Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Velferdsstaten

Det finnes ikke trygdeeksport i EØS

Rettigheter er noe som gis den enkelte innbygger i et land, eller som i dette tilfellet på tvers av landegrensene i EØS. Det er ikke noe som tilhører staten.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 2. november 2019

Professor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo har en særdeles opplysende kronikk i Aftenposten 31.10, hvor han påpeker at den tragiske saken som har kommet for en dag den siste uken om feilaktige dommer over uskyldige trygdemottagere i Norge, er en EØS-skandale og ikke en trygdeskandale.

Som Graver helt riktig skriver, har hverken politikere, den offentlige forvaltningen, fagmiljøer eller media i Norge ennå oppfattet hva EØS-avtalen egentlig handler om, selv etter 25 års praksis. EØS er ikke bare en handelsavtale og et økonomisk samarbeid, men et rettsfellesskap som bygger på at alle personer i de 31 EØS-landene har noen felles rettigheter på tvers av de enkelte landenes territorielle grenser og statlige suverenitet.

Ingen nasjonal hjemstavnsrett i EØS

EØS-avtalen er tuftet på den samme logikken som den norske velferdsstaten: fri bevegelse for alle. I Norge hadde vi tidligere noe som het hjemstavnsrett. Det var en arv fra forsorgsloven av 1900 og annen sosiallovgivning, hvor prinsippet var at de som av en eller annen grunn trengte hjelp fra det offentlige, ble sendt til sin hjemkommune og den lokale fattigforsorgen.

Men dette prinsippet ble opphevet i 1964 og erstattet av lov om sosial omsorg (sosialtjenesteloven fra 1991), og sammen med folketrygdloven fra 1967 ble dette grunnpilaren i den norske velferdsstaten inntil EØS-avtalen ble satt i verk i 1994. Da ble også den nasjonale hjemstavnsretten erstattet av EØS-avtalens trygdedel (Rfo 1408/71) for å fremme grunnprinsippet i EUs indre marked om fri bevegelse på tvers av landegrensene.

Rettigheter tilhører den enkelte, ikke staten

Derved finnes det ikke noe som heter trygdeeksport i EØS, og derved skulle heller ikke Statistisk sentralbyrå karakterisere arbeidstagere fra andre EØS-land til Norge som arbeidsinnvandrere. De er arbeidstagere, som opparbeider seg de samme rettigheter til trygder og tjenester som norskfødte arbeidstagere når de bor og arbeider i Norge. Det vil si at de, akkurat som norske statsborgere, kan ta med seg rettighetene hvor de måtte ønske i Det europeiske samarbeidsområdet – EØS.

Rettigheter er noe som gis den enkelte innbygger i et land, eller som i dette tilfellet på tvers av landegrensene i EØS. Det er ikke noe som tilhører staten. Hele poenget med den moderne velferdsstaten har vært å gi den enkelte innbygger individuelle rettigheter, som har kunnet sikre en form for likhet og verdighet for alle, samtidig som de individuelle rettighetene har vært med på å støtte opp under et fleksibelt og velfungerende arbeidsmarked for økonomisk vekst og utvikling.

Artikkelen er publisert i Minerva 31.10.19,

Publisert: 11. august 2022
EØS NAV Velferdsstaten
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

lege helse
Aslak Versto Storsletten

Folk (flest) bør betale mer for fastlegetjenester

Om helsevesenet skal være tilgjengelig for alle må ressurser brukes effektivt.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
sosialistisk økonomi
Lars Peder Nordbakken

SVs nysosialistiske økonomi er rik på illusjoner og sosialt sprengstoff.

Gode hensikter, men det blir for lettvint, SV.
Økonomisk politikkSosialisme og sosialdemokratiØkonomiØkonomiske systemer
arbeid resepsjon
Hege MoenMathilde Fasting

Arbeid må lønne seg

Dersom arbeidslinja skal fungere, må det faktisk lønne seg å arbeide.
VelferdsstatenØkonomiArbeid og sysselsetting
regnestykker
Kristin ClemetMathilde Fasting

Bergs regnestykker hjelper ingen eiere

Selskapsskatten har gått ned, til gagn for ansatte og for utenlandske, offentlige og private norske eiere. De eneste som måtte betale for selskapsskattekuttet, er norske private eiere, med økt formues- og utbytteskatt.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
bedrift
Kristin ClemetMathilde Fasting

Skattene for norske, private eiere har økt

Når bedriftseiere må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt. Skatter må selvsagt ses i sammenheng.
FormuesskattSkatt og avgifter
Strømnett og strømpriser
Mats Kirkebirkeland

Å gamble med fellesskapets Energi

Norges nest største kraftselskap måtte bokføre et tap på 5,5 milliarder kroner på prissikring i 2022.
Offentlig eierskapNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo