EU: Det vi ikke vet, har vi vondt av
I noen tilfeller vil det være greit å ikke vite om det som er ubehagelig, men når det gjelder EU og Norges forhold til EU, er det skadelig å ikke vite.
Publisert: 14. juni 2023
I en lang rekke intervjuer jeg har gjort sammen med min kollega i Civita, Jan Erik Grindheim, denne våren, som senere skal bli til en bok, kommer det frem at Norge er mer integrert med EU enn noen gang før. Samtidig pekes det på en rekke områder som har stor betydning for Norge, hvor avtalene vi har med EU i dag ikke er dekkende. EU er også blitt mye viktigere på en rekke områder som ikke dekkes av EØS-avtalen, fordi de europeiske medlemslandene står overfor utfordringer som krever samarbeid og samhandling.
Svenskene positive til EU
La oss ta Sverige som et eksempel. Her er det nylig undersøkt hvordan svenskene forholder seg til EU. Hovedinntrykket er svært positivt. 68 prosent er for EU, kun 11 prosent er mot, og kun 12 prosent ønsker at Sverige skal melde seg ut. Går vi litt dypere ned i undersøkelsen, viser den at svenskene er mer fornøyde med demokratiet i EU enn tidligere, og heller ikke lenger så skeptiske mot euroen som de var før. I gruppen 16–29 år er støtten til EU økt fra 26 prosent i 1992, altså før Sverige søkte medlemskap, til 66 prosent i dag. Også i andre aldersgrupper har støtten økt. Det partiet som er mest skeptisk til EU, er Sverigedemokratene. Men også her har støtten økt betydelig, fra 23 prosent i 2021 til 43 prosent i 2022, og samme utvikling er det med motsatte tall for utmelding.
I Sverige er det mer opplysning og debatt om hva som foregår i EU, sammenlignet med Norge. Den sikkerhetspolitiske situasjonen som oppstod med Russlands invasjon i Ukraina, førte også til at svenskene på få måneder bestemte seg for å søke medlemskap i Nato, noe som var utenkelig for et par år siden. Militær sikkerhet og beredskap er blitt svært viktig, og det har også ført til at svenskene er enda mer positive til EU og rollen EU har på dette området enn tidligere. Miljø og klima, sammen med energi, er andre viktige områder hvor Sverige nyter godt av et utvidet samarbeid i EU.
Optimistiske EU-borgere
Europaparlamentets rapport om meninger blant ungdom om EU, slår fast at fremtiden til EU avhenger av de unge, deres tilslutning til demokratiske verdier og til politisk engasjement på nasjonalt nivå og på EU-nivå. Det siste EU-barometeret viser at støtten til EUs politikk når det gjelder Ukraina er sterk, særlig når det gjelder humanitær hjelp og hjelp til flyktninger, og hele 77 prosent er for en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk. Enda større er støtten til det grønne skiftet. Hele 84 prosent av EU-borgerne ønsker at avhengigheten av russisk energi må reduseres og at EU-landene må investere tungt i fornybar energi. På alle spørsmål om det grønne skiftet, er de positive svarprosentene over 80 prosent.
Til tross for bekymringer om kostnadsnivå, inflasjon og krig i Ukraina, er over 60 prosent av EU-borgerne optimistiske når det gjelder EUs fremtid. Eurobarometeret viser at europeerne fremdeles støtter sterkt opp om EUs støtte til Ukraina.
Ikke del av den offentlige debatten i Norge
Financial Times skrev 7. juni at europeere ser enda mer positivt på EU enn på sine hjemland og viser til en ny meningsmåling der 71 prosent av EU-borgerne kjenner til EU og er klar over betydningen av EUs politikk for egne liv og samfunnsutvikling. Målinger i Norge viser derimot at en fjerdedel av norske unge mennesker ikke vet noe om EU. Jeg mistenker at tallene for de eldre generasjonene ikke er særlig mye bedre. For EU-borgere er EU en naturlig del av den offentlige debatten, slik også nasjonal politikk i EU-landene er. I Norge er ikke EU en del av den offentlige debatten. Uvitenhet skaper ofte skepsis eller apati, eller som Oscar Wilde har sagt: The only thing in life worse than being talked about is not being talked about.
Mer debatt!
En analyse av Nora Didriksen i Altinget 11. mai, pekes det på at flere nøytrale aktører må på banen for å snakke om og informere om EU og Norges forhold til EU. Jeg mener at alle som kan og vet eller ønsker å debattere EU må på banen. Uten debatt, ingen informasjon.
Teksten er publisert i Altinget 12.6.2023.
Relatert
Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk
En kur for EUs globale handlingslammelse
Europa mellom marknad og mangfald
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
