Dansk euroløsning for Island i EU?
BREV nr. 105
Island kan snart komme i forhandlinger med EU om medlemskap. Regjeringen ser fordeler for islandsk økonomi ved å bruke euro. EU-landet Danmark kan selv bestemme om, og i så fall når, landet vil ta euroen i bruk. Er en slik ordning et økonomisk mulig og politisk rimelig forhandlingsmål for Island?
Publisert: 28. april 2026
Den islandske krone er blant verdens minste valutaer. Dette gjør den utsatt for valutamarkedenes luner. Islands EU-søknad i 2009 var nært knyttet til ønsket om å bruke euro, som en økonomisk stabilisator.1Se BREV nr 102 om Islands folkeavstemning.
Danmark sa nei til Maastricht-traktaten (1992) i folkeavstemning. De øvrige 11 EU-stater gikk med på flere forbehold for Danmark. I ny folkeavstemning året etter godkjente velgerne traktaten.2Se BREV nr 101 om Danmark og EU. Ett av forbeholdene gjaldt forpliktelsen til å innføre euroen, når vilkårene for dette er oppfylt. Euroforbeholdet går ut på at Danmark selv avgjør tidspunktet for når Rådet skal vurderer at kravene for å benytte euroen er oppfylt, og Danmark formelt vil tiltre Eurosonen.
Bakgrunnen for Danmarks særordning var at ØMU-reglene medfører overføring av statsmyndighet til EU. Dansk forfatningsrett krever i slike tilfelle folkeavstemning, med mindre fem sjettedels flertall i Folketinget oppnås. Etter forholdene den gang må særordningen ha vært lett å innrømme for de andre EU-stater.
Danmark har ført en fastkurspolitikk siden tidlig i 1980-årene, først knyttet til vest-tyske mark, og deretter til euro fra 1999. Danmarks Nationalbank har holdt en stabil valutakurs overfor euroen siden 1999. Danmark fører en forsvarlig finanspolitikk, og har nytte av sitt medeierskap i Den europeiske sentralbank (ESB). Sentralbanken har en kredittavtale med ESB. Til sammen reduserer disse forhold interessen blant aktørene i valutamarkedet for danske kroner som spekulasjonsobjekt.
Noen uavhengig pengepolitikk har imidlertid Danmark ikke. Renten settes i nøye overenstemmelse med ESBs rentefastsettelse. Men Danmark har beholdt pengesedler og mynt pålydende danske kroner. Dette er en viss kostnad for Nationalbanken, og de som vil benytte danske kroner i Eurosonen får vekslingskostnader. Danske kroner har siden 1999 hatt en valutakurs varierende mellom 7,43 og 7,47 kroner for en euro. Man kan si at Danmark de facto har euro.
Sverige, som har verdens eldste sentralbank (fra 1668, forløperen til Sveriges Riksbank), hadde en folkeavstemning om euro i 2003, hvor euro ble avvist. Kravet om valutastabilitet etter ØMU-reglene bygger på at normal svingningsmargin i valutakursordningen i Det europeiske monetære system overholdes i minst to år uten devaluering overfor euro. Det er imidlertid frivillig for EU-statene å delta i EUs valutakursordning (ERM2). Sverige har valgt å stå utenfor. For svensk tilslutning til euro må vel en ny folkeavstemning til. Sverige har i mellomtiden et fritak, siden Rådet ikke har kunnet gjøre vedtak om at vilkårene for å innføre euro i Sverige er oppfylt.
Kommisjonens pragmatiske syn på forpliktelsen til å innføre den felles valuta, kunne nok få tilslutning i EU-domstolen.3Se BREV nr 32 om stater utenfor EU kan bruke euro og BREV nr 11 om en EU-stat må innføre euroen. Men en slik prøvning skjer bare etter søksmål, normalt fra Kommisjonen, som har skjønnsmessig myndighet i ‘påtalespørsmålet’. Kommisjonen har ikke funnet grunn til å saksøke Sverige. Det ville åpenbart være uklokt å forsøke å tvinge en EU-stat til å bruke euro mot dens vilje. Dette ville simpelthen ikke være verdt det.
