Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
PESCO – Deepen defence cooperation between EU member states (EDA)
Forsvar og sikkerhet

Nå bør USA ønske seg en europeisk felleshær

Russlands invasjon av Ukraina bør overbevise USA om at det er bedre å ha et samlet Europa som sin sterkeste allierte i NATO.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 24. april 2022

Ideen om europeisk forsvarssamarbeid, PESCO (Permanent Structured Cooperation), ble vedtatt under behandlingen av Lisboa-traktaten i 2009, samtidig som EU opprettet en egen utenrikstjeneste, EEAS. Sammen med EUs Directorate-General for forsvar, har EEAS ansvar for den felleseuropeiske sikkerhets- og utenrikspolitikken. Begge er underlagt Europakommisjonens visepresident og utenriksminister, Joseph Borell Fontelles.

PESCO ble etablert i 2017, og består av 25 av EUs 27 medlemsland. Siden starten har PESCOs rolle overfor NATO vært uklar. Av PESCOs 25 medlemsland er 20 også NATO-land.

I USA har PESCO vært forbundet med skepsis. Bekymringen har vært at et selvhevdende europeisk forsvarssamarbeid vil gjøre NATO – og dermed USA – mindre relevant. Men akkurat det er det nok USA 45. president, Donald J. Trump, som først og fremst er skyld i.

Russlands invasjon av Ukraina og den russiske utenriksministeren Sergej Lavrovs uttalelser om at Russland og Kina skal lage en ny verdensorden, har reaktualisert PESCO.

I NATO er USA suverene, med over én million flere aktive militære enn neste land på listen. Problemet er neste land på listen, som er Tyrkia.

Tyrkias autoritære president, Recep Tayyip Erdoğan, har lenge pleid tette bånd til Vladimir Putins Russland – hvilket han fortsetter med i forsøk på at Tyrkia skal få en meglerrolle mellom Ukraina og Russland. NATO-landene USA og Tyrkia har dessuten stått på hver sin side i kriger i Syria, Irak og Jemen.

Foretrekker USA å ha Tyrkia som nest største hær i NATO, og hva vil NATOs nest største hær gjøre, skulle det komme til mer direkte konfrontasjon med Russland?

Det vil være bedre for USA å forholde seg til en felleseuropeisk hær, enn Tyrkia. Ifølge tall fra britiske International Institute for Strategic Studies’ Military Balance ville en europeisk felleshær bestående av de 20 landene som er medlem av både NATO og PESCO utgjøre et militære i aktiv tjeneste av en helt annen størrelsesorden, enn Tyrkia.

Tett integrasjon tjener alle, og USA, NATO og EU er tjent med felleseuropeisk forsvarssamarbeid. Det er ikke lenger grunnlag for å se NATO og PESCO som motsetninger.

Et land som Finland, som nå svært sannsynlig vil søke NATO-medlemskap, er et godt eksempel som vil være tett integrert med de nordiske landene gjennom det nordiske forsvarssamarbeid NORDEFCO, med de øvrige europeiske landene gjennom PESCO og transatlantisk gjennom NATO. Det bør inspirere Norge.

I møte med et autoritære Russland og Kina, er også vi tjent med en kraftfull felleseuropeisk utenriks- og forsvarspolitikk for å forsvare det liberale demokratiet.

En forkortet versjon av innlegget er publisert i Dagbladet 22. april 2022.

Publisert: 24. april 2022
Europa NATO PESCO
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo