Ytre høyre kan rykke inn i regjeringskontorene i Frankrike, men holdes utenfor makten i Europaparlamentet

Frankrikes president Emanuel Macron har skrevet ut et nyvalg der resultatet kan bli at Frankrike for første gang får en statsminister fra ytre høyre. Samtidig ser det ut til at ytre høyre fortsatt kan holdes utenfor makten i Europaparlamentet.

Mathilde Fasting

Publisert: 15. juni 2024

Så er årets viktigste valg i Europa over. 27 land, der 370 millioner europeere har stemmerett, har valgt et nytt parlament. Valgdeltakelsen var høyere enn på 20 år. Idet valgurnene var stengt i Europaparlamentsvalget, gikk Macron på talerstolen og opplyste om at han oppløste den franske nasjonalforsamlingen og skriver ut nyvalg 30. juni.

På forhånd har de fleste kommentarene handlet om den radikale høyresidens fremmarsj og om hvilke konsekvenser den vil få. At en konsekvens skulle bli nyvalg i Frankrike, var et sjokk. Rassemblement National (RN), Le Pens parti, fikk 31,37 prosent av stemmeneog flertallet i 96 av de 101 franske departementene, mens Macrons egen partigruppe, Besoin d’Europe, fikk 14,60 prosent. Emmanuel Macron hadde på forhånd sagt at EU-parlamentsvalget ikke bare var et nasjonalt valg. Forsiden av Le Figaro mandag 10. juni inneholdt kun et stort bilde av Emmanuel Macron og Jordan Bardella med overskriften «Le Choc», og hadde en lederartikkel som var helt tydelig: Nå har Macron sendt landet ut i det store uvisse – et farlig hopp inn i det ukjente.

Frankrikes representanter er nest største nasjonale gruppe i EU-parlamentet, med 81 av 720 seter. Landet får nå hele 30 representanter i ID-gruppen, og fem seter i ECR, de to høyrepopulistiske grupperingene. Det får bare seks seter i den gruppen som ble størst i EU-parlamentet, EPP (Group of the European People’s Party (Christian Democrats)), mens den liberale gruppen (Renew Europe) og sosialdemokratene/sosialistene (S&D) begge fikk 13 seter hver.

Kan få en ny form for «cohabitation»

Når Macron har skrevet ut nyvalg, der resultatet kan bli at Frankrike for første gang får en statsminister fra ytre høyre, er det forståelig at fransk presse tar i bruk krigstyper. En «cohabitation», eller parlamentarisk samboerskap, mellom Macron og Bardella vil være noe helt annet enn de tidligere «cohabitations» mellom franske sosialister og konservative (altså det at statsminister og president kommer fra ulike sider av politikken). En foreløpig prognose fra 10. juni viser at RN vil få mellom 235 og 265 seter, mens Macrons Ensemble vil få mellom 125 og 155 seter. Skulle dette bli resultatet, blir RN det største partiet, og Macron vil måtte peke på Jordan Bardella som statsminister.

EU-parlamentsvalgene blir ofte nasjonale, i den forstand at der man er misfornøyd med regjeringen i sitt eget land, stemmer man for opposisjonen eller på protestpartier.

Det har skjedd både i Frankrike og i Tyskland denne gangen, men også i Nederland, Belgia og Østerrike har velgerne stemt mot ytre høyre, og i Belgia ble det regjeringskrise. Melonis parti, det post-fascistiske partiet Fratelli d’Italia, har derimot fått støtte fra nesten 29 prosent av velgerne. Meloni tilhører ECR-gruppen i EU-parlamentet, mens Le Pens parti RN tilhører ID-gruppen og Alternative für Deutschland (AfD) ikke tilhører noen av dem og ble kastet ut av ID-gruppen fordi de ble for radikale. Dette betyr at tre av de store høyreradikale partiene i Europa ikke er medlem av de samme partigruppene. De er heller ikke enige seg imellom.

En fordel med kontinuitet i lederskapet

I Europaparlamentet ser det foreløpig ut til at Ursula von der Leyen fra den konservative EPP-partigruppen vil bli pekt på av flertallet av de 27 EU-landene som EU-kommisjonens leder, men hun er også avhengig av å få støtte i Europaparlamentet. Om hun får nok støtte fra gruppene hun i dag har ledet, EPP, Renew og S&D, er mer usikkert, selv om de tre har 403 plasser i parlamentet og dermed flertall. Må også von der Leyen ut i ukjent terreng, slik flere har spådd på forhånd, og snakke med EPPs Georgia Meloni?

I dagens Europa er en fordel å ha en kontinuitet i lederskapet. Derfor er det viktig at von der Leyen får fornyet tillit. Det er krig i Ukraina, og det neste viktige valget globalt er det amerikanske presidentvalget. Derfor vil Europa måtte være forberedt på å ta større ansvar for egen sikkerhet og forsvar. Dette er en særlig viktig sak for en rekke østeuropeiske velgere. Det vil bli vesentlig å fortsette det europeiske forsvarssamarbeidet i NATO og videreutvikle den arbeidsdelingen av en rekke oppgaver som for alvor startet da Russland angrep Ukraina.

Oppsummert kan dette bety at ytre høyre rykker inn i regjeringskontorene i Frankrike for aller første gang, mens uenigheter mellom ytre høyrepartiene i Europaparlamentet og flertallet til koalisjonen von der Leyen har ledet, kan bety at ytre høyre fremdeles vil være utenfor makten i Europaparlamentet.

Teksten er publisert i Altinget 13.6.2024.

Publisert: 13. juni 2024