Norge behandler EØS som en à la carte-meny
Norges forhold til EU er fanget i en ond sirkel. Mens EØS-avtalen er blitt mer krevende å håndtere, er Norge blitt dårligere på å forvalte den.
Publisert: 9. mai 2026
I årene som har gått siden vi signerte EØS-avtalen, har EU utvidet fullmakten til EUs utøvende makt, Europakommisjonen. Samarbeidet mellom medlemslandene har samtidig blitt mer omfattende. I tillegg har EU kommet med stadig mer komplisert og sektorovergripende lovgivning. Den utviklingen har eskalert etter at Draghi-rapporten ble publisert i 2024.
EU prioriterer i dag å styrke europeisk konkurransekraft i en ny, geopolitisk virkelighet. For EØS-landene betyr det at flere saker blir «pakker» på tvers av sektorer, med større politisk og strategisk vekt enn før.
For Norge innebærer disse endringene en rekke strukturelle utfordringer. Arbeidet med EØS-landene er nå samlet i én enkelt enhet under Kommisjonens generalsekretariat. De fleste i EUs byråkrati har svært lite med EØS å gjøre, og bevisstheten rundt EØS-avtalen er generelt lav i Brussel-byråkratiet.
I generalsekretariatet evalueres Norges samarbeid med EU helhetlig. Da blandes de uproblematiske områdene med de problematiske. Utviklingen i én sak kan påvirke utfallet i en annen, og begrense mulighetene for programmer og ordninger vi ønsker å være med på.
Det handler om etterslepet.
Etterslepet nådde et rekordhøyt nivå på 661 rettsakter i februar. Det skyldes i stor grad økt kompleksitet i EUs lovgivning. Det blir mer tidkrevende å vurdere hvorvidt rettsakter er EØS-relevante eller ikke, og da tar også innlemming av rettsakter i EØS-avtalen lengre tid.
Forskerne Leiren, Lindberg og Szulecki viser i sin analyse av energisektorenat den norske regjeringen strategisk utsetter implementeringen av politisk kostbare rettsakter. Dette lar seg gjøre som følge av et svakt, norsk politisk eierskap til EU-regelverket, en polarisert folkeopinion i EU-spørsmålet, og av at energipolitikken er blitt en arena for EU-debatt.
Fra 2017 til 2025 har vi gått fra å være best til verst på implementering, sammenlignet med andre EØS-land. I tillegg har vi den lengste gjennomsnittlige forsinkelsen på utestående direktiver.
EU utgjør kjernen av Norges eksport og import, og ifølge NHOs rapport fra 2024 legger norsk eksport til EU/EØS grunnlaget for 410.000 årsverk. Strukturelle utfordringer stiller høyere krav til norsk håndtering av EU-samarbeidet. Da kan dårligere forvaltning lede til økt distanse til vår viktigste handelspartner. Det skjer i en tid hvor kostnadene ved å stå alene blir større.
Dårligere norsk forvaltning øker usikkerhet.
I Kommisjonens generalsekretariat er etterslepet alltid en del av vurderingen, og EUs utenrikssjef Kaja Kallas uttrykker at etterslepet er en direkte hindring i hennes daglige arbeid.
I et prosjekt for Civita har jeg intervjuet flere sentrale, norske aktører i Brussel. Flere beskriver etterslepet som en barriere for deltagelse i programmer og ordninger vi ønsker å bli med på, spesielt visse deler av EUs satellittnavigasjonsprogram og EUs helseunion. Flere beskriver også et holdningsskifte i Brussel. Norge oppfattes som et land som behandler EØS-avtalen som en à la carte-meny: plukker goder og krangler om kostnader.
Dette påvirker vårt samarbeid med EU utover EØS-avtalens avgrensninger. Ifølge Eldring-utvalget hadde vi, da rapporten ble publisert i 2024, 98 bilaterale avtaler med EU. Bransjeorganisasjoner beskriver disse som et kronisk usikkerhetsmoment for norsk næringsliv.
Utenfor EØS-avtalen finnes det ingen automatisk innlemmelse, hver avtale er et resultat av forhandlinger. Disse forhandlingene innebærer usikkerhet, ettersom enighet ikke er garantert, og grunnlaget for å bli enige er under press.
Risikoen for at vi skyves lenger unna øker med kombinasjonen av EUs institusjonelle endringer og lave byråkratiske bevissthet rundt EØS.
Vi kan ikke forvente friksjonsfritt samarbeid på områder som lønner seg for oss hvis vi ikke er villige til å også bære kostnadene. Vi må tilrettelegge for et mer ansvarlig EU-samarbeid.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 7.5.2026.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.