Blir Island EU-medlem, vil tiltredelsestraktaten regulere forholdet til euroen. Det danske forbehold (desember 1992) er ikke en sterk presedens, fordi euroforbeholdets forhistorie er spesifikk (se foran). Sveriges tiltredelsestraktat (april 1994) omfattet ingen særregler for euroen. På dette tidspunkt var det nok liten vilje til å innrømme et avvik eller unntak fra ØMU-reglene: Å gi nye medlemsstater (fra 1995) unntak fra de omforente ØMU-regler (februar 1992), må nærmest ha vært umulig. Særregulering har heller ikke vært aktuelt for nye medlemsstater senere. De har i utgangspunktet ønsket å ta i bruk euro, men noen har ombestemte seg …
Sett fra EUs side er, etter mer enn 25 år, den felles valuta en veletablert valuta – globalt nest etter amerikanske dollar. Euroen har økonomisk nådd en kritisk masse: Enogtyve EU-stater deler valutaen. Eurosonen har rundt 80 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i EU27 og en samlet befolkning på rundt 350 millioner. Også politisk er valutasamarbeidet styrket. Dette har vist seg gjennom ulike kriser, især den betente greske gjeldskrise fra 2009 til 2018, da Hellas igjen kunne låne i internasjonale markeder på egenhånd. I 2026 har euroen tilslutning fra Eurosonens befolkninger, også fra den tyske befolkning.
Økonomiske betenkeligheter ved å gi Island en ordning på linje med Danmark bør være små. Islands BNP utgjør 0,2 prosent av Eurosonens BNP, den islandske seddel- og myntsirkulasjonen i verdi er 0,3 prosent av Eurosonens seddel- og myntomløp og befolkning utgjør 0,09 prosent av EU27. Island er et rikt per capita, men for EU blir Islands budsjettbidrag lite. For EU er den økonomiske gevinst er liten, slik risikoen også er. Island bør kunne oppfylle konvergenskravene etter en tid, særlig med påpasselighet fra ESBs og Kommisjonens side.
Den politisk gevinst for EU vil imidlertid være langt større enn det Islands økonomi tilsier. Island er et stabilt demokrati, og som deler verdier med EU-statene. Dessuten vil det som EU kaller EU-hav, bli vesentlig utvidet. EUs kyststater har anslagsvis rundt 5,5 millioner kvadratkilometer økonomiske soner i europeiske farvann. Island har anslagsvis 0,8 millioner. EUs økte interesse for Arktis er av stor betydning. I tillegg kommer EUs Ocean Pact, som er en omfattende strategi for å beskytte havene, fremme den ‘blå økonomi’ og støtte befolkningen i kystområder.
Sett fra Islands side kan ØMU-reglene disiplinere innad og en dansk løsning ville bidra til å stabilisere valutakursen. Den islandske sentralbank, som den danske, måtte imidlertid følge ESBs rentefastsettelse nøye. Men renten ville være lavere enn det islandske debitorer er vant til. Det ville dessuten være mulig å avslutte indeksering av pantelån, som mange islandske velgere misliker. Selv om bankkundene kan velge, er lavere rente på indekserte lån likevel fristende for mange …
Island brukte dansk valuta frem til første verdenskrig. Da gikk Den skandinaviske myntunion de facto i oppløsning, Island oppnådde hjemmestyre og begynte egen mynt- og senere seddelutstedelse. Det islandske pengesystem har vært ustabilt, og flere tiltak for stabilisering ble gjort gjennom pengehistorien. Bankkrisen 2008-10 var en utløsende faktor for Islands EU-søknad i 2009. Med støtte fra ESB kunne en ØMU-konform islandsk pengepolitikk stabilisere valutaen, gi lavere rente og indeksering kunne oppheves.
Den historiske bakgrunn, islandsk mentalitet og sedlers og mynts betydning i dagliglivet, kan gjøre det politisk tjenlig å beholde nasjonale pengesedler og mynter, som samtidig har en troverdig tilknytning til euro. At den danske løsningen er utprøvd, kan tale for den.
Alt i alt kan en dansk løsning kanskje være mulig i islandske forhandlinger med EU. Den kunne inneholde de elementer som Danmark nyter godt av i sin valutapolitikk. Som Danmark kunne Island – når tiden var inne – gjennomføre en overgang til euro. Tidspunktet ville i så fall være underlagt islandsk suverenitet. Ordningen ville være lite rasjonell fra et økonomisk synspunkt. For fortsatt å kunne bruke islandske kroner i en periode, kunne muligens en suboptimal dansk løsning politisk likevel ses som en pris verdt å betale?
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Skatt handler ikke bare om omfordeling
