Danmark, dansk flagg, flagg, Dansk gardist, fanebærer — iStockphoto.com/Gianfranco Vivi

Danmark og EU

BREV nr. 101

Danmark ble medlem av De europeiske fellesskap (EF) fra 1973, sammen med Storbritannia og Irland. Danmark har landegrense til det europeiske kontinent, ulikt de øvrige nordiske land. Danmark har vært en konstruktiv og stabil medlemsstat – med noen små unntak.

Per Christiansen

Publisert: 24. mars 2026

Danmark har fra middelalderen vært en nordisk makt i konkurranse med Sverige. Mens Danmark dominerte Norge, gjaldt noe tilsvarende for Sverige med Finland.¹ Danmark endte på fransk side under Napoleonskrigene, men Sverige på britisk. Storbritannia godtok Sveriges krav om Norge som ‘krigsbytte’ ved Kielfreden i 1814. To kriger mellom Preussen og Danmark om Schleswig-Holstein (1848-51 og 1864) førte til danske territorielle tap, delvis revidert i Versailles-traktaten (1919).

Danmark hadde vært nøytral i første verdenskrig, og fortsatte sin nøytralitetslinje i mellomkrigstiden. Landet ble overrumplet av Nazi-Tysklands angrep i april 1940, og ble okkupert uten sterk motstand. Den danske konge og regjering ble i landet. Folketinget oppløste seg selv i 1943, regjeringen fratrådte og okkupasjonen gikk over i en ny fase. Etter frigjøringen i 1945, tok Danmark opp sine utenriksforbindelser. En viktig del ble deltakelse i NATO fra begynnelsen (1949). Danmark var derimot bare observatør i forsvarssamarbeidet i Den vesteuropeiske union (WEU) mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Benelux-landene. Danmark søkte medlemskap i det kontinentale markedssamarbeid sammen med Storbritannia både i 1961 og i 1971, slik som Norge og Irland. Første gang ble medlemskap for Storbritannia blokkert av Frankrike, og ble da uaktuelt for de andre søkerne. Men i 1972 ble medlemskap avtalt i De europeiske fellesskaps (EFs) første utvidelse. Norge søkte og forhandlet også, men sa i folkeavstemning nei til medlemskap.² Etter folkeavstemning, som ga et resultat på 63 prosent ja, sluttet Danmark seg til EF.

Danmark hadde stor handel med Storbritannia, men også med EFs marked. Dansk landbruk sto sentralt. Det er konkurransedyktig på det kontinentale marked. Handelen med Storbritannia kunne opprettholdes uten friksjon, samtidig som Danmark fikk nytte av EFs felles landbrukspolitikk. ‘Flaget følger flæsket’ ga uttrykk for en pragmatisk holdning med vekt på økonomi. Det er dessuten betryggende for Danmark at forholdet til Tyskland blir mindre asymmetrisk med EU-samarbeidet.

Traktatendringer i EU vil ofte medføre overføring av statsmyndighet til EU (overnasjonalitet). Den danske grunnlov fastsetter at overføring av «(b)eføjelser, som efter denne grundlov tilkommer rigets myndigheder, kan ved lov i nærmere bestemt omfang overlades til mellemfolkelige myndigheder, der er oprettet ved gensidig overenskomst med andre stater til fremme af mellemfolkelig retsorden og samarbejde» (§ 20). Men slike lovforslag krever fem sjettedels flertall av samtlige representanter. Oppnås ikke det, men et flertall for vanlig lov foreligger, kan regjeringen likevel opprettholde forslaget. Saken skal da avgjøres ved folkeavstemning. Danske velgere får da en mulighet til å ‘bevare danskheden’ …

Maastricht-traktaten (1992) var et viktig skritt i EUs integrasjon. Av særlig betydning var reglene om å gjennomføre Den økonomiske og monetære union med felles valuta, innføring av unionsborgerskapet og at rettssamarbeidet ble utviklet. Disse endringer krevde overføring av statsmyndighet fra medlemsstatene.

Maastricht-traktaten førte også til endringen i reglene om kapitalbevegelser, som kunne komme i konflikt med danske regler fra 1970-årene om kjøp av ferieeiendommer i Danmark. Den danske regjering krevde et formelt unntak som gjorde fortsatt dansk kontroll mulig. Frykten var fortsatt at befolkningen i Nord-Tyskland og andre EU-borgere ville kunne kjøpe slike eiendommer til fortrengsel av danske kjøpere. Danmark fikk derfor en protokoll, hvor det heter at Danmark kan opprettholde «den gældende lovgivning om erhvervelse af ejendomme, der ikke er helårsboliger … (u)anset bestemmelserne i traktaterne» (nå Protokoll 32).

Danske velgere sa imidlertid nei til Maastricht-traktaten i folkeavstemning juni 1992. Siden Danmark hadde slått Tyskland 2-0 i fotball-EM tidligere i juni, erklærte Danmarks utenriksminister, Uffe Ellemann-Jensen, at «If you can’t join them, beat them!». Men traktatendringer må gjennomføres ved enstemmighet mellom medlemsstatene, og et problem forelå. Den danske regjering mente at enkelte forbehold kunne avhjelpe situasjonen. Dette ble drøftet og godtatt i Det europeiske råds møte i Edinburgh (desember 1992), og regulert i protokoller vedlagt traktaten. De danske forbehold gjaldt (i) unionsborgerskapet, (ii) euro, (iii) forsvarssamarbeidet og (iv) rettssamarbeidet. I Edinburgh delte utenriksministeren ut danske epler til sine kollegaer …

Forbeholdene la det politiske grunnlag for en ny folkeavstemning om traktaten året etter. Resultatet ble da at Maastricht-traktaten fikk nok tilslutning.

Protokollene klargjorde

(i) at den nye unionsborgerskap ikke utvikler seg til et statsborgerskap eller erstatter det. – Men dette var aldri hensikten, og forbeholdet var uten reelt innhold. Ordlyden i EUs traktatregel ble likevel justert senere;

(ii) at å ta euroen i bruk skal avgjøres av Danmark selv. Storbritannia hadde i Maastricht-forhandlingene alt fått fullt unntak. Dette forbeholde ble opprettholdt i folkeavstemning (2000). – Danmark førte fra tidlig i 1980-årene en fastkurspolitikk overfor tyske mark, etterfulgt av euro fra 1999. Kursforholdet har vært stabilt i området 7,42 til 7,47 koner per euro. Forbeholdet kan vanskelig begrunnes ut fra pengepolitisk frihet, fordi Danmarks Nationalbank fastsetter kronerenten nøye etter eurorenten. Danmark har de facto euroen, men har altså beholdt egne pengesedler og mynter;

(iii) at Danmark har observatørstatus i WEU, samtidig som EU-retten ikke forplikter medlemsstatene til forsvarssamarbeid. – Forsvarsforbeholdet var aldri lett å forstå. Danmark var NATO-medlem, som medlemmene av WEU. Men etter Russlands angrep på Ukraina ble dette forbehold opphevet ved folkeavstemning (2023); og

(iv) at Danmark står utenfor EUs samarbeid i Området for frihet, sikkerhet og rettferdighet (Avdeling V, Traktaten om Den europeiske unions virkemåte). Danmark deltar i visum- og Schengen-samarbeidet, men er ikke bundet av de overnasjonale regler om grensekontroll, asyl og innvandring, sivilrettslig samarbeid og politisamarbeid. Rettsforbeholdet skyldes at Danmark ikke har ønsket et overstatlig samarbeid på dette saksområdet, men deltar etter de tidligere EF-regler. Forbeholdet skaper noen praktiske problem. En folkeavstemning (2015) om å oppheve forbeholdet, vant ikke tilslutning. – Av forbeholdene er det vel dette som har nevneverdig betydning. Det har gitt mulighet for Danmark til å ha en strengere innvandringspolitikk for tredjelandsborgere enn EU-retten ville tillatt. Men politikken strammes nå til etter EU-reglene …

Selv om Danmark fulgte Storbritannia inn i EU i 1973, var det aldri aktuelt å følge Storbritannia ut i Brexit (2016). Dette gjaldt også for Irland. Danske velgere er tilfreds med at Danmark er EU-medlem. Rundt 65 prosent av velgerne har tillit til EU som organisasjon.

Færøyene og Grønland er en del av Danmarks riksfellesskap. Færøyene fikk selvstyre i 1948 og ble unntatt fra Danmarks EU-medlemskap i tiltredelsesavtalen (1972). Denne øygruppe er utenfor dansk tollområde og har inngått en handelsavtale med EU, som også omfatter fisk. I tillegg inngår Færøyene fiskeriavtaler om forvaltning, blant andre med EU. Grønland ble derimot EU-medlem sammen med Danmark fra 1973, fikk selvstyre i 1979 og trådte ut av EU etter en folkeavstemning i 1982. Bakgrunnen var konflikt om EUs fiskeriforvaltning. Grønland fikk EU-status som oversjøisk område (1985), noe som gir tilknytningspunkter til EU. Grønland har dessuten egne fiskeriavtaler med EU.

America First-politikkens krav om kontroll over Grønland, på en eller annen måte, har vært et politisk sjokk i riksfellesskapet. Kommisjonen og EU-statene har stilt seg bak de danske og grønlandske regjeringers avvisning av USAs trusler. Denne støtte har knyttet Danmark sterkere til EU, og bidrar til at EUs forsvarssamarbeid innenfor NATO prioriteres fra dansk side.

Publisert: 25. mars 2026