Hva skal til for at Senterpartiet skal endre synet på EU?
Europa, og verden ellers, har endret seg svært mye siden Senterpartiet (Sp) tok standpunkt mot norsk medlemskap i EU, eller EEC som det het den gangen.
Publisert: 19. februar 2024
EU er radikalt endret fra det som ble kalt en «rikmannsklubb» til en all-europeisk organisasjon som er svært viktig for økonomien og demokratiutviklingen i Europa.
På kort tid er trusselbildet i Europa nå snudd på hodet. Vår nabo Russland, som vi, etter Berlin-murens fall, gradvis utviklet et nærmere forhold til, er igjen blitt en alvorlig trussel. Trusselen er kanskje større en noen gang fordi Russland delvis støttes av et teknologisk avansert Kina.
Samtidig fremstår ikke lenger USA som den trygge storebroren vi helt sikkert kan regne med hvis vi blir truet. Europa må i større grad ta ansvaret for egen sikkerhet, enten vi liker det eller ikke.
På det økonomiske området, forvitrer det globale handelssystemet, regulert av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Regionale handelsordninger får økt betydning.
Norge er også svært endret. Vi er blitt et av de mest formuende landene i verden. Statens pensjonsfond utland ville ikke kunne operere som i dag uten en regelstyrt verdensorden, og uten at vi kan stole på at pengene våre ikke blir konfiskert. Vi kan ikke lenger ta det for gitt at det vil fortsette å være slik.
Både siden folkeavstemningen i 1972 og 1994 er også norsk fiskerinæring radikalt endret, med en stor oppdrettssektor og et økt innslag av større trålere. Jordbruket er endret. Det er langt færre årsverk der, og færre, større og mer effektive bruk. Vi er blitt mer integrerte med EU.
Vi deler grunnleggende verdier med EU og dets medlemmer. Vi har samme type økonomisk system, og verdsetter som dem lokale egenarter. Enten vi liker det eller ikke, påvirkes vi mer av EU enn før, fordi unionen nå omfatter det meste av vår verdensdel. Det har vært i Norges interesse å supplere EØS-avtalen med en rekke tilleggsavtaler.
Med de endringene som nå skjer rundt oss, har jeg, som tidligere aktivt Sp-medlem, en stund lurt på hva som skal til for at Senterpartiet skal endre syn på Norges tilknytning til EU. Jeg meldte meg inn i Sp i 1970 fordi jeg da var sterkt imot norsk EF-medlemskap. Etter selv å ha vært med i EØS-forhandlingene, og hatt et håp om at partiet ville kunne akseptere avtalen som et kompromiss, meldte jeg meg ut da partiet sa tvert nei.
I Sps program heter det: «Senterpartiet er opptatt av at Norge skal ha muligheten til å ivareta egne nasjonale interesser. Senterpartiet er derfor garantisten mot norsk EU-medlemskap.»
Mitt inntrykk er at alle partiene på Stortinget er opptatt av å ivareta vårt lands nasjonale interesser. Hva partiene legger i det, vil derimot variere. Det mest grunnleggende må være å ivareta vårt lands sikkerhet, slik at vårt demokrati og rettsstaten kan fortsett å fungere. Slik jeg kjenner Sp, har jeg inntrykk av at partiet også mener det.
Derfor er Sp en sterk forsvarer av vårt Nato-medlemskap. De bindinger og forpliktelsene vi påtar oss der, oppveies av fordelene i form av større trygghet. For et lite land kan forpliktende samarbeid ofte være den beste måten å ivareta egne nasjonale interesser på.
Finnes det et tippe-punkt hvor Sp kan komme til å vurdere fordelene ved et EU-medlemskap som større enn ulempene?
I lys av endringene i Europa og verden har Sp nedsatt et EU-utvalg ledet av bistandsminister Anne Beathe Tvinnereim. Utvalgets oppdrag er å «oppdatere politisk argumentasjon (mot medlemskap) i lys av en ny aktuell kontekst». Sp erkjenner at vi nå har en ny situasjon, men trekker på forhånd konklusjonen om vårt forhold til EU.
Hva hvis Trump om trekvart år vinner valget i USA og følger opp det han nå sier om ikke å etterleve Nato-forpliktelsene? «Senterpartiets argumenter mot EU-medlemskap står like støtt», heter det i utvalgets mandat. Gjør de virkelig det?
Diskusjonen om EU-medlemskap i 1972 og 1994 økte velgeroppslutningen om Sp kraftig. Effekten ble imidlertid kortsiktig. Det er mulig partiet regner med at det samme vil kunne skje en tredje gang. Men setter partiet nasjonale interesser i høysetet, dersom partitaktiske hensyn skal overstyre hensynet til å beskytte vårt land mot et dramatisk endret trusselbilde?
Den britiske økonomen John Maynard Keynes, som revolusjonerte måten å drive økonomisk politikk på, sa en gang, da han ble beskyldt for å endre standpunkt: «Når fakta endrer seg, endrer jeg oppfatning». Skal et parti ivareta landets nasjonale interesser, må det leve etter en slik holdning. Finland, Sverige og delvis Danmark gjorde det da det nye trusselbildet fikk dem til å snu helt om i sikkerhetspolitikken.
Det ville stått respekt av det, dersom Senterpartiet tilrettela for en åpen debatt om EU fordi fakta har endret seg så mye.
Innlegget er publisert i Nationen 18.02.2024.
Relatert
Har vi en høyreside i Norge?
Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk
En kur for EUs globale handlingslammelse
Europa mellom marknad og mangfald
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.