Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Foto: Tyler Merbler / Wikimedia Commons (CC BY 2.0)
Demokrati

Donald Trump og arven etter 6. januar

Det er ingen grunn til å legge skjul på at USA om kort tid får en president uten demokratisk sinnelag i Det ovale kontor.

Eirik Løkke

Publisert: 8. januar 2025

Et av de viktigste kjennetegnene ved et demokrati er fredelig skifte av makt. Det er et prinsipp som har blitt etterlevd av amerikanske presidenter fra George Washington til Barack Obama. «Gode tapere» er simpelthen fundamentalt i et demokrati; det er vanskelig å tenke seg et demokrati uten. 

Nettopp derfor er det viktig å minnes angrepet på demokratiet den 6. januar 2021, da Donald Trump samlet sine tilhengere i sentrum av Washington D.C. og fikk dem til å marsjere mot Kongressen for å stoppe et fredelig skifte av president. I en tirade av løgner hevdet Trump at valget var rigget, uten fnugg av bevis. Likefullt ble konspirasjonsteorien om «the big steal» en lakmustest for republikanernes lojalitet; å fortelle sannheten medførte status som persona non grata. Derfor omfavnet de fleste i det republikanske partiet løgnen. Liz Cheney, valgte sannheten, og ble persona non grata i partiet. 

Vi skal heller ikke glemme at Trump også i 2024 mente at valget var rigget. Selv på valgdagen hevdet han (og Elon Musk) at det foregikk «utstrakt valgjuks» i Pennsylvania. Etter at Trump vant delstaten, forsvant beskyldningene om «utstrakt valgjuks», men oppførselen var nok et eklatant eksempel på Trumps autoritære oppførsel. For hva hadde skjedd, dersom Kamala Harris hadde vunnet valget med samme margin som Trump vant? Er det noen som tror han ville innrømmet valgnederlaget? 

Med tanke på hendelsene 6. januar 2021 hadde det ikke vært usannsynlig med politisk vold. Særlig fordi Trump fôret sine tilhengere med spinnville konspirasjoner om valgjuks, samtidig som han på valgmøtene oppfordret til politisk vold. Det er mye man kan kritisere Kamala Harris for, både politisk og måten hun gjennomførte valgkampanjen på. Men få tvilte på hennes demokratiske sinnelag, og at hun derfor kom til å akseptere resultatet. Faktum er at vi i dag har ett amerikansk parti som aksepterer utfallet av valg – og ett parti som ikke gjør det. 

Donald Trump har omtalt 6. januar som en dag «fylt av kjærlighet» og lovet å benåde dem som deltok i stormingen (han har senere sagt at han «bare vil vurdere det»), fordi de, ifølge Trump, er å anse som «gisler». Et flertall av amerikanske velgere har nå valgt ham til president, og han vil dermed bli innsatt 20. januar. Men det er ingen grunn til å legge skjul på at vi om kort tid får en president uten demokratisk sinnelag i det ovale kontor. Det kommer til å bli en utfordring for USA – og for resten av verden. 

Teksten er publisert i Aftenposten 6.1.2025.

Publisert: 8. januar 2025
Donald Trump USA
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Kina, hender, menneskerettigheter
Torben Bjørke-Henriksen

Arild Asnes, 2026

Er Erik Solheim vår tids svar på søttitallets Kina-entusiaster?
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo