Folkeavstemning om islandsk EU-søknad
BREV nr. 102
Etter valget i Island i 2024 ble det i regjeringserklæringen gitt flere løfter fra de tre partier i sentrum-venstrekoalisjonen. Ett løfte var å foreslå en folkeavstemning om at Island skal oppfriske tidligere forhandlinger om EU-medlemskap. Forslaget er nå fremsatt. Det vil sannsynligvis bli vedtatt. Folkeavstemning er foreslått lørdag 29 august.
Publisert: 31. mars 2026
Den islandske regjering har lagt frem et forslag for Alltinget om å avholde en folkeavstemning. Etter forslaget skal følgende spørsmål besvares: ‘Skal forhandlinger om Islands tiltredelse til den Europeiske Union fortsette?’. Spørsmålet skal besvares med ‘Ja, fortsett forhandlingene’ eller ‘Nei, ikke fortsett forhandlingene’. Verbet ‘å fortsette’ ble brukt fordi Island søkte om EU-medlemskap i 2009. Disse forhandlinger ble avbrutt etter et regjeringsskifte i 2013. Bakgrunnen er i det vesentlige denne:
Island gikk gjennom en bankkrise i perioden 2008 til 2010. Landets tre største privatbanker ble satt under offentlig administrasjon. De hadde etter dereguleringen i årene før ekspandert virksomheten utenfor Island for raskt, og påtatt seg mer risiko enn de burde. Bankenes forpliktelser ble for store og en bankkrise rammet islandsk økonomi. Islandske kroner mistet en tredel av sin internasjonale verdi i løpet av kort tid. Inflasjon og renter steg kraftig. Sentralbanken kunne ikke tjene som ‘bankenes bank’ med de valutareserver som var tilgjengelige. Kriselovgivning ble vedtatt og valutaregulering innført. Islandske innskuddsmidler i de største privatbankene ble gitt en statsgaranti.
I denne situasjon søkte Island i 2009 om EU-medlemskap. Motivasjonen var særlig at bruk av euro kunne stabilisere økonomien. Regjeringsskiftet i 2013 førte imidlertid til at den nye regjering stilte forhandlingene i bero.
Også denne gang inngår bruk av euro i Island i regjeringens mål. To norske økonomer, en amerikansk og en nederlandsk, vurderer fordeler og ulemper for Island ved å ‘bruke en annen valuta’ (les: euro). Island har en av de minste valutaer i verden, og den er utsatt for valutamarkedenes luner. Det vil ikke overraske om ekspertgruppen finner flere fordeler enn ulemper for Island ved å bruke euro. Men en full nytte av euroen for Island krever i praksis EU-medlemskap.
Søknaden i 2009 ble sendt uten noen folkeavstemning. Det mener regjeringen var uheldig, samtidig som dette nå kan repareres. Blant regjeringens argumenter for å ta opp EU-forhandlingene igjen er ‘at ustabilitet gjelder i internasjonal politikk og at forholdet mellom stater basert på respekt for grunnleggende verdier, menneskerettigheter og felles folkerettslige regler, ikke er like selvsagt som før. I internasjonal handel øker proteksjonismen. Det er høy risiko for at maktforholdene mer vil bestemme forholdet mellom statene og grupper av stater.’
Regjeringen viste også til at denne usikkerhet øker risikoen i markedene og ‘påvirker regjeringens kjerneoppgave, det vil si å skape økonomisk stabilitet og håndtere stadig inflasjon og høye renter’. Islands samarbeid i EØS er ikke tilstrekkelig for å ivareta behovet for samarbeid og tilknytning, fordi Island i hovedsak forblir utenfor det tiltagende sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid. I EØS deltar Island ikke i beslutningsprosessen i EU, når beslutninger av betydning for Island treffes. EUs beskyttelsestiltak for ferrolegeringer nevnes som et eksempel.
Ifølge regjeringen vil medlemskapsforhandlinger klargjøre hvordan et EU-medlemskap kan tjene Islands langsiktige interesser når det gjelder å håndtere de endrede realiteter og dermed styrke Islands stilling og fremme islandsk suverenitet. Derfor mener regjeringen at tiden er inne for å fortsette forhandlingene med EU om islandsk medlemskap.
Partene er enige om at Islands søknad fra 2009 fortsatt gjelder. Dersom Island ber om det, vil dette bekreftes i en konferanse mellom regjeringene i Island og EUs medlemsstater. Formelle forhandlinger kan deretter begynne. Elleve av 35 forhandlingskapitler ble avsluttet før forhandlingene ble avbrutt i 2013.
