Svenskehjelp til norske kraftbaroner
For første gang så det ut til at Norge ville bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. EU ville konfiskere rundt tre milliarder norske kraftkroner i året. Svensker og franskmenn kom til unnsetning, fordi de hjalp seg selv.
Publisert: 25. mars 2026
«Trump Always Chickens Out» – taco – ble et munnhell på Wall Street i New York etter den amerikanske presidentens jevnlige politiske tilbaketog, når hans politiske utspill rystet aksjemarkedene. Det samme gjelder norske politikeres holdning til EØS-avtalen. Siden avtalen trådte i kraft i 1994, er det reist tallrike krav om å bruke reservasjonsretten i avtalen. Det har aldri skjedd.
Årsaken til at ingen regjering har våget å bruke retten i avtalen, er frykten for at selve EØS-avtalen kunne komme «i spill» ved at EU satte inn mottiltak. Unionen kan suspendere deler av avtalen hvis EØS-landene utenfor EU reserverer seg. Om denne faren er stor eller liten, er omstridt. Skulle det skje, er fallhøyden stor. Ifølge en Nupi-rapport fra 2024 har avtalen gitt nordmenn en økning i realinntekten på mellom to og seks prosent. Ifølge en fersk analyse av effekten av brexit – britenes avskjed med EUs indre marked – ville den britiske økonomien vært åtte prosent større i dag hvis landet hadde forblitt i unionen.
Støre-regjeringens alternativ har vært å skyve problemene foran seg ved å trenere innføringen av omstridt EU-lov, som de fem gjenværende direktivene i EUs «Ren energi»-pakke. Dette har skapt dårlig stemning i Brussel og tidvise trusler om at det vil straffe seg ved at Norge ikke får være med på andre EU-prosjekter vi ønsker å henge oss på.
Noen uker i år har det likevel sett ut som om reservasjonsretten for første gang ville bli tatt i bruk.
Politisk flaskehals
Det handlet igjen om energi. Energi i EU koster mye mer enn i konkurrentland i Asia og USA. Unionen er også avhengig av omfattende import. Forsyningssikkerheten kan trues av geopolitiske hendelser som Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og nå USA og Israels krig mot Iran. Hormuzstredet er stengt. Gass- og oljepriser har gått til himmels.
EUs kur er en massiv satsing på fornybar energi. Utfordringen er mer enn å bygge vindmøller og solparker. Elektrisiteten må sendes dit den trengs, og EUs elnett er i dårlig forfatning. En fersk studie viser at hele 500 gigawatt i dyr reservekapasitet kan spares med bedre nett. Det blir imidlertid svært dyrt. Ifølge EUs egne anslag trengs det 1.400 milliarder euro i investeringer i nettet frem til 2040. I tillegg kommer forsinkende lokal motstand; «monstermaster» er like upopulært i andre deler av Europa som i tynt befolkede Norge.
Det blir ikke enklere ved at de fleste medlemslandene mangler penger. Covid-pandemien og energiprishoppet på 2020-tallet har tappet nasjonale budsjetter. Nå venter omfattende forsvarsinvesteringer, mens demografien vil øke pensjons- og helseutgiftene.
Derfor la Europakommisjonen i desember frem et forslag der to av punktene var et mer sentralisert system og begrensning av lokal motstand mot å stanse prosjekter. Et annet forslag var at land som tjener mye på dagens system, skal bidra ekstra til utbyggingen av nett. Europakommisjonen ønsket en avgift på 25 prosent av «flaskehalsinntekter» – penger som nettselskapene tar inn når strøm krysser over i ulike prisområder.
Ettersom EUs nettpakke vil være en del av det indre markedet, ville det gjelde Norge gjennom EØS-avtalen. Inntektene brukes til å redusere nettavgiften for private og næringsliv. I 2025 var flaskehalsinntektene Statnetts største inntektskilde og utgjorde 12,5 milliarder kroner. 25 prosent ville utgjøre rundt tre milliarder kroner i året.
Smertepunktet
Dette ble for mye for norske politikere. Å la norske forbrukere og næringsliv betale for strømmaster i Europas fattigere hjørner ble for mye. Å gi mer makt til energibyrået Acer gjorde vondt verre.
Et nær samlet politisk miljø, fagbevegelse og næringsorganisasjoner vendte tommelen ned. Representanter for regjeringspartiet mer enn antydet at nå skulle reservasjonsretten virkelig brukes – om det ble nødvendig. Norske myndigheter ba Sverige om hjelp og sendte protestbrev til Europakommisjonen.
En foreløpig avklaring kom på EU-toppmøtet 27. mars. Etter å ha brukt mye energi på å krangle med Ungarns Viktor Orbán om lån til Ukraina, konkluderte statslederne med at flaskehalsinntekter fortsatt skal kunne brukes til å redusere nettleien, og at nettpakken skal kunne ta «nasjonale særforhold» i betraktning.
Det skyldtes neppe Norges protestbrev. Omsorgen for litt svikt i de norske energiinntektene er mildt sagt beskjeden, gitt de hundrevis av milliardene som ble tatt inn etter energiprissjokket etter starten på Ukraina-krigen, og nye milliarder som nå går inn i det norske oljefondet etter Iran-konflikten.
Maktens spillere
Energieksportører i vannkraftnasjonen Sverige og atomkraftnasjonen Frankrike sa blankt nei.
Hvilket er omtrent slik EU pleier å fungere – eller vel så ofte, å ikke fungere.
Europakommisjonen tenker på det overordnede europeiske beste, men det er rådet av medlemslandene og det direktevalgte Europaparlamentet som bestemmer. «Nasjonale særhensyn» blir ofte vektlagt. Resultatet er ofte vasne kompromisser. Tross forsikringer fra Sveriges statsminister om at faren nå er over er EUs nettpakke ikke ferdigbehandlet. Europaparlamentet skal også behandle forslaget. Få vil likevel bli overrasket om det ender med kompromisset både Frankrike og Sverige kan leve med. Den norske regjeringen kan på sin side slippe både en nervepirrende reservasjon og en pinlig taco.
Det finnes en lærdom. Norge hadde flaks fordi vi har sammenfallende interesser med to medlemsland. En annen pågående konflikt mellom EU og Norge er unionens pålegg om skjerpede utslippskrav. Norske myndigheter har bedt om utsettelse fordi også dette blir dyrt for norske småsteder. Et hovedargument er at sant nok ville det vært mer liv i Oslofjorden hvis man hadde renset opp tidligere, men kysten i Nord-Norge er noe annet enn indre Middelhav.
Maktspillet foregår i EUs møterom. I Brussel er Norges representanter blant titusener av lobbyister som forsøker å påvirke beslutningene. Å stå på tribunen og hyle påvirker sjelden kamputfall.
Relatert
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
