Utenrikspolitikk

En nordisk dimensjon uten Norge?

Et samlet Norden i Nato bør føre til et samlet Norden i EU.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 26. juli 2023

Utenrikspolitiske endringer i våre nærområder, og hvordan disse påvirker det nordiske samarbeidet for tiden, er så grunnleggende at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har trukket linjer tilbake til Kalmarunionen mellom de nordiske landene fra 1397 til 1523.

Det skjedde på et toppmøte mellom de nordiske landenes ledere og USAs president Joe Biden 13. juli. Biden skal visstnok i den sammenheng ha trukket på smilebåndet. Antagelig mer fordi han ser positivt på den nordiske Nato-utvidelsen, enn at han forsto hva Støre snakket om.

For amerikanerne har nok de nordiske landene virket langt mer integrerte i sin utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk enn det som har vært tilfelle etter andre verdenskrig. Det har neppe vært lett for utenforstående å forstå den nordiske mosaikken med Danmark, Finland og Sverige i EU, Island og Norge i Nato, og Danmark i både EU og Nato.

Nå endrer dette seg: De tre største landene i Norden, basert på folketall (Danmark, Finland og Sverige), blir medlemmer av både Nato og EU, mens de to minste (Norge og Island) blir stående på utsiden av EU-samarbeidet og kun medlemmer i Nato.

Dette kan bli en utfordring for både Norge og Norden fordi EU og Nato de siste årene har kommet med en rekke felleserklæringer om tettere samarbeid på stadig flere områder.

I den norske EU-debatten har et argument vært at det er et konkurranseforhold mellom EU og Nato som kan svekke USAs engasjement for og forsvar av Europa, og derved Norges selvstendighet og suverenitet.

Russlands angrep på Ukraina har vist at det ikke er tilfelle. Samarbeidet mellom EU og Nato er sterkere enn noen gang. De tiltakene EU har utviklet i forbindelse med krigen i Ukraina, har vært gjennomført med full forankring i et tett samarbeid med USA.

Et samlet Norden i Nato bør derfor føre til et samlet Norden i EU.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 24.7.2023.

Relatert

Mathilde Fasting

EØS-avtalen er ikke nok

Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?

Økonomi og velferdEU og EØS

Torkel Brekke

Derfor bør Brics motarbeides 

Denne uken er det toppmøte i Sør-Afrika. Norge og Vesten bør nå fokusere på tre ting.

UtenrikspolitikkInternasjonaltInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunn

Torkel Brekke

Fortsatt ingen grunn til å kritisere klasevåpen til Ukraina

Folkemordet mot ukrainerne må stoppes.

UtenrikspolitikkInternasjonaltForsvar og sikkerhet

Lars Peder Nordbakken

Kan Norge bli et enda friere, rikere og likere land?

Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det blant annet bidratt merkbart til å styrke konkurransen i norsk økonomi.

Økonomi og velferd

Mathilde Fasting

EU: Det vi ikke vet, har vi vondt av

I noen tilfeller vil det være greit å ikke vite om det som er ubehagelig, men når det gjelder EU og Norges forhold til EU, er det skadelig å ikke vite.

EU og EØS

Skjalg Stokke Hougen

Industri og forsvar er det Europa trenger

Kinas bruk av økonomiske tvangsmidler og sanksjonering av egne handelspartnere er et varsko for Norge og Europa om å ha færre avhengigheter enn det vi har i dag.

InternasjonaltPolitikk og samfunnGlobalisering