Skal forhandlinger fortsette, vil regjeringen utarbeide forhandlingsmål i en egen rapport. Den vil ha som utgangspunkt det omfattende arbeid som ble gjort i 2009-13. Oppdateringer og revurderinger må gjøres av de kapitler som den gang ble avsluttet. Fremfor alt må Islands regjering gjennomgå ut fra dagens forhold sine forhandlingsmål på de uavsluttede kapitler. I 2009 ble det særlig lagt vekt på å sikre ‘nasjonens suverenitet’ over fiskeressursene. Dette omfattet en bærekraftig utnyttelse av ressursene og deltakelse i fisket av fiskebestander delt med andre kyststater. Dessuten var det mål om å sikre forvaltningen av vann og energiressurser, et sterkt islandsk landbruk basert på matsikkerhet samt å beskytte rettigheter på arbeidsmarkedet.
Blir forhandlingene med EU sluttført vil en ny konferanse mellom regjeringene stadfeste resultatet. En tiltredelsestraktat vil utarbeides og undertegnes. Europaparlamentet skal gi samtykke til traktaten. Den islandske regjering vil så foreslå for Alltinget at en folkeavstemning avholdes, med spørsmål om forhandlingsresultatet gir grunnlag for Islands tiltredelse til EU. Blir det flertall for dette, skal traktaten ratifiseres etter de islandske forfatningsregler.
Den islandske grunnlov har imidlertid ingen bestemmelse om overføring til andre av statsmyndighet. Å anbefale EU-tiltredelse, vil innebære en myndighetsoverføring til EU som en internasjonal organisasjon. Dette krever grunnlovsendring som fastsetter EU-medlemskapet i en ny bestemmelse. Vedtar Alltinget et forslag om dette, vil det oppløses og nyvalg finne sted. Den tidligere vedtatte grunnlovsendring må så stadfestes av Alltinget før medlemskapet kan tiltres.
Faller dette på plass, vil regjeringen be om Alltingets samtykke til ratifikasjon av tiltredelsestraktaten. EUs medlemsstater må behandle Islands tiltredelsestraktat etter sine egne forfatningsregler. Når alt er gjort, kan tiltredelsen gjennomføres.
Regjeringen nevner at nye medlemsstater må tilpasse seg EU-retten. Den nevner også at det er eksempler på at EU i forhandlinger har endret egne regler, gitt langvarige overgangsordninger og varige unntak i noe tilfelle. Hvor langt slikt kan være mulig, vil bare vise seg etter forhandlinger.
Folkeavstemningen vil være rådgivende, men vil naturligvis ha svært stor politisk vekt.
At partene er enige om at søknaden fra 2009 gjelder, kan ha noen fordeler. Listen over søkerland ser nå slik ut: 1997 (årstallet for søknad) – Tyrkia (stilt i bero); 2004 – Nord-Makedonia; 2008 – Montenegro; 2009 – Albania og Serbia; 2016 – Bosnia-Herzegovina; og 2022 – Georgia (stilt i bero), Kosovo, Moldova og Ukraina. Islands søknad fra 2009, hvor forhandlingene fortsetter etter en pause, får en plass i EUs ‘køordning’ for nye medlemsstater. EU må ta hensyn til andre søkerland, men noe stort problem vil dette neppe være. EØS-avtalen er nok adskillig viktigere som saklig argument: Islandsk rett vil på de EØS-relevante saksområder være nokså à jour. Dette regelverk utgjør hoveddelen av den EU-rett det må forhandles om, også kalt «acquis communautaire» (‘den unionsrett som er oppnådd’), det vil si gjeldende EU-rett. Men også andre avtaler er inngått mellom EU og Island, blant annet om Schengen.
De forhandlingskapitler som ble fullført i perioden 2010-13 omfattet naturligvis EØS-relevant EU-rett. Kapitalbevegelser var et særtilfelle. Bankkrisen hadde gjort valutaregulering, som begrenset kapitalbevegelsene, nødvendig som et beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen. På andre områder var det gjort ulik fremgang i forhandlingene. Minst hadde skjedd innenfor landbruk, regional utvikling og fiskeri. Disse saksområder vil nok være sentrale og vanskelige for Island i fortsatte forhandlinger.
Kapittelet om fiskerier ble ikke avsluttet i 2013, og vil være et viktig forhandlingsområde for Island, men også tildels for EU. Kommer EU-forhandlinger i gang etter folkeavstemningen, vil det bli tid til å spekulere på hvor langt EU kan være villig til å strekke seg for å gi Island særordninger i fiskeripolitikken under EUs felles fiskeripolitikk. Ikke minst vil norske fiskeriinteresser være interessert i dette.
Relatert
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
