Britene ber om «EØS light»
Den britiske regjeringen vil ha en ny avtale med EU som minner om EØS. Brexit har kostet for mye.
Publisert: 16. april 2026
Skulle EØS-avtalen falle, ønsker et flertall av norske velgere EU-medlemskap. Det kan dermed være i EU-tilhengernes interesse å kaste avtalen under bussen, skriver Eirik Friberg Ekrann og Lars Erik Lie i Norsk Monitor i E24. De har analysert utviklingen i nordmenns holdning til EU gjennom de store undersøkelsene som gjennomføres hvert annet år.
Dette er dårlig nytt for de mest ihuga norske EU-motstanderne. Partiene Rødt, SV, Senterpartiet og organisasjonen Nei til EU ønsker å erstatte EØS-avtalen med mindre forpliktende handelsavtaler. Det finnes flere gode alternativer til EØS som vil tjene norske interesser like godt, er det fremholdt. Norske velgere ser ikke ut til å være enige.
Prisen for brexit
Med et helt annet utgangspunkt ser den britiske Labour-regjeringen ut til å ende opp med et lignende standpunkt. For ti år siden, i juni 2016, stemte et flertall av britiske velgere for å forlate EU, uten noen klar idé om hva de ville få i stedet. Resultatet skapte jubel blant norske EU-motstandere. Senterpartiet mente den norske regjeringen burde invitere britene inn i EFTA. I Storbritannia ble den norske EØS-modellen drøftet som alternativ. Den konservative regjeringen sa nei takk til begge deler. EØS-alternativet var absolutt utelukket. Det ville gjøre Storbritannia til «rule takers, not rule makers». Etter år med tautrekning endte det med en «handels- og samarbeidsavtale». Britene ble stående på utsiden av EUs tollunion (for å åpne for selvstendige handelsavtaler med andre land) og det indre markedet (for å hindre fri innvandring fra andre EU-land, et vesentlig argument for mange brexit-tilhengere).
Det har kostet. Ifølge de ferskeste analysene er Storbritannias BNP mellom seks og åtte prosent lavere enn det ville vært ved fortsatt medlemskap, omtrent dobbelt så mye som tidligere anslag fra den britiske sentralbanken. Investeringene ligger mellom 12 og 18 prosent lavere og handelen rundt 15 prosent.
Anslagene er nødvendigvis usikre; den årlige omkostningen for landet blir plassert et sted mellom 100 og 200 milliarder pund.
Politisk nedtur
Det har også hatt en høy politisk pris for makthaverne. Etter å ha skiftet statsminister fire ganger etter brexit-avstemningen, gikk de konservative på en voldsom smell ved valget til parlamentet i juli 2024 og endte opp med 23,7 prosent av stemmene. Labour, under Keir Starmer, vant en massiv majoritet i parlamentet med løfter om ny økonomisk vekst.
Dette har Starmer ikke fått til. Noen skandaler og brå politiske snuoperasjoner har bidratt, sammen med covid-ettervirkninger og Ukraina-krigen, men veksten er uteblitt. Keir Starmers popularitet har stupt. Før lokalvalg i Wales, Skottland og deler av England 7. mai ligger Labour, ifølge siste YouGov-måling, på fjerdeplass blant partiene med 17 prosents oppslutning. Det relativt ferske høyrepopulistiske Reform UK topper med 24 prosent, foran de konservative med 19 prosent og De grønne med 18 prosent.
Utsiktene blir ikke bedre ved at Iran-krigen gjør de nære økonomiske utsiktene enda mørkere. Det internasjonale pengefondet (IMF) kuttet i april vekstanslaget for den britiske økonomien til 0,8 prosent i år, ned fra 1,3 prosent som fondet spådde i januar. Det er det største kuttet blant de 20 største økonomiene. Fondet spår riktignok en vekst på 1,3 prosent for Storbritannia neste år, men usikkerheten er stor.
«Brexit var en tabbe»
Dermed har Keir Starmer foretatt enda en snuoperasjon. I partimanifestet før valget i 2024 lovet Labour å forbedre forholdet til EU, men i vage ordelag. Brexit og påfølgende valg viste at store velgergrupper i partiets kjerneområder, de gamle industribyene nord i England, hadde forlatt partiet. Frykten har vært at en for positiv holdning til unionen ville skremme dem over til det høyrepopulistiske Reform UK, ledet av den tidligere sjefen i britisk Nei til EU, Nigel Farage.
Men ting har forandret seg. Et klart flertall av britiske velgere svarer i dag i målinger at Storbritannia bør melde seg inn i EU igjen og at brexit var et feilgrep. Samtidig har de EU-vennlige venstre-populistene i De grønne klar fremgang på målingene og vant nylig et symboltungt suppleringsvalg i Manchester. Noen gjeninnmelding i EU står riktignok ikke på dagsordenen, heller ikke britisk medlemskap i EUs tollunion. Men Starmer går så langt han kan – altfor langt, ifølge opposisjonen.
Når Starmer og EU-president Ursula von der Leyen treffes på toppmøte i sommer, ønsker Starmer nye avtaler om matsikkerhet, omsetning av CO₂-kvoter for industrien og kraftpolitisk samarbeid. Å stå utenfor EUs omfattende regelverk for matsikkerhet har medført omfattende kontroll på grensen, noe som har presset opp matprisene for britiske forbrukere og rammet britiske bønder som produserer for eksport.
Det mest følsomme punktet er likevel at Starmer på disse områdene vil gå med på å oppdatere reglene etter hvert som de endrer seg i EU, uten full behandling i parlamentet. Dette er en klar parallell til hvordan EØS-avtalen virker i Norge. Flertallet av alle EU-rettsakter, som blir innlemmet i norsk lov hvert år, er endringer i reguleringer og forskrifter som har opphav i landbruks- og matindustrien og blir behandlet på byråkratnivå.
«Svik mot brexit»
Kritikken fra høyre er sterk.
– Parlamentet blir redusert til tilskuer, mens Brussel bestemmer, sier Andrew Griffith, det konservative partiets næringspolitiske talsmann.
– Å godta deres regler uten en avstemning er et direkte svik mot brexit-avstemningen, sier Nigel Farage i Reform UK.
Det kan høres ut som et ekko av den norske EØS-debatten. Med et stort flertall i parlamentet og forbrukere som neppe vil protestere mot litt billigere mat, er det sannsynlig at reformen går igjennom.
Forutsatt, riktignok, at EU-lederne sier ja. Det har tidligere vært betydelig motstand mot at utenforland skal kunne «plukke kirsebær» av deler av det indre markedet, uten å ta på seg de fulle forpliktelsene. Med en skjerpet internasjonal situasjon og Donald Trumps handels- og sikkerhetspolitiske rundkast er det likevel også fra EU-siden behov for et tett samarbeid med britene. Storbritannia kan bevege seg mot et «EØS-light».
– Brexit gjorde dyp skade på vår økonomi, sa Starmer i et radiointervju i april. – Vi er i en verden der det er massive konflikter og stor usikkerhet og jeg tror sterkt at det er i Storbritannias interesse at vi har et sterkere og nærmere forhold til Europa, fremholdt statsministeren.
EU-debatt er omtrent like splittende og følelsesmessig betent i Storbritannia som i Norge. Statsminister Starmer mener at han, slik ting er, knapt har noe annet valg.
Relatert
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
Bryr Trump seg om mellomvalget?
EU-debatt i skumring
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
