Temaside: Civita om EØS og EU

Se ny episode av Civitasamtalen med tidligere leder i Europabevegelsen Jan Erik Grindheim, i samtale med Civita-kollega Eirik Løkke om EUs håndtering av koronakrisen.

Se video fra Civitafrokost om Brexit og EU med Stine Bosse, Martin Sandbu og Sveinung Rotevatn her!

BREV nr. 47

I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.

Den islandske regjering går av, og nyvalg holdes i slutten av november. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, kan EØS-avtalens fremtid bli usikker.

Jeg tror ikke vi vil klare å holde oss edru i EU-debatter fremover, men faktafeil og løgn bør alle, uansett standpunkt, kunne bidra til å avsløre. Den nye boken til Kjetil B. Alstadheim viser hvorfor.

BREV nr. 39

Europakommisjonen kan grovt sett ses som EUs regjering, det vil si som EUs utøvende myndighet. Den er sentral for EUs virksomhet og utvikling. En ny kommisjon for de neste fem år vil dannes i løpet av høsten 2024. 

På mange måter speiler særmerknadene i EØS-utredningen viktige uenigheter i den norske befolkningen om Norges forhold til EU.

BREV nr. 36

Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.

BREV nr. 35

Da EØS-avtalen ble inngått, var det ikke mange som trodde den skulle vare i 30 år. Men en forberedelse til EU-medlemskap, slik den ble for tre andre EFTA-stater, ble den ikke for Norge. Holder EØS i enda en generasjon?

Spørsmålet om norsk EU-medlemskap kan raskt dukke opp igjen. Da både må og bør vi ta i bruk euroen, etter en overgangsperiode vi trolig selv kan bestemme lengden på.

Bare medlemsstater kan i utgangspunktet bruke EUs felles valuta. Unntakene som finnes, er lite brukbare for Norge.

BREV nr. 29

EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser. 

Frankrikes president Emanuel Macron har skrevet ut et nyvalg der resultatet kan bli at Frankrike for første gang får en statsminister fra ytre høyre. Samtidig ser det ut til at ytre høyre fortsatt kan holdes utenfor makten i Europaparlamentet.

BREV nr. 30

EU-statene trenger å kunne reagere samordnet mot Russlands angrep på Ukraina. EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske tiltak må imidlertid vedtas enstemmig. Dette er vanskelig med EU-statenes ulike holdninger til Russland. Utnyttelse av stemmekravet gjør ikke situasjonen bedre.

Skandaler, indre splid og politisk bagasje vil gjøre det vanskelig å samarbeide med ytre høyre i Europaparlamentet. Men denne gruppen vil trolig bli enda mektigere etter neste ukes EU-valg.

Den mye omtalte høyrebølgen i Europa er langt mer kompleks enn mange tror.

BREV nr. 26

Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.

BREV nr. 25

Demokratiet i Norge fungerer godt, men kan likevel forbedres. Norge må i EØS følge EUs lovgivning, som vi bare i liten grad kan påvirke. Ved norsk EU-medlemskap ville Norge derimot delta i EUs demokrati. 

BREV nr. 22

Utredningen om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen foreligger nå. Den gir tydelige konklusjoner, men dessuten en rekke anbefalinger om forbedringer. 

Om det er én ting som kommer ut av EØS-utredningen, må det være at Norge har to alternativer: Beholde EØS-avtalen eller melde seg inn i EU.

BREV nr. 20

Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.

BREV nr. 19

Sveits har valgt sin egen vei overfor EU. Den tosidige tilknytning har vært strevsom, tatt tid og er ennå ikke stabil. Forholdet er snarere preget av motsetninger på flere felt. 

BREV nr. 18

EUs avgjørelser skal treffes så nær borgerne som mulig. Men økt handel, globalisering og rask teknologisk utvikling, og nå alvorlige krisesituasjoner internasjonalt med pandemi og krig, understreker behovet for samarbeid mellom EU-statene, snarere enn at EU-statene best løser problemene selv.

BREV nr. 17

Den felles valuta var et kompromiss mellom Tyskland og Frankrike, i en historisk situasjon som gjorde tysk gjenforening mulig. Euroen har forsterket integrasjonen i EU.

EU representerer et stadig bredere, dypere og tettere samarbeid på områder Norge er interessert i.

BREV nr. 16

Robert Schuman, den franske utenriksminister i 1950, må kunne sies å ha vært rett mann på rett plass til rett tid! 

BREV nr. 8

Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon. 

Europa, og verden ellers, har endret seg svært mye siden Senterpartiet (Sp) tok standpunkt mot norsk medlemskap i EU, eller EEC som det het den gangen.

BREV nr. 14

Det er et handlingsrom i EØS for nasjonale tiltak. Å finne grensen på forhånd kan være vrient, og det kan være risikofylt å overtre den.

I praksis har ikke noen nordmenn under 47 år fått si sin mening om Norges forhold til EU, men enda viktigere er det at debatt om Norges forhold til EU har vært nærmest fraværende siden 1994. En slik debatt trengs.

BREV nr. 11

EU-statene er rettslig forpliktet til å innføre euro, så sant kravene som stilles er oppfylt. Forpliktelsen er imidlertid lite egnet for håndhevelse, noe også erfaringene viser. 

Det var mange gode grunner til å melde seg inn i EU da det norske folk sa nei til EU for 30 år siden. Det gjelder fortsatt. Men det handler ikke først og fremst om økonomi.

Verden preges av en politisk og økonomisk fragmentering som utfordrer Norge som nasjon og Agder som region. Hva gjør vi med det?

EU er ikke det samme EU som vi sa nei til i 1994. Det er heller ikke den postkommunistiske tornerosesøvnen vi befant oss i den gang. Det nytter ikke å ta OL-floka når Europa er i krig og forbereder seg på mer krig.

BREV nr. 10

Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.

BREV nr. 7

Polen har fremsatt et krigserstatningskrav overfor Tyskland for ødeleggelser i Polen fra 1939 til 1945. Kravet er avvist fra tysk side. Den nye polske regjering vil neppe prioritere saken. Dét vil være bra for landene og for EU.

BREV nr. 5

Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen. 

BREV nr. 4

EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige. 

BREV nr. 3

Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.

Forholdet mellom Norge og EU er godt og bygger på tre pilarer; for det første energi og det grønne skiftet. For det andre sikkerhet og Norges posisjon i Arktis, og for det tredje felles verdigrunnlag. Dette mente EUs kommissær for økonomi da han besøkte Norge nylig.

BREV nr. 2

Virkelig maktfordeling skiller lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt og er grunnleggende i et demokrati. Noen hevder at EU-samarbeidet er udemokratisk. EU-statene har imidlertid gjort mye for å forsterke EUs demokrati og et klarere maktfordelingsprinsipp inngår i dette. Ytterligere demokratisk utvikling er likevel ønskelig.

BREV nr. 1

Kan synet på ‘hvor jeg hører til’ ha fått et annet innhold i dag enn når Norges forhold til EU ble bestemt i forrige århundre? Om så, bør en ny generasjon av velgere snart få si sin mening.

EU blir viktigere for Norge på stadig flere politikkområder. Det er på tide med en ny norsk EU-debatt. I en slik verden burde det kanskje være åpenbart at vi fra norsk side ville være best tjent med å være medlem av EU.

Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?

Et samlet Norden i Nato bør føre til et samlet Norden i EU.

I noen tilfeller vil det være greit å ikke vite om det som er ubehagelig, men når det gjelder EU og Norges forhold til EU, er det skadelig å ikke vite.

Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina har store politiske konsekvenser for Europa. Er tanken om å bygge opp strategisk autonomi for Europa noe vi burde avvise?

Det er særlig tre grunner til at det nye European Political Community, med sitt overordnede formål om å binde flere land av geopolitisk betydning tettere til EU-masten, trolig er godt.

Hva skjer med Norden når EU-landene Finland og Sverige allierer seg med EU-landet Danmark i NATO, mens NATO-landene Island og Norge står igjen utenfor EU?

Russlands invasjon av Ukraina bør overbevise USA om at det er bedre å ha et samlet Europa som sin sterkeste allierte i NATO.

I alle andre forvaltningsledd er nordmenn opptatt av å ha sine egne representanter. Hvorfor ikke i EU?

Forholdene ligger til rette for dypere europeisk integrasjon, og det er strengt nødvendig.

Det er grunn til å minne om at det er krig og konflikt som er den historiske normalen i Europa – ikke fredelig sameksistens. Men EU er en fredsskapende kraft.

Vi må bygge ut mye, ny fornybar kraft så snart som mulig nå. Å begrense krafteksporten vil fremstå som dypt usolidarisk og uakseptabelt for Norges nærmeste allierte og handelspartnere.

Hvis ikke krig på europeisk jord får oss til å revurdere vårt forhold til EU, vet jeg ikke hva som skal til.

Arbeiderpartiet står «klippefast» på EØS-avtalen ifølge eget program. Kun tidvis er Jonas Gahr Støre like forbilledlig klar i spørsmål om Norges tilknytning til EU.

«Vi kan ikke lenger diskutere dette med utgangspunkt i gamle tenkemåter og politiske skillelinjer som hører fortiden til. Vi må ta dagens realiteter inn over oss og diskutere fremtiden. Da finnes det kun ett realistisk alternativ til dagens EØS-avtale, og det er et fullt norsk medlemskap i EU», skriver Jan Erik Grindheim.

Den norske EØS-debatten er mer preget av hjertesaker og personangrep enn saklig argumentasjon. Hvordan vil dette påvirke EØS-saken i høstens valgkamp?

Vårt fremtidige forhold til EU bør handle om langt mer enn EØS. Og er det ikke snart på tide å gravlegge illusjonen fra 1800-tallet om en absolutt nasjonal suverenitet? I stedet bør vi kanskje stille oss dette spørsmålet: Hvordan kan vi sikre fremtidige generasjoners suverenitet over sine egne liv?

