Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
PESCO – Deepen defence cooperation between EU member states (EDA)
Forsvar og sikkerhet

Nå bør USA ønske seg en europeisk felleshær

Russlands invasjon av Ukraina bør overbevise USA om at det er bedre å ha et samlet Europa som sin sterkeste allierte i NATO.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 24. april 2022

Ideen om europeisk forsvarssamarbeid, PESCO (Permanent Structured Cooperation), ble vedtatt under behandlingen av Lisboa-traktaten i 2009, samtidig som EU opprettet en egen utenrikstjeneste, EEAS. Sammen med EUs Directorate-General for forsvar, har EEAS ansvar for den felleseuropeiske sikkerhets- og utenrikspolitikken. Begge er underlagt Europakommisjonens visepresident og utenriksminister, Joseph Borell Fontelles.

PESCO ble etablert i 2017, og består av 25 av EUs 27 medlemsland. Siden starten har PESCOs rolle overfor NATO vært uklar. Av PESCOs 25 medlemsland er 20 også NATO-land.

I USA har PESCO vært forbundet med skepsis. Bekymringen har vært at et selvhevdende europeisk forsvarssamarbeid vil gjøre NATO – og dermed USA – mindre relevant. Men akkurat det er det nok USA 45. president, Donald J. Trump, som først og fremst er skyld i.

Russlands invasjon av Ukraina og den russiske utenriksministeren Sergej Lavrovs uttalelser om at Russland og Kina skal lage en ny verdensorden, har reaktualisert PESCO.

I NATO er USA suverene, med over én million flere aktive militære enn neste land på listen. Problemet er neste land på listen, som er Tyrkia.

Tyrkias autoritære president, Recep Tayyip Erdoğan, har lenge pleid tette bånd til Vladimir Putins Russland – hvilket han fortsetter med i forsøk på at Tyrkia skal få en meglerrolle mellom Ukraina og Russland. NATO-landene USA og Tyrkia har dessuten stått på hver sin side i kriger i Syria, Irak og Jemen.

Foretrekker USA å ha Tyrkia som nest største hær i NATO, og hva vil NATOs nest største hær gjøre, skulle det komme til mer direkte konfrontasjon med Russland?

Det vil være bedre for USA å forholde seg til en felleseuropeisk hær, enn Tyrkia. Ifølge tall fra britiske International Institute for Strategic Studies’ Military Balance ville en europeisk felleshær bestående av de 20 landene som er medlem av både NATO og PESCO utgjøre et militære i aktiv tjeneste av en helt annen størrelsesorden, enn Tyrkia.

Tett integrasjon tjener alle, og USA, NATO og EU er tjent med felleseuropeisk forsvarssamarbeid. Det er ikke lenger grunnlag for å se NATO og PESCO som motsetninger.

Et land som Finland, som nå svært sannsynlig vil søke NATO-medlemskap, er et godt eksempel som vil være tett integrert med de nordiske landene gjennom det nordiske forsvarssamarbeid NORDEFCO, med de øvrige europeiske landene gjennom PESCO og transatlantisk gjennom NATO. Det bør inspirere Norge.

I møte med et autoritære Russland og Kina, er også vi tjent med en kraftfull felleseuropeisk utenriks- og forsvarspolitikk for å forsvare det liberale demokratiet.

En forkortet versjon av innlegget er publisert i Dagbladet 22. april 2022.

Publisert: 24. april 2022
Europa NATO PESCO
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Paris
Eirik Løkke

Vil populismen definere Europa i vårt århundre?

Populister spiller på misnøye, overdriver og skaper polarisering. Men andre politikere glemmer ofte at populistene har mye rett, især om innvandring.
DemokratiPopulisme
uføre, unge, arbeid, rullestol
Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.
RettsstatEU og EØS
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette.
EU og EØSNæringspolitikk
landbruk jordbruk
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?

Importvernet er en utfordring for jordbruket ved et norsk EU-medlemskap. Vil dette kunne kompenseres med andre former for støtte?
EU og EØSNæringspolitikk
ECB sentralbank euro
Per Christiansen

Sentralbankens stilling i EU

DOBBELTBREV nr. 108

Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom. 
PengepolitikkEU og EØS
Ullevål sykehus
Per Christiansen

Kan Ullevål sykehus reddes?

BREV nr. 107

Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett. 
RettsstatEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo