EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
BREV nr. 109
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Publisert: 2. juni 2026
Artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union (TEU) lyder slik:
«Unionen bygger på verdiene respekt for menneskets verdighet, frihet, demokrati, likhet, rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene, herunder rettighetene til personer som tilhører minoriteter. Disse verdiene er felles for medlemsstatene i et samfunn som preges av mangfold, likebehandling, toleranse, rettferdighet, solidaritet og likebehandling av kvinner og menn.»
Sak C-769/22, Kommisjonen mot Ungarn, gjaldt regler om beskyttelse av mindreårige i ungarsk lovgivning om audiovisuelle medier, samt tiltak mot pedofile lovovertredere. EU-domstolen i plenum felte Ungarn for traktatbrudd. Dette alene ga ikke grunn for en plenumsdom. Det gjorde derimot spørsmålet om artikkel 2 TEU er rettslig prøvbar, slik Kommisjonen påsto. Kommisjonens søksmål ble støttet av 16 medlemsstater og av Europaparlamentet.
Ungarn hevdet at artikkel 2 var for generell til å gi grunnlag for rettsplikter, og derfor uegnet for rettshåndhevelse. EU skal dessuten «respektere medlemsstatenes … nasjonale særtrekk, som kommer til uttrykk i deres politiske og konstitusjonelle grunnstrukturer, herunder regionalt og lokalt selvstyre. [Unionen] skal respektere deres grunnleggende statsfunksjoner, herunder … opprettholde lov og orden …» (artikkel 4(2) TEU).
EU-domstolens resonnement var som følger. EU har et «constitutional framework that is unique to it». EUs verdier er en forutsetning for EU-medlemskapet, som bringer sammen stater som har forpliktet seg til å respektere felles verdier. Dette premiss
«is based on the specific and essential characteristics of EU law, which stem from the very nature of EU law and the autonomy it enjoys in relation to the laws of the Member States and to international law. That premiss implies and justifies the existence of mutual trust between the Member States that those values will be recognised and, therefore, that the EU law that implements them will be respected».
Dette er forutsetninger for medlemsstatenes rettigheter og plikter etter EU-retten, og betyr samtidig at en medlemsstat «cannot amend its legislation in such a way as to bring about a reduction in the protection of the values enshrined in Article 2 TEU. The Member States are thus required to ensure that, in the light of those values, any regression is prevented». Bestemmelsen er
«not a mere statement of policy guidelines or intentions, but contains values which are an integral part of the very identity of the Union as a common legal order, and which require the Member States to maintain and promote them. Those values are given concrete expression in principles and provisions comprising more specific legally binding obligations for the Member States».
Men det forhold at EUs verdier er uttrykt spesifikt i andre bestemmelser i EU-retten «cannot call into question the legally binding nature of those values for the Member States». EU-domstolen understreker at verdiene er felles for medlemsstatene.
EU-domstolen karakteriserte den ungarske lovgivning som
«… a coordinated series of discriminatory measures reflecting the Hungarian legislature’s view that any content promoting or portraying deviation from the self-identity corresponding to the sex assigned at birth, gender reassignment, or homosexuality is detrimental to the physical, mental and moral development of minors, which justifies limiting or prohibiting minors’ access to such content …»; og at
«… the stigmatisation and marginalisation of non-cisgender or non-heterosexual persons, solely on the ground of their gender identity or sexual orientation, … [og at loven] … also makes an association between the fact of not being cisgender or not being heterosexual, on the one hand, and being convicted of paedophilia, on the other, suggesting that non-cisgender or non-heterosexual persons constitute a fundamental threat to Hungarian and European society, an association which is capable of encouraging the development of hateful conduct towards those persons».
Dette krenker menneskets verdighet, likhet og respekt for menneskerettighetene, herunder rettighetene til personer som tilhører minoriteter.
EU-domstolen vil bare kunne gripe inn når det gjelder EUs verdigrunnlag ved «manifest and particularly serious breaches of one or more values common to the Member States [som] may give rise to a finding, … that there has been a failure by a Member State to fulfil legally binding obligations under Article 2 TEU …». Medlemsstatene har en «margin of assessment in implementing the values», men artikkel 4(2) TEU beskytter bare nasjonale verdier som er «consistent with the values» i artikkel 2. Ungarn kunne dermed ikke «… validly rely on its national identity as justification» for lovendringene. (Sitatene fra dommen er fra avsnittene 520, 522, 524, 525, 527, 551, 553, 554, 559, 562 og 563; uthevninger er gjort her).
Nasjonal identitet er bare beskyttet, dersom den ikke strider mot de felles verdier medlemsstatene etter EU-traktatene har avtalt å respektere. Men traktatbruddet må altså være åpenbare og særlig alvorlige. Dette er det opp til EU-domstolen å avklare.
Dommen vil av noen bli kritisert for rettslig aktivisme1Sammenlign BREV nr 42 om klimasøksmål som aksjonsform. – at EU-domstolen har overskredet sin kompetanse; men for eksempel også for metodesvakheter; at artikkel 2 etter sin ordlyd er for upresis for å gi grunnlag for konkrete rettsplikter; at den adekvate sanksjon etter artikkel 2 er et politisk vedtak etter artikkel 7 TEU (for eksempel å frata en medlemsstat stemmeretten i Rådet)2Se BREV nr 66 om Ungarn på settes på sidelinjen? ; at dommen krenker beskyttelsen av medlemsstatenes politiske og konstitusjonelle grunnstrukturer (artikkel 4(2) TEU); at EU-domstolen bestemmer det konstitusjonelle grunnlag for EU-samarbeidet.
Dommen vil utvilsomt føre til akademisk debatt.
EU-domstolens oppgave er å «sikre at lov og rett overholdes når traktatene blir fortolket og anvendt» (artikkel 19(1) TEU). Siden EU-retten er en rettsorden medlemsstatene har sammen, kan ikke den enkelte medlemsstat ensidig trekke grensen mellom EUs kompetanse og nasjonal kompetanse. Dette følger av EU-rettens natur. En europeisk identitet, bestemt i fellesskap, må i konflikttilfelle ha forrang fremfor egne tolkninger av nasjonale identiteter.
Det er likevel gode grunner for EU-domstolen til å være tilbakeholden når det gjelder å håndheve artikkel 2 TEU. Medlemsstatene vil ha en skjønnsmargin ved gjennomføringen av EUs verdier, så sant EU ikke har harmoniserte regler. Skillelinjen mellom EU-kompetanse og nasjonal kompetanse er imidlertid en eviggrønn konfliktlinje i EU mellom de felles institusjoner og medlemsstatene. Håndhevelse bør forbeholdes outrerte tilfelle – som her.
Spørsmålene i saken er politisk og faglig kontroversielle i flere EU-stater. Å avvise av det sentrale resultat i plenumsdommen virker imidlertid uberettiget. EU-domstolen har i plenum utformet en omfattende og velbegrunnet dom. Etter 16 år med Fidesz-regimet, med proklamasjon av og tiltak for et ‘illiberalt demokrati’3Se BREV nr 38 om dette , stilles Ungarn til ansvar. Avklaringen for Ungarn kom for sent. Dommen vil likevel kunne få stor betydning, for eksempel for bruken av artikkel 7 TEU, nevnt over: Nye ‘bråkmakere’ vil sikkert komme …
I demokratiske samfunn må velgerne bestemme politisk retning ved frie og rettferdige valg. Men også EUs institusjoner, hvor alle medlemsstatene deltar eller er representert, må ta hensyn til folkemeningen i medlemsstatene. EU kan ikke bestå uten demokratisk tilslutning fra befolkningene i medlemsstatene. I dette ligger en sterk garanti mot autokrati og tyranni. Men alle velgere vil ikke bli fornøyde …





