Kan Norge bruke euro?

Bare medlemsstater kan i utgangspunktet bruke EUs felles valuta. Unntakene som finnes, er lite brukbare for Norge.

Publisert: 14. august 2024

Kronekursens ytterpunkter siden EUs felles valuta ble innført i 1999 er 7,22 kroner per euro (i 2003) og 12,32 kroner (i 2020).

Finland har brukt euro siden 1999. Danmark har i perioden holdt kursen mot euro innen snevre marginer. Sverige bruker ikke euro, og den svenske krone har svekket seg litt mindre enn den norske.

Det kan være rasjonelt for en stat å bruke en annen stats valuta, eller å bruke en felles valuta mellom flere stater. For eksempel har flere tidligere franske kolonier en «afrikansk franc» (CFA), som var knyttet til fransk franc i et fast kursforhold – og fra 1999 til euro.

Europeiske mikrostater som Andorra bruker euro etter avtale med EU. De har benyttet nabostatenes nasjonale valuta som betalingsmiddel. Også andre stater utenfor EU bruker euro.

Montenegro, med cirka 650.000 innbyggere, erklærte seg uavhengig i 2006 og søkte om EU-medlemskap i 2012. Landet vil stabilisere økonomien og bruker euro som de facto valuta fra 2002.

Kosovo, med cirka 1,8 millioner innbyggere, sa seg uavhengig fra Serbia i 2008. Kosovo bruker også euro, og søkte om EU-medlemskap i 2022.

Hovedregelen er imidlertid at euroen er forbeholdt EUs medlemsstater. Europakommisjonen har ment ensidig bruk av euro ikke stemte med EU-retten. Kommisjonen har senere modifisert dette, og EU har inngått stabiliseringsavtaler med Montenegro og Kosovo.

Den europeiske sentralbank tilbyr likviditetsstøtte til begge lands sentralbanker. EUs pengepolitisk støtte til disse land bør imidlertid ses i sammenheng med tilnærmingen til EU.

Norge har i EØS privilegerte forbindelser med EU, som bygger på naboskap, felles verdier og europeisk identitet. Valutasamarbeid er ikke en del av EØS-avtalen, selv om euroen er viktig for handelen i det indre marked. Men eksemplene nevnt foran passer dårlig for Norge.

Valutamarkedet er et stort marked mye drevet av aktørenes forventninger om kursutviklingen – eller spekulasjon. Små valutaer kan dessuten bli utsatt for upåregnelige kurssvingninger som ikke gjenspeiler økonomien. EU har ikke noe mål for eurokursen, men en stor valuta vil likevel normalt være mindre påvirket enn en liten valuta av spekulasjon og upålitelige markedsbevegelser, for eksempel som følge av politiske hendelser.

I Norge har fastkurssystemer dominert i valutapolitikken. Dette er naturlig for en liten og åpen økonomi. De siste cirka 25 år er imidlertid et inflasjonsmål benyttet, mens valutakursen har vært markedsbestemt. Dette kan ha vært en fordel i norsk økonomisk politikk, ved at eksterne rystelser, for eksempel et stort fall i oljeprisen, kunne avhjelpes også ved en svekket kronekurs.

Fra slutten av 1970-årene ble fastkurs i form av en handelsveid valutakurv benyttet for kronen. Norske myndigheter fastsatte kurvens sammensetning. Den varierte over tid, men innslaget av europeiske valutaer var stort. I 1990 besluttet regjeringen å knytte kronen til EUs regneenhet ECU, som var en kurv av EU-statenes valutaer. Forhandlingene om EØS og tilknytning til ECU kunne ses som en tilnærming til EU.

Sterk uro i valutamarkedet førte imidlertid til at flere land oppga fastkursen i 1992, også Norge. Her ble pengepolitikken innrettet etter et inflasjonsmål rundt 2000.

Den norske krone er særlig påvirket av oljeprisen, men oljens betydning for norsk økonomi avtar. En flytende krone kan svinge mer enn det norsk økonomi tilsier.

Bruk av euro ville fjerne kursrisiko i vår handel med eurostatene. Euro ville gi bedre beskyttelse overfor andre valutaer mot markedsspekulasjon og politiske hendelser. Euro kunne ses som et forsterket gjensyn med tradisjonell, norsk fastkurspolitikk.

I praksis forutsetter nok bruk av euro for Norge et EU-medlemskap.Kanskje euro kunne bli et argument for EU-medlemskap i en ny folkeavstemning?

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 12.8.2024.