Hvis derimot alle land hadde opptrådt kortsiktig og nasjonalegoistisk, sneket i køen, kuttet hjørner og godkjenningsprosedyrer og overbudt hverandre, ville ikke utsiktene for verdens mestring av koronakrisen sett spesielt lyse ut.

Dagsavisen mener at brexit-avtalen britene har fått med EU viser at EØS er en bedre løsning for Norge. Absolutt, men et norsk medlemskap i EU ville vært enda bedre., skriver Jan Erik Grindheim i Dagsavisen.

Nasjonen, velferdsstaten og globalismen ligger ikke bak oss. Alle tre lever i beste velgående. Det gjør også Europa!

EØS-avtalen bygger på de samme rettighetene som er nedfelt i den norske velferdsstaten: fri bevegelse for alle som bor innenfor grensene av de 30 landene avtalen omfatter, skriver Jan Erik Grindheim i Aftenposten.

Koronapandemien har utfordret samarbeidet mellom medlemsstatene i EU, men viser samtidig at behovet for samarbeid er stort, og at det er gode muligheter for dette, gitt måten EU er organisert på.

«Hadde me vore medlemmer av EU, kunne me òg ha påverka den politiske utviklinga i den felles rettsordenen me no fyljer utan eigentleg å skjøne kva han handlar om.»

28. november var det 25 år siden et knapt flertall av norske velgere stemte nei til medlemskap i EU. Her til lands er det på tide med en ny EU-debatt. Et fullverdig medlemskap i EU vil kunne sikre det norske demokratiet, vår forsvars- og sikkerhetsevne og vår plass i det globale handels- og investeringsbildet.

«Rettigheter er noe som gis den enkelte innbygger i et land, eller som i dette tilfellet på tvers av landegrensene i EØS. Det er ikke noe som tilhører staten.»

Fellesforbundet vil ha en ny offentlig utredning av EØS-avtalen. Det kan vise seg å bli en blandet fornøyelse for både EØS-motstanderne og EØS-tilhengerne på venstresiden, skriver Torstein Ulserød i VG.

Vi må spørre om problemene skyldes EØS-avtalen eller manglende oppfølging og moral. Jan Erik Grindheim i Klassekampen.

Når leder i tankesmien Agenda, Trygve Svensson, tar til orde for å utrede handlingsrommet i EØS-avtalen, fremstår det mest som et taktisk grep for å sikre samholdet på venstresiden. Torstein Ulserød i Minerva.

EUs politikk for det indre marked har i 25 år påvirket norsk kommunepolitikk gjennom EØS-avtalen. Hvorfor diskuteres ikke alternativer til denne avtalen i årets valgkamp?

«Hadde vi brukt handlingsrommet som vi har til å iverksette flere av venstresidens foretrukne tiltak i arbeidslivspolitikken de siste 10-15 årene, hadde nordmenn flest sannsynligvis opplevd lavere velstand enn vi har hatt de siste årene», skriver Torstein Ulserød i Dagbladet.

De som ønsker at Norge skal ut av EØS, bør lære av det kaoset dette har vært med på å skape for Storbritannia. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

«Retoriske vendinger og politisk spinneri, er ikke måten å fremme en ryddig og nyttig EØS-debatt på. Det virker bare polariserende og fordummende, og fører til en rekke usanne påstander om EØS-avtalen og om den sittende regjeringens politikk.» Jan Erik Grindheim svarer Trygve Svensson.

«EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser, ikke minst i distriktene hvor mange av våre eksportbedrifter holder til.» Jan Erik Grindheim i Nationen.

Når en politisk tankesmie argumenterer som om debatten om å bruke handlingsrommet i EØS står mellom de som ønsker det som er best for Norge, og de som bare ikke er enige i dette, er det fordummende.

«Mens våre nordiske naboer, med samfunnssystemer som ligner det norske, klarer seg utmerket i EU selv uten et oljefond, og er med på å bestemme Europas og sin egen fremtid, sitter ikke norske politikere engang på gangen i EU.»

«La oss håpe at Trumps bilaterale handelspolitikk og en eventuell Brexit ikke endrer EUs forhold til tredjeland som Norge. Det vil kunne ramme norske bedrifter og arbeidsplasser hardt.»

«EØS-avtalen er et nasjonalt kompromiss. Når de som er for EU tilsynelatende har sluttet å forfekte det, så flytter debatten seg. EØS-avtalen går fra å være et kompromiss til det ene av to alternativer, hvor den isolasjonistiske og nasjonalistiske neisiden får definere den andre siden.»

Det er forunderlig at det ikke er mulig med en levende debatt om dette paradokset; at vi i praksis er medlem i EU, men ikke ønsker å bestemme.

«Små land som Norge blir den svake part i konflikt med andre land. Vi er tjent med brede regelverk som EØS-avtalen,» skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.