Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
PESCO – Deepen defence cooperation between EU member states (EDA)
Forsvar og sikkerhet

Nå bør USA ønske seg en europeisk felleshær

Russlands invasjon av Ukraina bør overbevise USA om at det er bedre å ha et samlet Europa som sin sterkeste allierte i NATO.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 24. april 2022

Ideen om europeisk forsvarssamarbeid, PESCO (Permanent Structured Cooperation), ble vedtatt under behandlingen av Lisboa-traktaten i 2009, samtidig som EU opprettet en egen utenrikstjeneste, EEAS. Sammen med EUs Directorate-General for forsvar, har EEAS ansvar for den felleseuropeiske sikkerhets- og utenrikspolitikken. Begge er underlagt Europakommisjonens visepresident og utenriksminister, Joseph Borell Fontelles.

PESCO ble etablert i 2017, og består av 25 av EUs 27 medlemsland. Siden starten har PESCOs rolle overfor NATO vært uklar. Av PESCOs 25 medlemsland er 20 også NATO-land.

I USA har PESCO vært forbundet med skepsis. Bekymringen har vært at et selvhevdende europeisk forsvarssamarbeid vil gjøre NATO – og dermed USA – mindre relevant. Men akkurat det er det nok USA 45. president, Donald J. Trump, som først og fremst er skyld i.

Russlands invasjon av Ukraina og den russiske utenriksministeren Sergej Lavrovs uttalelser om at Russland og Kina skal lage en ny verdensorden, har reaktualisert PESCO.

I NATO er USA suverene, med over én million flere aktive militære enn neste land på listen. Problemet er neste land på listen, som er Tyrkia.

Tyrkias autoritære president, Recep Tayyip Erdoğan, har lenge pleid tette bånd til Vladimir Putins Russland – hvilket han fortsetter med i forsøk på at Tyrkia skal få en meglerrolle mellom Ukraina og Russland. NATO-landene USA og Tyrkia har dessuten stått på hver sin side i kriger i Syria, Irak og Jemen.

Foretrekker USA å ha Tyrkia som nest største hær i NATO, og hva vil NATOs nest største hær gjøre, skulle det komme til mer direkte konfrontasjon med Russland?

Det vil være bedre for USA å forholde seg til en felleseuropeisk hær, enn Tyrkia. Ifølge tall fra britiske International Institute for Strategic Studies’ Military Balance ville en europeisk felleshær bestående av de 20 landene som er medlem av både NATO og PESCO utgjøre et militære i aktiv tjeneste av en helt annen størrelsesorden, enn Tyrkia.

Tett integrasjon tjener alle, og USA, NATO og EU er tjent med felleseuropeisk forsvarssamarbeid. Det er ikke lenger grunnlag for å se NATO og PESCO som motsetninger.

Et land som Finland, som nå svært sannsynlig vil søke NATO-medlemskap, er et godt eksempel som vil være tett integrert med de nordiske landene gjennom det nordiske forsvarssamarbeid NORDEFCO, med de øvrige europeiske landene gjennom PESCO og transatlantisk gjennom NATO. Det bør inspirere Norge.

I møte med et autoritære Russland og Kina, er også vi tjent med en kraftfull felleseuropeisk utenriks- og forsvarspolitikk for å forsvare det liberale demokratiet.

En forkortet versjon av innlegget er publisert i Dagbladet 22. april 2022.

Publisert: 24. april 2022
Europa NATO PESCO
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Zelenskyj Ukraina
Eirik Løkke

Ukrainas sak er vår sak

Polariseringen i Vesten er fremdeles en utfordring, og Trump kan fremdeles gjøre comeback. Men de siste månedene er det ingen som har gjort mer for å revitalisere ideen om Vesten enn Ukraina og president Zelenskyj.
InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
EU, flagg, Brussel
Theodor Barndon Helland

Seniortankens EU-bekymringer er på sin plass

Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.
Politikk og samfunnEU og EØS
Norske flagg, 17. mai
Jan Erik Grindheim

Kom mai, du skjønne milde

Mai er ikke bare vår vakreste vårmåned. Det er også måneden hvor vi feirer vår kamp for fred, frihet og fremgang!
DemokratiEU og EØS
Jente med EU-flagg
Theodor Barndon Helland

Grunn til håp for moderate i Europa

Skirbekks bekymring er viktig. Men det fins også gode grunner til håp.
DemokratiPopulismeEU og EØS
EU Europa Brussel
Theodor Barndon Helland

No taxation without representation

I alle andre forvaltningsledd er nordmenn opptatt av å ha sine egne representanter. Hvorfor ikke i EU?
UtenrikspolitikkEU og EØS
Jan Erik Grindheim

Er et føderalt Europa mulig?

DemokratiEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo