EU og regimeskiftet i Ungarn
BREV nr. 104
Valget i Ungarn avslutter 16 år med ‘illiberalt demokrati’ under partiet Fidesz, og gleden er stor blant flertallet av ungarske velgere. Landet får en ny regjering med et parlamentsflertall på mer enn totredeler. Ungarn står overfor et regimeskifte.
Publisert: 21. april 2026
Valget er en god nyhet, i en tid hvor dårlige nyheter for det liberale demokrati dominerer. Hovedbudskapet i valgkampen fra Magyar og hans parti, Tisza (Respekt og frihet), var at Ungarns korrupsjonsnivå er utålelig, at Ungarn skal forbli i EU, at Russland ikke er Ungarns venn og at statsstyret under Fidesz’ regime skal reformeres.Det var ikke opplagt at et maktskifte ville skje godvillig.1Se BREV nr 38 om illiberal demokrati. Kunne ikke det motsatte nettopp være en definisjon på et illiberalt demokrati? Men statsministeren godtok nederlaget og gratulerte sin etterfølger på valgkvelden. Dét var en begynnelse bedre enn man kunne frykte, og lover bra for maktovertagelsen.2Se BREV nr 98 om refleksjoner før parlamentsvalget.
Den kommende ungarske statsminister står overfor store oppgaver. Muligheten for å endre grunnloven er i denne sammenheng essensiell. Mye av Fidesz’ illiberale demokrati er forankret i forfatningen. En ny grunnlov, eller iallfall omfattende grunnlovsendringer, er påkrevd. Dette kan ikke vente, og må skje parallelt med mye annet.
Etter forfatningen (2011, og senere endringer) krever grunnlovsendring totredels flertall, eller 133 av de 199 representanter. Tisza fikk 138 mandater. Regjeringen, blant andre, kan foreslå grunnlovsendring. Parlamentets vedtak skal sendes til republikkens president for underskrift. Presidenten kan reise innvendinger, men bare mot saksbehandlingsfeil. Presidentens rolle i den ordinære lovgivning gir derimot mulighet for et suspensivt veto, men også for oversendelse til konstitusjonsdomstolen, dersom presidenten mener at loven strider mot forfatningen. Kommer domstolen til at det er en motstrid, må dette rettes opp.
Nasjonalforsamlingen velger republikkens president for perioder av fem år. Valget skjer med totredels flertall, eller med simpelt flertall mellom to kandidater i andre runde. Presidentene i konstitusjonsdomstolen og høyesterett oppnevnes av nasjonalforsamlingen, mens øvrige dommere oppnevnes av republikkens president etter en kardinallov (en mellomform mellom vanlig lov og grunnloven). Antallet dommere i konstitusjonsdomstolen er i grunnloven fastsatt til femten.
En rekke forvaltningsområder er regulert ved kardinallov. Dette er lovgivning som krever totredels flertall. En regjering med støtte av et simpelt flertall kan ha vanskelig for å gjøre endringer i kardinallover. En lang rekke forhold er regulert ved slike lover. I mange tilfelle er organiseringen av statsinstitusjoner bundet til kardinallover. Dette gjør blant annet omorganisering vanskelig. Lovordning er lite rasjonell. Kommisjonen har i Fidesz’ regjeringsperiode saksøkt Ungarn mange ganger for traktatbrudd. Disse saker har Ungarn stort sett tapt i EU-domstolen. De fleste av søkmålene har angått nasjonal lovgivning som bryter EU-retten. Denne lovgivning har ofte vært omstridt også innad i Ungarn.3Se som eksempel BREV nr 44 om lov om suverenitetsvern. Fidesz-regjeringens strategi ved søksmål synes ofte å ha vært å gjøre mindre endringer i lovgivningen – under selektiv henvisning til at andre EU-stater har lignende lovordninger – for så å ta nye runder, og vinne tid …
Ungarn har ofte truet med å hindre rådsvedtak som krevet enstemmighet, når Ukraina og Russland eller russiske statsborgere behandles. Vesentlige fellesinteresser kunne i slike tilfelle bare gjennomføres ved motytelser. Dette har etter hvert av det store flertall av regjeringene blitt sett som maktmisbruk. Propaganda fra regjeringens side mot EU generelt og Kommisjonen spesielt, har ikke vært til hjelp.
EU-retten har ingen regel om eksklusjon av en medlemsstat, men etter artikkel 7 i Traktaten om Den europeiske union kan en medlemstat bli fratatt stemmeretten i Rådet. Skulle dette skje, er et fortsatt EU-medlemskap vanskelig. Parlamentet utløste prosedyren mot Ungarn ved anmodning til Rådet (2018). Men saken stoppet opp, fordi det ikke var mulig å samle alle øvrige EU-stater for et vedtak om å frata Ungarn stemmeretten. Når det illiberale demokrati blir avviklet, faller saken bort.
