Internasjonalt

Er det noe tilfellet Østerrike viser, så er det at likegyldighetens, unnfallenhetens og ettergivenhetens pris kan vise seg å bli svært høy.

Det står mellom en som respekterer demokratiet, og en som ikke gjør det.

Norges tilnærming til krigene i Ukraina og Midtøsten gjør at vi er ute av takt med våre allierte.

BREV nr. 41

Splittede, tysktalende områder i Europa ble formet som Østerrike og Tyskland i perioden fra begynnelsen av 1800- til slutten av 1900-tallet. De to tyske stater ble samlet med makt i 1938, men forent i fred ved EU fra 1995. Østerrike hadde parlamentsvalg i september 2024, hvor det høyreradikale østerrikske frihetsparti ble største parti.

Ved å utelukke halvparten av velgerne blir det vanskeligere å forstå USA.

BREV nr. 38

Den ungarske regjering har fra 2010 utviklet en illiberal stat. Dette skjer i strid med Ungarns forpliktelser i EU. Denne utvikling har ført til stadig dårligere forhold mellom Ungarn og EU. 

Det er usikkert hva den ukrainske offensiven på russisk territorium vil resultere i, men det gir uansett et signal til Vesten om at motstand nytter.

BREV nr 33

Irland har et vanskelig forhold til Storbritannia, etter engelsk dominans av Irland i hundrevis av år. EU-medlemskapet styrket Irlands posisjon økonomisk og politisk. Etter å ha fulgt Storbritannia inn i EU i 1972, fulgte Irland ikke britene ut i 2020. 

Ukrainske styrker har rykket inn i den russiske regionen Kursk. Det gir hodebry for den russiske hæren som presses hardt av egen ledelse, og det viser Vesten hva Ukraina er kapable til.

Det er uro i Venezuela. Her hjemme bør flere tenke over sin rolle i situasjonen.

Trump er blitt stadig mer ekstrem. Det er lite som tilsier at attentatet vil moderere ham.

8. juli hadde Dagsavisen en lederartikkel hvor man bygger på et leserbrev (correspondence) publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet. Dagsavisens overskrift er «Dramatiske dødstall i Gaza».

Eirik Løkke svarer Ole Robert Sunde.

Ikke bare var debatten en politisk katastrofe, også håndteringen i ettertid har bidratt til økende bekymring innad i det demokratiske partiet.

Høyreradikale partier har vind i seilene, men styringspartiene ser ut til å holde stand. For små land som Norge er valgene i store land, kanskje viktigere enn valgene her hjemme.

Eirik Løkke svarer Ketil Bjørnstad.

BREV nr. 30

EU-statene trenger å kunne reagere samordnet mot Russlands angrep på Ukraina. EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske tiltak må imidlertid vedtas enstemmig. Dette er vanskelig med EU-statenes ulike holdninger til Russland. Utnyttelse av stemmekravet gjør ikke situasjonen bedre.

Frankrikes president Emanuel Macron har skrevet ut et nyvalg der resultatet kan bli at Frankrike for første gang får en statsminister fra ytre høyre. Samtidig ser det ut til at ytre høyre fortsatt kan holdes utenfor makten i Europaparlamentet.

Innelåste partiledere og borgerkrig i full offentlighet… Ingen ting avbryter en høyrebølge bedre enn invitasjoner til å stå sammen.

Om de forblir fragmentert, vil ikke høyrepopulistene få noen makt. Første sted å se om det endrer seg, er Frankrike.

Det er våpen som er veien til varig fred i Ukraina. Alt annet er å gå Putins ærend.

Born in the U.S.A. fyller 40 år, og står igjen som en kommersiell suksess av de sjeldne. Den er også et ektefølt forsøk på å fortelle den amerikanske historien.

Neste helg skal det velges nytt Europaparlament. Hvorfor er ikke norske medier opptatt av hvordan det vil kunne gå? Dette er et valg som har direkte betydning for hvilke lover og regler som kan bli gjeldene her til lands i årene som kommer.

Det er dessverre grunn til å tro at anerkjennelse nå vil gi et negativt resultat. Dermed må man spørre: hvorfor nå?

BREV nr. 27

Østerrike og Ungarn var to statsdannelser fra middelalderen som før første verdenskrig organiserte et europeisk mangfold i et dobbeltmonarki. Det levde imidlertid ikke opp til samtidens krav, og statsdannelsen brøt sammen i verdenskrigen.

BREV nr. 26

Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.

Det er viktigere enn noensinne at liberale amerikanske medier kultiverer kvalitetsjournalistikk med det formål å opplyse borgerne, fremfor wokebasert aktivisme.

Emmanuel Macron vil redde Europa. Kanskje er visjonen hans for ambisiøs, kanskje er han for fransk til å bli lyttet til. Noen må uansett brette opp ermene og stake ut en kurs for fremtiden.

Om det er én ting som kommer ut av EØS-utredningen, må det være at Norge har to alternativer: Beholde EØS-avtalen eller melde seg inn i EU.

At Danmark har greid å skape Europas mest verdifulle børsnoterte selskap kan indikere svaret.

Lytt til Macron med begeistring, men ikke ta ham (helt) på ordet.

BREV nr. 21
Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem. 

Eirik Løkke svarer Vivi Ringnes Berrefjord.

BREV nr. 19

Sveits har valgt sin egen vei overfor EU. Den tosidige tilknytning har vært strevsom, tatt tid og er ennå ikke stabil. Forholdet er snarere preget av motsetninger på flere felt.