En nordisk dimensjon uten Norge?
Et samlet Norden i Nato bør føre til et samlet Norden i EU.
Publisert: 26. juli 2023
Utenrikspolitiske endringer i våre nærområder, og hvordan disse påvirker det nordiske samarbeidet for tiden, er så grunnleggende at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har trukket linjer tilbake til Kalmarunionen mellom de nordiske landene fra 1397 til 1523.
Det skjedde på et toppmøte mellom de nordiske landenes ledere og USAs president Joe Biden 13. juli. Biden skal visstnok i den sammenheng ha trukket på smilebåndet. Antagelig mer fordi han ser positivt på den nordiske Nato-utvidelsen, enn at han forsto hva Støre snakket om.
For amerikanerne har nok de nordiske landene virket langt mer integrerte i sin utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk enn det som har vært tilfelle etter andre verdenskrig. Det har neppe vært lett for utenforstående å forstå den nordiske mosaikken med Danmark, Finland og Sverige i EU, Island og Norge i Nato, og Danmark i både EU og Nato.
Nå endrer dette seg: De tre største landene i Norden, basert på folketall (Danmark, Finland og Sverige), blir medlemmer av både Nato og EU, mens de to minste (Norge og Island) blir stående på utsiden av EU-samarbeidet og kun medlemmer i Nato.
Dette kan bli en utfordring for både Norge og Norden fordi EU og Nato de siste årene har kommet med en rekke felleserklæringer om tettere samarbeid på stadig flere områder.
I den norske EU-debatten har et argument vært at det er et konkurranseforhold mellom EU og Nato som kan svekke USAs engasjement for og forsvar av Europa, og derved Norges selvstendighet og suverenitet.
Russlands angrep på Ukraina har vist at det ikke er tilfelle. Samarbeidet mellom EU og Nato er sterkere enn noen gang. De tiltakene EU har utviklet i forbindelse med krigen i Ukraina, har vært gjennomført med full forankring i et tett samarbeid med USA.
Et samlet Norden i Nato bør derfor føre til et samlet Norden i EU.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 24.7.2023.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