Korrupsjonen er utbredt i Ungarn og vel kjent blant velgerne, men har likevel ikke før nå fått betydning for valgutfall. Det er vel nå et uttrykk for at ‘nok er nok’. Høy valgdeltakelse tyder også på dette. At opposisjonen ikke har vært samlet nok tidligere, spiller også inn. Korrupsjonen har et statsfinansielt omfang, og rammer viktige sektorer som for eksempel helse, utdanning og transport. Korrupsjonen omfatter også midler som tilkommer Ungarn fra EUs budsjett. Magyar har derfor sagt at Ungarn med ham vil tiltre avtalen om European Public Prosecutors’ Office (EPPO).4Se BREV nr 49 om EPPO. Dette betyr at svindel mot EU-midler skal påtales av EPPO etter nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Magyar har også varslet at Ungarn vil ta opp igjen målet om å delta i Eurosonen. Ungarn har tapt terreng i den økonomiske utvikling, sammenlignet med landene i EU rundt. Euro bidrar til å disiplinere den økonomiske politikk.
Når det gjelder EU vil Magyar ‘svømme med strømmen’, ikke mot. Dette normaliserer forholdet mellom EU og Ungarn. Kommisjonen må likevel påse at kravene Ungarn skal oppfylle før tilbakeholdte budsjettmidler utbetales, blir overholdt.
Ungarn vil ikke bare opptre konstruktivt i EU, men også endre politikken overfor Russland. For utenforstående kan det være vanskelig å forstå hvorfor ungarske velgere tidligere ikke har reagert sterkere på Fidesz-regjeringens vennlige holdning til Russlands politiske ledelse. Mye dårlig har kommet fra Moskva for Ungarn.
En viktig del av reformene gjelder statlig personalpolitikk. Fidesz-regjeringen la større vekt på partibok enn faglig kompetanse. Dette har undergravd statsstyret, og gjør det i utgangspunktet vanskeligere for Tisza å regjere. Mange slike ledere vil ha sin lojalitet til Fidez. Den påtroppende statsminister har bedt personer i høye offentlige stillinger om å fratre frivillig, sogar republikkens president. Det vil ikke være lett for ledere i statsforvaltningen å ha den politiske ledelse mot seg. Bak Fidesz’ obstruksjonspolitikk har noen ganske få andre EU-stater stått, åpent eller fordekt. Er det én lærdom som Kommisjonen og Rådet bør trekke av Orban-epoken i Ungarn for sin egen virksomhet, er det etter min mening denne: Raskt å gripe med korreksjon av alvorlige traktatbrudd og misbruk av tillit i EU. Traktatbruddssøksmål er i seg selv ikke nok. Det bør derfor tidlig vurderes å holde EU-budsjettmidler tilbake og å åpne en artikkel 7-sak om nødvendig. Regjeringen Orban slapp unna sanksjoner for lenge.5Se BREV nr 10 om artikkel 7. Det å bli fratatt stemmeretten i Rådet er vel en helt adekvat reaksjon i tilfelle langvarig, alvorlig og systematisk undergraving av EUs verdier?
Valget i april vil gå over i ungarsk historie som eksepsjonelt. Hvor mye vil være avhengig av hvordan Magyar og Tisza forvalter makten, og om han gjenvelges i 2030. Hans største fortjeneste for Ungarn – og for EU – vil kunne være dét at valget blir et demokratisk vendepunkt. Demokrati i moderne forstand har Ungarn egentlig aldri hatt. Tiden fra 1989 til 2010, da Fidesz innledet sitt illiberale demokrati, lå for nær kommuniststyrets ‘folkedemokratiske’ tradisjon. Valget i 2026 har noe revolusjonært over seg. En ny generasjon og EU-medlemskapet fra 2004 har kommet til. Det kan bli vendepunktet Ungarn ikke gjennomførte etter kommunismens fall: nå folkestyre nedenfra, ikke som da forvaltet ovenfra.
Ved å utvikle ungarsk demokrati innenfor EU i det europeiske politiske sentrum, kan Magyar bli den som ‘europeiserer’ Ungarn. Da vil han oppnå noe som ikke fulgte av den ungarske oppstand i 1956, men heller ikke etter Berlinmurens fall i 1991: en ganske vanlig europeisk, demokratisk småstat, som samarbeider i EU med likesinnede stater om fred og velferd.
Nå er det opp til Magyar og hans lag av ungarske politikere, å rette situasjonen. Ungarske velgere har satt dette arbeid i gang, og deres representanter må drive det videre. EU kan bidra vesentlig til utviklingen.
Relatert
Statskupp i USA?
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
