Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Handel

Frihandelsavtaler kan ikke erstatte EØS

EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser, ikke minst i distriktene hvor mange av våre eksportbedrifter holder til. Jan Erik Grindheim i Nationen.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 25. februar 2019

EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser, ikke minst i distriktene hvor mange av våre eksportbedrifter holder til.

Et lite land som Norge, med en åpen økonomi og en velutviklet velferdsstat med basis i et økonomisk bærekraftig næringsliv, trenger et marked som er større enn det norske. Derfor sier sentralbanksjef Øystein Olsen at EØS-markedet er hundre ganger større enn det norske.Dette liker ikke Eva Nordlund, siden hun mener EØS «åpner for sosial dumping – som flyter fritt langt inn i norsk arbeidsliv og øker forskjellene på folk» (Nationen 21.2.2019). Ja, sosial dumping er et stort problem i Norge, men det er ikke EØS-avtalens skyld. Det skyldes at noen er villige til å bryte de lover og regler for arbeidslivet som gjelder lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Hvis norske bedrifter og arbeidsplasser skal være konkurransedyktige internasjonalt, er ikke frihandelsavtalen fra 1973 som Nordlund vil erstatte EØS-avtalen med, verdt noen ting. Den og andre tradisjonelle frihandelsavtaler, regulerer bare hvordan varer og (i visse tilfeller) tjenester kjøpes og selges over landegrensene, mens EØS-avtalen også regulerer hvordan disse produseres og konsumeres.

Dette er noe helt annet, og langt viktigere for et velutviklet velferdssamfunn som det norske, enn det tradisjonelle handelsavtaler og avtaleverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO) gir.

Skulle vi følge slike avtaler, ville ikke norske bedrifter og arbeidsplasser være konkurransedyktige på de vilkår de er det i dag i vårt viktigste marked, men bli utkonkurrert av land som ville kunne dumpe lønninger, fjerne reguleringer i arbeidslivet og slurve med helse, miljø og sikkerhet etc.

Gjennom EØS-avtalen sikres det motsatte: disse landene må forbedre sine arbeidsmarkeder for å nå en høy felleseuropeisk standard.

Når det gjelder NHOs frykt fra 1994 om at norske arbeidsplasser ville forsvinne om vi ikke ble medlem av EU, var det antagelig helt riktig. Men arbeidsplassene forsvant ikke, fordi vi ble med i EUs indre marked gjennom EØS.

Det som ikke ble inkludert, var jordbruket. Der har det gått motsatt vei. I 1995 var det 80.226 gardsbruk i drift i Norge, i dag er det 39.621.

Innlegget er publisert i Nationen 23.2.19.

Publisert: 28. mars 2023
EØS Frihandel Handel
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo