta). Flere små land har trådt inn i Eurosonen, som for eksempel de baltiske stater, Malta og Kypros. Det vil være erfaringer å hente fra disse staters tiltredelse til Eurosonen, både for Island og for EUs institusjoner. Islands økonomiske politikk blir underlagt ØMU-regler. Overgangsfasens lengde vil avhenge av hvor raskt Islands økonomiske politikk får tillit. Dette beror på resultatene samordningen gir. Gunstige virkninger er avhengig av at reglene følges opp av islandske myndigheter.
Noe som ikke alltid inngår i diskusjoner om virkningene av å oppgi en nasjonal pengepolitikk, er betydningen den felles valuta har som et sentralt element i EUs politiske integrasjon, det vil si den kollektive oppfatning av å tilhøre et pengefellesskap. Tenk også for en forenkling for næringsliv og for millioner av europeere i arbeid og fritid! Det er ikke tilfeldig at euroen har stor tilslutning blant folk i Eurosonen. Ikke minst er dette tilfelle i Eurosonens øystater Irland, Malta og Kypros.
Noen vil hevde at rentefastsettelsen i Eurosonen har svak legitimitet, sammenlignet med en stat med egen valuta. Rentefastsettelsen i Eurosonen skal imidlertid etter EU-retten skje i en politisk uavhengig sentralbank på faglig grunnlag med et mål om to prosent inflasjon. Dette er et politisk valg som lovgiver (det vil si alle EU-stater) har gjort i traktat. Ordningens legitimitet ligger i at pengepolitikken er vellykket.
Det vil være ulike avveininger islandske velgere gjør av fordeler og ulemper ved bruk av euro. Variasjon vil bero på individuelle forhold hos de enkelte velgere, for eksempel arbeidsforhold og personlig økonomi. Men i tillegg kommer politiske holdninger og kunnskap, for eksempel om reell betydning av pengepolitisk selvbestemmelsesrett; om europeiske samarbeid på Kontinentet er noe for en nord-vestatlantisk øy – eller om det er nok med nordisk samarbeid og EØS-avtalen; om Island trenger en sterkere tilhørighet geopolitisk til Europa enn til USA. Det vil nok også avhenge av at Island oppnår en forhandlingsløsning for fiskeriene, som sikrer ‘nasjonens fiskeriinteresser’!





