Norge bør søke medlemskap i EU
EU representerer et stadig bredere, dypere og tettere samarbeid på områder Norge er interessert i.
Publisert: 13. mars 2024
I 2022 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal vurdere Norges erfaringer med EØS-avtalen og vurdere avtalene Storbritannia, Sveits og Canada har med EU som alternativer til EØS-avtalen. Utredningen kommer innen 1. april.
Vi har ikke lest konklusjonene, men vi håper at utredningen vil slå fast to ting:
- EØS-avtalen og Norges andre avtaler med EU er av stor betydning og viktighet for Norge.
- Andre avtaler med EU som ikke innebærer fullt medlemskap, er uaktuelle for Norge.
Hva et medlemskap vil innebære
Allerede for mer enn ti år siden slo forrige EØS-utredning fast at Norge er på innsiden av EU når det gjelder å følge de lover og regler EU-landene vedtar innenfor de områdene vi samarbeider på, men på utsiden når disse behandles politisk og stemmes over i EUs politiske institusjoner.
Dette er en større politisk utfordring for Norge i dag enn det var i 2012. EU representerer i dag et stadig bredere, dypere og tettere samarbeid på svært mange områder Norge er interessert i, også ut over EØS-avtalen.
Vi forventet ikke at den sittende regjeringen ville be utvalget utrede det mest opplagte alternativet til dagens EØS-avtale, nemlig medlemskap i EU. Og siden det ikke er gjort, mener vi at det opplagte neste skrittet er å gjøre akkurat det.
Vi trenger å få vite hva et medlemskap vil innebære.
Som en norsk byråkrat sa et par tiår tilbake: «Norge er medlem av EU. Vi vet det bare ikke selv!»
Nordisk dimensjon hvor Norge ikke deltar
Egentlig deltar Norge i mange av de programområdene EU-samarbeidet omfatter, og vi ønsker stadig å koble oss på nye områder, som helse, sikkerhet og beredskap.
Særlig innen forsvars- og sikkerhetspolitikken, hvor det politisk-strategiske samarbeidet mellom EU og Nato er styrket de senere årene, er dette viktig.
Etter at Finland og Sverige er blitt medlemmer av Nato og Danmark har gått bort fra sine reservasjoner overfor EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk, vil det antagelig bli utviklet en nordisk dimensjon i EU-Nato-samarbeidet hvor Norge og Island ikke deltar.
Samarbeidet EU-landene imellom er blitt stadig mer effektivt, men også mer demokratisk. I dag gjøres de fleste politiske vedtak i EU i fellesskap mellom medlemsstatenes regjeringer i Rådet for Den europeiske union og de direkte valgte representantene i Europaparlamentet.
Samtidig har den folkelige støtten til EU-samarbeidet økt i EU-landene. Høsten 2023 sa syv av ti EU-borgere i surveyen Eurobarometeret at EU er «et sted for stabilitet i en urolig verden», mens seks av ti var «optimistiske i forhold til EUs fremtid».
Demokratisk underskudd i vårt forhold til EU
Hverken EØS-avtalen eller noen av de øvrige avtalene Norge har med EU, gir norske politikere på nasjonalt eller lokalt nivå noen rett til medbestemmelse i EU, selv ikke på områder hvor EUs forordninger og direktiver gjelder for Norge.
Dette er et demokratisk underskudd i vårt forhold til EU som bare øker jo tettere og mer omfattende samarbeidet mellom EU-landene blir.
Vi mener at norsk medlemskap i EU er det eneste reelle alternativet til EØS-avtalen. Andre alternative tilknytningsformer til dagens avtaler vil gi et dårligere resultat for Norge økonomisk, politisk og kulturelt og svekke våre internasjonale relasjoner.
Innlegget er publisert i Aftenposten 11.3.2024.
Relatert
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.