Forsvar og sikkerhet

Nå bør USA ønske seg en europeisk felleshær

Russlands invasjon av Ukraina bør overbevise USA om at det er bedre å ha et samlet Europa som sin sterkeste allierte i NATO.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 24. april 2022

Ideen om europeisk forsvarssamarbeid, PESCO (Permanent Structured Cooperation), ble vedtatt under behandlingen av Lisboa-traktaten i 2009, samtidig som EU opprettet en egen utenrikstjeneste, EEAS. Sammen med EUs Directorate-General for forsvar, har EEAS ansvar for den felleseuropeiske sikkerhets- og utenrikspolitikken. Begge er underlagt Europakommisjonens visepresident og utenriksminister, Joseph Borell Fontelles.

PESCO ble etablert i 2017, og består av 25 av EUs 27 medlemsland. Siden starten har PESCOs rolle overfor NATO vært uklar. Av PESCOs 25 medlemsland er 20 også NATO-land.

I USA har PESCO vært forbundet med skepsis. Bekymringen har vært at et selvhevdende europeisk forsvarssamarbeid vil gjøre NATO – og dermed USA – mindre relevant. Men akkurat det er det nok USA 45. president, Donald J. Trump, som først og fremst er skyld i.

Russlands invasjon av Ukraina og den russiske utenriksministeren Sergej Lavrovs uttalelser om at Russland og Kina skal lage en ny verdensorden, har reaktualisert PESCO.

I NATO er USA suverene, med over én million flere aktive militære enn neste land på listen. Problemet er neste land på listen, som er Tyrkia.

Tyrkias autoritære president, Recep Tayyip Erdoğan, har lenge pleid tette bånd til Vladimir Putins Russland – hvilket han fortsetter med i forsøk på at Tyrkia skal få en meglerrolle mellom Ukraina og Russland. NATO-landene USA og Tyrkia har dessuten stått på hver sin side i kriger i Syria, Irak og Jemen.

Foretrekker USA å ha Tyrkia som nest største hær i NATO, og hva vil NATOs nest største hær gjøre, skulle det komme til mer direkte konfrontasjon med Russland?

Det vil være bedre for USA å forholde seg til en felleseuropeisk hær, enn Tyrkia. Ifølge tall fra britiske International Institute for Strategic Studies’ Military Balance ville en europeisk felleshær bestående av de 20 landene som er medlem av både NATO og PESCO utgjøre et militære i aktiv tjeneste av en helt annen størrelsesorden, enn Tyrkia.

Tett integrasjon tjener alle, og USA, NATO og EU er tjent med felleseuropeisk forsvarssamarbeid. Det er ikke lenger grunnlag for å se NATO og PESCO som motsetninger.

Et land som Finland, som nå svært sannsynlig vil søke NATO-medlemskap, er et godt eksempel som vil være tett integrert med de nordiske landene gjennom det nordiske forsvarssamarbeid NORDEFCO, med de øvrige europeiske landene gjennom PESCO og transatlantisk gjennom NATO. Det bør inspirere Norge.

I møte med et autoritære Russland og Kina, er også vi tjent med en kraftfull felleseuropeisk utenriks- og forsvarspolitikk for å forsvare det liberale demokratiet.

En forkortet versjon av innlegget er publisert i Dagbladet 22. april 2022.

Relatert

Bård Larsen

Ytre venstres uvillighet mot å støtte Ukraina

Både Rødt og SV har en lang tradisjon for å støtte frigjøringsbevegelser rundt omkring i verden. Frigjøringsbevegelser som selvsagt måtte væpnes. Men ikke Ukraina. De skal ikke kunne frigjøre seg.

Norsk politikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Theodor Barndon Helland

EU tar et oppgjør med korporatisme – bør Norge gjøre det samme?

Når Europaparlamentet i september skal stemme over EESCs budsjett forventes det at budsjettet blir tilbakeholdt. Det kan være begynnelsen på slutten for institusjonalisert europeisk korporatisme.

Ideer

Skjalg Stokke Hougen

Den farlige krigsmotstanden

Når sentrale personer i SV tar til orde for å stanse våpenhjelp til Ukraina er det velment, men det er både naivt og farlig.

Totalitære og autoritære regimerForsvar og sikkerhet

Mats Kirkebirkeland

USA og Storbritannia er (igjen) Europas fremste forsvarere

Ukraina-krigen viser at alt snakk om at europeerne, med Tyskland og Frankrike i spissen, selv skal ivareta Europas sikkerhet og geopolitiske interesser, foreløpig er en ønskedrøm

Demokrati og rettigheterEU og EØS

Theodor Barndon Helland

Norsk ungdom enig med europeiske jevnaldrende om EU

Argumentet om at de unge fortjener å si sin mening om Norges plass i Europa og verden, blir stadig sterkere.

Politikk og samfunnEU og EØS

Jan Erik Grindheim

Klart flertall mot EU-medlemskap i 72 og 94?

«I 1994 var det et like klart flertall mot EU-medlemskap som det var mot EF i 1972». Det skriver Ole Langeland i Fædrelandsvennen 9. august.

EU og EØS